Lei meg hele tiden....

[lille mirakelet]

Hei.

Jeg har en liten gullklump på 2 mnd nå. Hun er blid og fornöyd hele tiden, men jeg er nesten bare lei meg. Kan plutsellig begynne å gråte flere ganger om dagen. Vi bor i ulandet og det er ikke så mange jeg kan omgåes med (enda). Har fryktellig hjemmelengsel. Nå er jeg mest inne, ingen lyst til å gå enda en runde rundt i parken eller byen.

 

Jenta mi er akuratt for liten til de fleste aktiviteter og jeg er ikke så glad i å sitte dag inn og dag ut på kafe.

Og så er jeg så redd for at hun skal kjede seg (selv om jeg vet det bare er tull)

 

Resultatet blir at jeg er hjemme hver dag, koser og duller med tulla , spiser , spiser og spiser. Akuratt det blir man joikke noe mer glad av.

 

Er det noen som har det som meg? Tips til hyggelige ting man kan gjöre med de små nå?

 

Tror jeg også trengte å få dette ned på papir!

 

Klemmer

[Anne-B.]

Det er tungt å ha det slik. Prøv å gå ut, frisk luft kan hjelpe litt. Jeg satt mye inne etter at jeg fødte minste nå, og de gangene jeg gikk ut, følte jeg meg litt bedre. Er veldig lett å bare forbli inne, det vet jeg óg. Har du ingen nettverk du kan søke? Finne en åpen barnehage, eller en babysanggruppe, for eksempel? Hva med noe så enkelt som å sette inn en annonse et sted, et blad som henvender seg til småbarnsmødre? Det er sikkert noen i ditt nærmiljø som sitter med samme tanker som deg.

 

Det er bare 2 mnd siden du fødte, og det tar lenger tid før hormonene stabiliserer seg nogen lunde. Om du føler at dette ikke er noe som kommer til å gå over, så er det kanskje lurt å snakke med lege eller helsesøster om hvordan du føler deg. Fødselsdepresjon er vondt, det har jeg selv hatt da jeg fikk eldste. Prøv også å få i deg vitaminer, det kan ha litt og si for den psykiske formen.

[lille mirakelet]

Takk for fint svar.

Skal snöre på meg skoene og tömme tankene litt ute.

Noen ganger raser alt bare litt sammen for så å bli mye bedre senere.

Mannen min jobber også veeeeldig mye, så det kan blir hakket ensomt iblant.

 

Både kostholdet og treningen min er veldig bra, det blir det ekstra som man putter i seg som drar en ned litt. Får sette en strek på det fra nå.

 

Takk igjen!

[Ingenting Tingeling]

Sender deg herved en stooooor klem. Det er ofte det som hjelper når man er litt lei seg, selv om klemmen blir litt for virituell. Jeg skulle ønsket at du hadde noen virkelige mennesker rundt deg, da blir alt oftest litt lettere. Men siden du bor i utlandet og antageligvis ikke har bodd der så lenge, så hjelper det kanskje å lufte frustrasjonene sine her. For å komme seg over depresjonen er det nok viktig at du får gjort ting som er litt ok for deg. Kanskje et kveldskurs eller trening når anledningen byr seg. Da blir en ofte kjent med andre mennesker også, i tillegg til at en kommer seg litt unna hus og heim. Planlegg dagene dine på forhånd, slik at du ikke blir sittende inne for mye. Prøv å finne ut av om det finnes mor-barn-trening, barselgrupper etc. Det nytter dessverre så lite å trøstespise, det gjør alt bare verre.

Klem og lykke til!

[Anne-B.]

Så bra at du får trent! Jeg har begynt nå, minste mi er ett år snart. Jeg spiser bra mat i de faste måltidene, men det er vel kanskje det samme med meg, at det er alt det som kommer utenom som ikke er bra. Det går i perioder for min del. Man må bare bestemme seg på det punktet, tror jeg. Det føles godt å gå fra butikken uten å ha kjøpt noe usunt, så jeg bruker den følelsen som motivasjon for å la være.

 

For meg er det god terapi i håndarbeid. Jeg strikker og syr. Maler litt av og til. Har du prøvd noe sånt? Også synger jeg i kor, jeg begynte å dra på øvelser igjen da hun var 3 uker gammel. Det har vært kjedelig å gå hjemme dette året, men det var godt å ha noe fast jeg skulle gjøre, utenfor heimen. Samboeren min har skrevet på master hele året i tillegg, så han har vært mye borte han og.

 

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg forstod ikke selv at jeg hadde fødselsdepresjon etter at jeg fikk eldste. Nå trenger det selvfølgelig ikke være det du har, men det kan være godt å lufte tankene sine for noen. Det skulle jeg gjerne ha hatt i den tiden (hadde en annen samboer da). Nå har det vært godt å gråte ut litt til min nåværende samboer.

 

Håper det går bedre etter hvert! Klem fra meg.

[mamiladi]

Hei!! Jeg ville også sende deg en varm klem :-) Jeg bor også i utlandet akkurat nå med en sønn som har rundet 4 mnd. Våre 2 første måneder var preget av at gullet vårt måtte være på sykehus pga hjertefeil med påfølgende operasjon, så vi har bare hatt ham hjemme i 2 mnd.

 

Nå er jeg heldig og har andre norske her jeg bor, men jeg sitter nok for mye inne jeg også. Er også redd for at minsten skal kjede seg, selv om han får masse oppmerksomhet. Jeg skal snart begynne på babysvømming da :-) det kan du gjøre fra de er 3mnd. Men det er lurt å finne plass og melde deg på allerede nå siden babyene står i kø :-) Da blir du jo gjerne kjent med noen flere med småtasser også.

 

Ellers kombinerer jeg trening hjemme og underholding av lillemann :-) Det har vært bra trening, jeg har ihvertfall blitt helt utrolig støl.... Klarte nesten ikke å gå opp og ned trappa her om dagen :-P Du kan lage minnebok, med bilder av huset, byen, babyen og dere. Ta hånd og fotavtrykk osv. Lage postkort med babyen som motiv og sende hjem :-)

 

Jeg trenger nok noen tips jeg også! Håper det ordner seg :-) klemmer