Kan dere som har hatt SA se litt hit? Er så lei:(

[Helnøtt med spire:)]

Huff, begynte med litt brunliog utflod på fredag (vert i helga, men kjempe lite og ikke hele tiden) I dag kom det litt mer blod. Ikke mye, men det kom litt. Friskt rødt blod, kan minne litt om slik mensen kan se ut men er ikke minimalt lite i forhold til menstrasjon. (beklger detaljer) Så hjerte banketyt fint på torsdag. Var hos lege i dag og han sa at det var ikke grunn til alvorlig bekymring foreløpig. Har ikke hatt vondt noe eller har vondt nå. Er så livenede redd. Legen sjekket å sa at han så litt blod i kjeden, men kunne ikke si hvor det kom fra. Fikk også henvisning til ul ettersom lille i magen hadde litt lite fostervann.

 

Ååå, jeg er helt fra meg:( Livredd for å miste. Jeg vil ikke:( Er litt over 7 uker på vei, så er jo ikke langt men vist dette si jeg var 3 uker på vei.

 

Kan dette gå bra? Klarer ikke tro det, men håper og håper. Huff, er rettog slett kjempe tirst å lei hele tiden.

[ventos]

Hei!

Er ingen ekspert, men det er klart det kan gå bra. Kjenner flere som har hatt mye småblødninger de første ukene av sv.skapet, og det er nok ganske normalt. opplevde selv 3 sa etter hverandre, og de startet med litt brunt blod, men så satt det skikkelig igang dagen etter med MASSE friskt blod..

Krysser fingre for deg, for vet at du ikke har det veldig bra nå:-(

Men....hold motet oppe!

 

Mvh

[Granny Weatherwax]

Det går vel veldig ofte bra hvis du har sett et bankende hjerte i uke 7, men så klart, det er jo en grunn til at det ikke er "sikkert" før det har gått 12 uker. Jeg mistet selv i uke 8, begynte med brunlig utflod som tok seg opp og ble friskt og rødt, fortsatte sånn i en uke, så mistet jeg. Jeg hadde hatt lite symptomer hele tiden, begynte såvidt å bli kvalm, med samtidig med blødningen mistet jeg alle symptomer.

Håper det går bra med deg. Hvis det er en trøst, kan jeg jo si at jeg tok det ganske tungt da jeg mistet, men trøstet meg med at det sannsynligvis var noe galt med fosteret, og da er det bedre å miste tidlig enn å miste sent i svangerskapet eller etter fødselen. Jeg ble dessuten gravid igjen etter 3 mnd og har nå verdens herligste jente på 1 år (som jeg ikke hadde hatt hadde jeg ikke mistet) Tenker ikke på SAen lenger.

[solei]

Har blødd med mine to siste barn og de fant ikkje ut hvor blodet kom fra...sannsynligvis små rifter.Dette skjedde når eg var på jobb som hjelpepleier og med en gang eg trente.

Hadde små blødninger gjennom hele svangerskapene fra omtrent rundt uke 6.

Hadde en sp abort mellom disse...men det var ingen tvil.Blødde brunt om morningen som økte til ferskt blod utover dagen og neste morgen kom det en rar vevlignende klump ut...veldig lett å se at det var abort.

Tror ikkje det er noen fare med deg! Skjedde i uke 6.

[RødRev]

Hei kjære deg!!

Jeg vet akkurat hvordan du føler deg. Jeg mistet min første baby i åttende uke. I begynnelsen av det andre svangerskapet fikk jeg også blødning, og det så helt likt ut som da SA begynte. Men denne gangen gikk det bra!! Så det er helt klart grunn til å være optimistisk i ditt tilfelle! Det eneste du kan gjøre er å vente og se dessverre.. (eller be hvis du tror på Gud). For din egen del kan det hjelpe å snakke om det du føler på, enten med barnefar eller nære venner, din mor eller noe sånt. Etter at jeg mistet første gangen, sørget jeg for å ha noen rundt meg ved andre svangerskapet. Det hjalp veldig. Lykke til!

[bee*]

er selv oppi dette her og etter det du kan fortelle høres det ikke ut som du har mista.. veit hvordan du har det!!

stå på.. bare prøv å ta det med ro og tenk lykkelige tanker.. eg veit det ikke er lett

[Gjest]

Jeg hadde det slik gjennom hele første del av sv.skapet mitt jeg.....

Ukentlig. Var livredd, og antagelig endte hele greia med depresjon.

 

Jeg hadde ofte friskt blod både i trusa og på papiret. Var ofte inne på sjekk, akutt på sykehuset også. Men de fant aldri en grunn til det. Altså, de kunne ofte se blodet i skjeden, men ikke finne en grunn til at det var der. Det kunne tenkes at det var blodkar el som hadde sprukket. (Det er jo veldig mye ekstra blod i området mens en er gravid i tillegg til at ting vokser)

 

Jeg var også plaget med smerter. Både menssmerter bare i en sterkere skala og sterke smerter i ene eggstokken.

 

Sjekket legen deg for infeksjon? Det kan i mange tilfeller være årsaken!

 

Jeg klarte ikke å tenke på annet enn at jeg var gravid og blødde. At det betydde alt for meg i hele verden å beholde og at ingenting ville være god nok grunn til å leve for om det gjekk galt.

Anbefaler deg å prøve å unngå å komme i samme leien som meg. Prøv å få tankene over på noe annet, gjør noe du synest er kjekt og som kan distrahere deg. Det er bare du som vet hva det kan være....

Ikke tenk at "dette går galt til slutt". Tenk heller at "dette ordner seg". Du har sikkert bare det samme som bla meg hadde. Selv om en svært sjelden hører om det fra andre. Jeg nektet å tro at det fantes andre det hadde gått bra meg, siden jeg aldri hadde hørt om det. Bare hørt om de som endte med SA/MA.

 

Jeg har ei herlig datter som snart fyller et år etter et "slikt" svangerskap. Så det går nok bra for deg også!! (";)

[* 5 om dagen *]

hei.jeg har tenkt på deg i helgen, og lurt på hvordan det går med deg :-)

 

Ta det helt med ro nå, ikke stress eller styr med andre ting.

Men om det er en sa på vei, er det ikke stort du kan gjøre med det.

Enda så har du vel ikke begynt på en sa, da hadde vel legen sagt noe til deg ?

 

får håpe at dette går bra.*Krysser fingrene*

 

jeg har selv hatt sa i uke 10, i jan 05.