Gå til innhold

hadde du blitt sjalu visst....??


Anbefalte innlegg

Skrevet

du hadde vært i dette tilfelle... jeg driver og trener.. sykler en 6-8 mil i uka, men har akkurat vært dårlig, og når jeg skulle begynne på igjen nå, så sliter jeg litt med og komme igang alene, vil gjerne ha noen og sykle med. har ei vennine, men vi har begge barn og mye annet og gjøre, så ikke så ofte vi får det til og klaffe... Men idag skrev jeg på facebokk at jeg trengte noen og sykle med, og da var det en gamel kompis som gjerne ville bli med(han trener også da) så jeg avtalte og sykle med han ikveld, spurte sambo om det var greit og det var, så lurte han på hvem jeg skulle sykle med, og når jeg sa det virket det som om han ble sjalu... Og det som er så rart er at han blir "aldri" sjalu, det har jeg kun oplevd en gang på fest når vi hadde vært sammen i 3 mnd. så han er ingen sjalu type... denne kompisen har han hørt om før, og det har aldri vært noe tvil om at dette bare er en gammel venn... han har ikke møtt han, men det er fordi jeg ikke har møtt han på shit lenge selv, bare skrivd litt med han på nettby, og vært sjåfør for han 1 gang liksom....

hadde du blitt sjalu visst typen skulle trene med en gammel venninne?

jeg mener, samboeren min har da masse jentevenner han har kontakt med, så burde ikke være så ille om jeg har kontakt med en guttvenn!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tror faktisk jeg hadde blitt litt sjalu , ja. Og jeg er ikke av den sjalu typen vanligvis.=)

Skrevet

Jeg hadde ikke blitt sjalu på det... Hadde derimot blitt sjalu hvis det var en eks av deg f.eks.

Skrevet

Hadde ikke blitt det minste sjalu.

Hvis det hadde ført til at treningen ble bedre for han hadde ingenting vært bedre enn det.

Skrevet

hehe.. Jo jeg hadde blitt sjalu på grunn av at samboern min har vært til sengs med ALLE venninnene sine.. hehe...

 

Han har ikke noe spess kontakt med dem for da vet han at jeg kan få lov til å være med "guttevennene" mine så mye jeg vil.. Samboern min er ekstremt sjalu.. Han blir bare sjalu og litt kje, men ikke noe mer..

 

Men jeg hadde jo trent med guttevennen min jeg uansett.. Hadde bare sagt at, "det er jo for deg jeg trener så jeg kan se litt ordentlig ut for deg" :)

 

 

Skrevet

Hadde det vært min mann som skulle trene tror jeg kanskje jeg hadde blitt litt sjalu, men det er mest fordi han ikke har noe særlig jentevenner utenom kolleger på jobb (og de har han ikke kontakt med på fritiden - de hadde jeg derimot ikke "fryktet" om han skulle finne på å trene med en av dem), så da hadde det vært veldig rart om det plutselig dukket opp ei som han plutselig skulle ha regelmessig kontakt med. Det blir liksom annerledes å treffe gutter her og der og på fest og sånn, enn å ha jevnlige avtaler selv om det selvsagt ikke betyr det samme som at man har grunn til å være sjalu om du skjønner. Sjalusi er ofte helt på trynet ulogisk mange ganger :o)

Skrevet

cherry coke

kan jeg bare spørre hvorofr du hadde blitt sjalu?

Skrevet

ja jeg hadde blitt sjalu... men jeg er ganske sjalu av meg da.

Skrevet

Helt ærlig; ja, jeg hadde blitt sjalu :-(

Skrevet

kan dere utdype litt mer hvorfor, dere som hadde blitt sjalu? bare så jeg kanskje skjønner, hehe...

syntes bare det er rart, for han blir ikke sjalu er nysgjerrig visst jeg skriver med en gutt på nettby. ikke det at han trenger det, vi har pc rett ved sidena v hverandre, så visst han vil se jan han jo bare gjøre det. man han har liskom aldri blitt sjalu for noe da, jeg er jo mer sjalu enn han... jeg liker ikke at han skriver med så mye jenter osv, men samtidig sier jeg ikke noe for jeg vet jo at dem ikke skriver noe galt, så jeg er mer sjalu enn jeg utgir meg for og være. men jeg lager ikke noe sjaludiskusjon om ting jeg menr jeg egentlig ikke har rett til og være sjalu for visst dere skjønner... han sa ikke noe på det nå assa, men han ble stille,mutt og rar...

 

ja jeg skal inrømme at dette er en jeg har vært sammen med.... EN uke.... får maaaaange år siden.... det var aldri noe seriøst, og det var jeg som gjorde det slutt, vi passet ikke sammen på noen måte, og iallfall ikke på det intime. og dette vet sambo.. han er den siste av mine ekser jeg ville rørt iallfall, hehe...

Skrevet

Nei, men jeg er ikke av den sjalu typen heller...

Skrevet

er vel bare en sånn innebygd følelse når den man er glad i skal tibringe tid alene sammen med en annen av det motsatte kjønn.

 

tror jo ikke på ordentlig at de skal gjøre noe dumt. er bare tanken på at de skal ha det gøy og le sammen osv. spesielt hvis det har vært følelser med i bildet før, selv om det bare varte en uke.

 

uansett tenker jeg også, at hvis han ble sjalu, så er det vel bare å droppe det? ikke verdt det liksom. er ikke alltid logisk hvorfor man blir sjalu. og man tror ikke alltid på ordenlig at det skal skje noe, men den ekkle følelsen i magen bare er der. og hvis man kan ungå det så er jo det det beste.

Skrevet

Jeg er ikke særlig sjalu av meg, men jeg hadde faktisk blitt sjalu ;-) og jeg stoler på mannen min.

 

Det er nok fordi du skal ut og svette sammen (i spandex) med et sprekt mannebein. Og kanskje han ville at du skulle spurt han først. Det finnes mange grunner.

Skrevet

men han dropper jo ikke alt jeg blir sjalu for liksom.. og ikke mener jeg han skal det heller.. jeg vet jeg blir litt sjalu for mye jeg ikke trenger og bli det for, og derfor sier jeg ikke noe heller...

jeg skal sykle..... ha hva galt for en gjort liksom.... og som sagt... kommer ikke til og gjøre noe galt heller, hehe....

Skrevet

hehe mariara... bare så det er sagt er ikke dette et sprekt mannebein, hehe.... åja.. jeg skal SVETTE, det er vel ikke noe og tende på, hehe...

 

å nei, han ville nok ikke at jeg skulle spurt han, han hadde ikke blitt med uansett... han har ME(kronisk utmattelsessyndrom) så han kan/orker ikke å trene!! ikke er han noe glad i og trene fra før han ble syk heller...

Skrevet

:-D okei, uff så leit for mannen din har ME! Kanskje han er sjalu fordi fyren i det hele tatt er i stand til å dele treningsøkta som du setter stor pris på sammen med deg. Jeg kjenner dere ikke så det blir bare gjetting :-) Du må nesten bare spørre ham.

Skrevet

hmm..kanskje derfor han blir sjalu d..fordi han har ME og ikke kan trene selv. Dette er sikkert et slags kompleks for han. Nå synes jeg plutselig ikke det var noe rart at han blir sjalu. Det at han ikke orker å trene er sikkert utrolig sårt for han..

Skrevet

Hei!

 

Ser du skriver at mannen din har ME og ikke likte trene før heller. Jeg har selv ME, var ikke superglad i å trene før.Men dt er noe med det når man ikke har muligheten en gang....kjæresten min trener endel ( i treningstudio med 3 arb.kamerater) men jeg hadde blitt sjalu om han hadde begynt trene med en gammel veninne ja....jeg var ikke så glad i å trene før sykdommen- og føler jo endel på det at jeg er syk- og ville da følt enda mer på at jeg ikke var i form til å være med å trene med han,. men at en annen dame kunne...

 

Nå skal det sies at jeg er ganske sjalu av meg...

 

Håper mannen din blir bedre....jeg skal selv på ME-kurs- dette LP kurset i Oslo om 2 uker....kunne det vere noe for mannen din??? www.aktivprosess.no........jeg håper det kan hjelpe til at jeg kan begynne å trene- iallefall gå turer sammen med kjæresten min.

Skrevet

Gutt+englejente+stedatter dette kurset snakket mamma om idag, hun skulle ta med noen broskyrer om det... så ja, det er kanskje noe for han..

 

åja, jeg skjønner hva dere mener, men det er like sårt for meg at han ikke kan være med på visse ting jeg gjerne vil ha han med på.. men vi er begge inne forstått med at det er dessverre slik ting er på nåverende tidpunkt, og noe vi ikke får gjort noe med... og han har jo ikke noe problem med at jeg trener... jeg mener at det viktigste må jo være at jeg trener og holder emg i form, samtidig som jeg har det årleit når jeg trener... er jo slik jeg tenker med han, at det viktigste at han har det bra,så visst han gjør noe uten meg, så er det greit så lenge det gir han noe:>)

Skrevet

Hei igjen :)

 

Ja han må absolutt hive seg med på dette kurset, jeg har snakket med hun som heter Live som driver desse kursene. De er jo 2 damer som selv har hatt ME. jeg håper og tror jeg iallefall skal bli bedre, om jeg ikke blir 100% frisk.

 

kjæresten min sier som deg at han forstår at jeg syns det er trist at jeg ikke får vert med han på alt som jeg gjerne ønsker- og jeg tror han jo på det...men alikevell tror jeg det er enda tøffere for oss som er syke...vi sliter med sykdommen..prøver å strekke oss ovenfor den andre part, må innse at vi ikke klarer å strekke til...og det blir nok enda mer forsterket når man ser at den andre part heller da får med seg en annen dame- eller mann da i ditt tilfelle.

 

Forstår jo deg og som bare ønsker noen å trene med...men ville nok anbefalt deg å heller lete litt mer å se om noen damer ville blitt med- om så bare for å være grei mot mannen din.

 

Tør ikke tenke på hvor lei meg jeg hadde blitt om kjæresten min hadde gjordt det, syns det er utrolig vondt å ikke kunne være med han på alt jeg ønsker.

Skrevet

jeg hadde blitt sjalu. men jeg blir fort sjalu da..... ( ikke sånn som begynner å gråte og krangle om det osv, prøver å holde det fo rmeg selv for jeg vet jeg har livlig fantasi på det området, men han merker det storsett på meg da:) eller gjetter seg til at hva jeg tenker i ulike situasjoner osv)...

 

men akkurat i det tilfellet så skulle jeg virkelig ha vist at det BARE er en gammel venninne som jeg kjenner godt hvis jeg skulle likt det.....

 

men jeg er rar på det området:)

Skrevet

nei, jeg hadde ikke blitt sjalu med midre typen min sa "å jeg gleder meg så ferlt til å sykle med lisa, hun er jo bare så koselig og så digg" eller noe i den duren. hadde han oppført seg som et normalt menneske så hadde jeg ikke reagert.

Skrevet

oppfører meg jo som et normalt menneske.) jeg vil bare ha selskap når jeg trener jeg, og jeg har bare late venniner dessvere, hehe...

han har ikke sagt noe mer, så jeg skal prøve, heller bare være flink til og gi ha oppmerksomhet, lage god mat, og gi han litt nærkontakt innimellom. så han ikke "glemmer" at det bare er han jeg vil ha:)

 

sier han rett ut etterpå at han ikke likte det, får jeg heller la være... men trur egentlig han bare er på det stedet jeg pleier og være... reagerer litt på det, men vet et det ikke er noe grunn til det, så derfor holder han kjeft, visst dere skjønner...

 

jeg trenger treniga, og dette er noe som betyr mye for meg, det er det enste annet jeg gjør om dagen enn og gå hjemme med min 8 uker gamle baby, og syke samboer, som nå siste uka omtrent bare har liggi i senga på soverommet... så jeg syntes faktisk jeg forjener det... er ikke i tvil om at dette er tungt for ahn, vi har snakket mye om hvordan vi begge har det rundt dette, og er veldig enige om hvordan ting er,,, det er noen tunge perioder, men vi kommer oss jo gjennom dem, med og gi og ta litt begge 2:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...