Fortviiiila!....

[(Liten tass med tut ventes:)]

Huff, jeg blir så INNMARI sint!! hormonene eller hva det nå er flyger rundt i kroppen min å jeg griner å smeller om hverandre. I jobben må vi håndtere en del ufine kunder ¨, å jeg griner når jeg kommer hjem ...tar meg skikkelig nær av det..herregud. åsså har jeg jo ikke lunte lengre(den var KORT fra før:) ) Så eier jeg ikke tålmodighet... Begynner å bli sliten allerede..å jeg er liksom 6 uker!! Hva skjer? finnes det en pille for å roe dette ned med eller? Kan jo ikke være sånn her i mange måneder, jeg føler meg snart klar for innlegging vettu.. flere??

[lennie]

Det er noe med min mentale tilstand også... Vet ikke om kort lunte er det største problemet, men jeg er helt bortreist og flat i følelsene. Hvor er gamle meg blitt av? Ekkel. Får nesten tanker om å gjøre hva som helst for å bli meg selv igjen. Det har bare gått 6 uker for meg og...

 

Husker fra siste svangerskap at 1. trimester var tøft da også. Nesten ikke til å holde ut. Da ble det mye oppkast også. Blæ! Det har jeg enda ikke begynt med. Bank i bordet, for det kan enda komme.

[Gjest]

Kjenner meg igjen, gitt! Jeg er 9 uker. Har hatt en ut av meg selv opplevelse i mange uker. Det var sånn mannen lurte på om jeg kanskje kunne være gravid. Jeg reagerte på ingenting, gjorde alt komplisert og var helt ulik meg selv. Kjempesliten også. Det var ingen forbedring på flere dager, men de siste ukene hadde jeg en bedre dag i uken. MEN nå har jeg hatt 3 ganske gode dager på rad. Kjenner meg fortsatt sliten, kvalm og litt utenom meg selv, men jeg har mer overskudd og tåler mere lek og bråk av gutten vår. Så nå håper jeg det har snudd litt, og jeg kan begynne å glede meg over den lille som er på vei. Men vet jo at det går veldig opp og ned i svangerskapet, så jeg får nyte de gode dagene ;-)

 

Håper overskuddet og energien og gleden kommer etterhvert! Det er jo utrolig stort at det vokser et lite barn inne i oss, og at vi om ikke så lenge skal få kose med det!