Jeg er så husredd.. Hater det.. Flere som sliter med det samme?

[Anonym bruker]

På dagen så går det jo greit. På kvelden er jeg lit smånervøs, men det går ganske greit, for har tv å sånt på.

 

Men når jeg slår av for å gå å legge meg, da trives jeg ikke lengere..

Utsetter leggetid til det lengste for å slippe..

 

Har akkurat flyttet til en ny leilighet nå, å sønnen min har fått eget rom for første gang. 1,5 år gammel. Det har gått kjempebra! Men jeg savner å ha han på rommet. Følte at det var tryggere da faktisk. Da lå det et annet menneske der også..

 

Jeg er mest redd for gjenferd å sånne overnaturlige ting.. Venter på å høre lyder, se skygger i lyset osv..

Men ei jeg snakka med som så sånne ting, sa at hvis man var veldig redd, så kunne man ikke se dem..

 

Dette er et gammelt hus, men ejg har jo ikke opplevd noe her da.. Men jeg er bare så husredd.. Alltid vært det.. Det beste var når vi bodde i 2. etasje.. Ikke vet jeg hvorfor, de kan jo finnes der å. Å tilslutt så trodde jeg det. For da begynte sønnen min å våkne hver kveld, til samme tid. Sto/satt i senga og pekte på samme sted opp mot taket. Å så sa han "der".. Han ville ikke roe seg. Å jeg har hørt at de ser lettere. Hadde noe sånt skjedd her så hadde jeg daua tror jeg..

 

Andre som også er husredde? Hva gjør dere?

[Anonym bruker]

Men hvorfor er du husredd? Jeg var husredd som barn, ga seg rundt 8-årsalderen(ble vel vant til å være alene).

 

Nå er jeg alene med mine to barn i et stort hus på landet. Det går helt fint, er bare om kveldene når jeg tar en røyk at jeg er redd for bjørn og sånt ute. hehe.

Men aldri redd for noe inne, selv om huset knirker og knaker i vinden.

[Anonym bruker]

Vet ikke hvorfor jeg er husredd.. Kan ikke huske å ha opplevd noe fælt heller..

[Anonym bruker]

Ja jeg vet åssen du har det. Jeg er ikke redd for overnaturlige ting men for menn i masker og sånne ekle ting man ser i skrekkfilmer. Jeg ser for meg at noen står i mørket og ser på meg etc. Jeg må ha babyen på rommet mitt når jeg er alene hjemme selv om hun vanligvis har eget rom. Er mannen hjemme er jeg ikke redd. Ofte får jeg ikke sove, bare ligger og stirrer på døren. Sjekker dører, skap, under sengen etc sikkert 100 ganger før jeg legger meg..

 

Jeg ser ikke skrekkfilmer men bare å se en film trailer eller et bilde er nok for at det skal feste seg hos meg og jeg blir redd..

 

er ikke alene men har en mann som jobber endel netter

[Anonym bruker]

Sånne ting liker ikke jeg heller. Men det overnaturlige har plutselig blitt værst for meg.

Før så bodde jeg også med en som jobbet en del netter, å det var så fælt. Grudde meg voldsomt. Når jeg ikke hadde barn, så kunne jeg sitte oppe hele natta, for å legge meg med han når han kom hjem..

Å så ble jeg alene.. Det gikk bra i 2. etasje, etter en stund. Men nå er det enda værre..

Jeg også vil bare hente gutten min å legge han på rommet mitt. Men siden jeg er alene, så kan jeg neste ikke gjøre det. Han har sitt rom nå.. Å han sover bedre virker det som.

 

Det med å sjekke under senga, skaper, sjekke at døra er låst hundre ganger.. Kjenner meg igjen..

 

Å det er så fælt å ha det sånn.. Det er vondt.. Fikk vondt inni meg når jeg leste at du også har det sånn..

 

HI

[Anonym bruker]

er selv kjempe husredd!!!!

 

hos oss har vi i tillegg ett eller to spøkelser sambo har sett en dame mange ganger! jeg har sett en mannskikkelse!

er så gla jeg har hund!

men det jg syntes er verst er vist eg har vært ute en kveld å kommer hjme å vet at jeg skal være alene hjemme visst jeg har barnevakt å sambo på jobb da hater jeg å komme hjem! øya mine drages mot vinduene! å jeg forventer å se en skikkelse!!!!

[Anonym bruker]

huff ikke noe godt det der. Jeg var redd når jeg gikk gravid, men ikke så mye nå (har blitt bedre når jeg nå føler jeg må passe babyen), jeg kan heller ikke se skumle filmer og åndenes makt å slike ting.

 

Og litt KJEFT til den over meg her. Trenger ikke å si alt når noen ber om råd!!!!!!!!

Er det ikke noen du kan snakke med da? (Tenker litt de som "ser" )

[Anonym bruker]

Det er det at jeg har snakket litt med hun dama.. Å det er vel kanskje etter det at jeg har blitt enda mer redd. Hun har fortalt div. ting. Men hun har også sagt at så lenge jeg er så redd for det, så kan jeg ikke se det. Men vet ikke om jeg tror på det da..

I tillegg fortalte hun hvordan hun har fått dem bort, å det var ved bare å snakke rolig og ordentlig med dem. Men ting ble liksom litt mer ekte når hun snakket sånn om åndene.

 

Å se på åndenes makt kan jeg også bare glemme.. Bytter kanal bare reklamen for det kommer.

 

Jeg var også mye bedre når sønnen min ble født, følte også at jeg nå hadde noen å passe på, men da lå han på mitt rom. Men det ble værre igjen når han nå fikk eget rom..

 

Men jeg er veldig flink til å passe på så jeg ikke viser sønnen min at jeg er redd asså.. Vil jo ikke at han skal få den frykten..

 

Takk for svar=)

[Anonym bruker]

BEKLAGER AT jeg skremte!!! sorry!!!!!

 

mente det ikke!!! men for å si det sånn er såååååååååååå gla jeg har hund i huset! er så utrolig mye støtte! da vet eg i hvertfall at er jeg uten mennesker i hus har jeg i hvertfall hunden i hus!!!!

 

men føler meg vell aldri trygg når han begynner å bjeffe! å jeg ser verken ingen ute eller inne! ork! men men det er så sjeldent at jeg er kjempe gla for det!!!

[Anonym bruker]

Gjenferd, de døde og "skikkelser" kan vel ikke skade noen? Jeg for min del er mye mer engstelig for at en innbruddstyv, kjeltring, voldsmann el.l skal komme seg inn i huset mitt. Men jeg bor på landet og har da vel rifle...

[Anonym bruker]

Nettopp.. Derfor jeg ikke skjønner hvorfor jeg skal være så redd for dem.. Det har vel med det at man er redd for å føle seg iakttatt.. Å at det er noe annet i huset. Men er redd for å se stygge "masker", døde mennesker som i den 6. sansen f. eks. Det er vel det at når man faktisk ikke har sett dem før, så vet man jo ikke hva man ser, HVIS man skulle se..

 

Jeg er ikke så redd for innbrudstyver egentlig.. Rart..

[♥Love is in the aiR♥]

Jepp!

Kan være veldig husredd når sambo er ute på jobb... Og selvfølgelig er det om kvelden/natten. Nå ligger snuppa inne med meg, så det går bedre enn når jeg var helt alene. Men jeg må innrømme at jeg gruer meg til hun skal på eget rom!!! Liker ikke tanken på å måtte stå opp om natten når det er helt mørkt i alle rom... Også lager det dumme hodet sine egne tanker om hva som kommer til å vises om jeg f.eks åpner døren=( Helt tragisk, for jeg bor i 4 etg, og jeg vet jo hva som er i alle rom, men sånn blir det bare...

[Anonym bruker]

Jeg trodde det bare var jeg som tenkte slik!

 

Jeg er også husredd!!

Når jeg slukker lyset venter jeg bare på at jeg skal se noe jeg også.... når jeg har lagt meg under dynen tør jeg nesten ikke se meg rundt om i rommet......

Når sambo er på jakt har jeg alltid på lys etter jeg har lagt meg om kvelden, både på soverommet og i gangen.

 

Jeg er nesten verre nå enn jeg var før, da bodde vi i en leilighet, med mange rundt oss, hørte jeg en lyd da visste jeg at det bare var naboen....

Nå har vi bygd hus, sentralt, men likevel litt for seg selv, nå har vi 3 etg,og jeg synes det er mye skumlere, hører jeg en lyd er det ikke naboen over lengre, men noe annet......

 

Heldigvis harvi hund.

Jeg prøver å ta meg sammen, må være voksen nå som jeg har blitt mamma, vil at dattra mi skal føle seg trygg.

 

Men det er vondt å være redd.

jeg vet akkurat hvordan du har det, jeg kjenner meg veldig igjen.

[Anonym bruker]

huff, jeg har det også sånn...har så livlig fantasi at det har blitt et handikap. Skikkelig slitsomt å ha det slik..jeg er også mye alene om natten...

[Anonym bruker]

Jeg er også husredd, nå bor vi i leilighet og det føles litt tryggere, siden det stort sett er noen rundt. Men jeg er livredd for mørket, det vil si å være ute når det er mørkt. Er redd når jeg må gå 10 m fra bil til døra... huff og opp trappene løper jeg for harde livet!

 

Jeg ser ikke grøssere eller ådenes makt.

 

Er vel redd det meste men det å bli sett på uten å vite er grøss, å bli voldtatt/ tatt og bortført. Holdt som gissel. Osv er det jeg frykter mest. Mange netter jeg må krype godt inntil samboer.

 

Huff, jeg har begrenset mye aktivitet pga dette. Har blitt verre og verre oppover årene. Eks: Tør ikke å gå tur eller evt trene når mørket har kommet, må da på treningsstudio i tlfelle.

 

Er livredd skog dag og natt.

 

Ikke noe morsomt nei....

[Anonym bruker]

jaaaa. jeg sliter med det selv. er helt utrolig hvor redd man kan være. ikke redd spøkelser osv, men at folk skal stå å titte inn i vinduene (vanskelig da jeg bor i 2. etasje, men jeg ser det for meg) får rare tanker i hue for å si det sånn...er skikkelig mørkredd. jeg kan ikke se på skrekkfilmer, ser jeg et lite glimt av noe på tv så ser jeg for meg det når jeg legger meg. kan ligge å tenke på hva som kan skje om natta, hva skjer hvis det kommer en mann inn osv..er helt ekstremt. heldigvis har jeg bikkje, men blir livredd hvis hun hører noe og jeg ikke ser hva det er..skikkelig ekkelt å ha det sånn. kan ikke huske å ha opplevd noe heller som lite.det værste jeg veit er at folk (menn) følger etter meg. er skikkelig plagsomt til tider dette altså.

[FuckFace]

Ja, jeg er også husredd!!

Ikke i alle hus, ikke der jeg bor nå, men har vært masse tidligere. Var også mye redd når jeg var liten, husker jeg. Da bodde vi i et gammelt hus. Har aldri sett noen, da, så det er ikke derfor. Men var jo endel lyder og lys og sånn... grøss...

Er egentlig redd for det man egentlig ikke skal se........

 

Og JODA, ,spøkelser kan gjøre masse, de!! De kan gjøre en syk, flytte på ting, gjøre dyrene syke osv... Har dere ikke sett Åndenes Makt????????????

 

Er vel faktisk blitt redd for innbruddstyver osv. de siste årene også, men det tror jeg rett og slett er litt media sin feil. Det har vært så mye drap og elendighet de siste årene... Tenkte ikke på sånt før.

Men nå har jeg barn som må beskyttes, så her skalkes alle luker før jeg går til sengs! Balltreet står klart ved sengen, så stakkars fyr som skulle være så syndig å bryte seg inn hos meg..... øøøh.. :-S

[Anonym bruker]

Dere er jo en gjeng med pysete kjerringer jo.

[FuckFace]

Det er du og, anonyme pøbel!