ADHD gutten min på 11 år flytter fra oss.

[Joikaboll@]

Han flytter til pappan sin, som er mot diagnosen og dens oppfølging.

Gruer for hvordan dette vil gå, men håper selvsagt på det beste.

 

Jeg har jobbet 2 år mot skolen/kommunen og systemet og nå som ejg endelig hadde klart å få alt tilrettelagt flytter han.

 

Ja, dere aner en noe selvsentrert og frustrert mor.

[Anonym bruker]

Hvorfor flytter han da? Er det gutten som vil selv? Og far kanskje?

 

Forstår frustrasjonen din. Har kjent på det samme når min har "truet" med å flytte til faren sin. Føler liksom at da vil alt vi har jobbet med bli "ødelagt". Faren hans er også ikke helt enig i diagnosen, og har derfor aldri fulgt opp medisineringen når ungen har vært der.

 

Nå har heldigvis min gutt sluttet å bruke det å flytte som trussel, fordi faren hans reagerte så ekstremt voldsomt på noe gutten gjorde der. Heldigvis, vil nå jeg si.

 

Selvsentrert vil jeg ikke si du er. Da er det i tilfelle på vegne av din sønn:)

[Anonym bruker]

Hva er tankene til far da?

 

[Anonym bruker]

Det er veldig godt mulig at faren skjønner litt mer når han må ha alt ansvaret selv. Jeg så en helt annen oppfatning den gangen eksen her tok over halvparten av ansvaret, og måtte plutselig hjelpe til med lekser og stille opp på et helt annet plan. Han begynte å spørre mer etter råd fra erfarne folk, og ga medisinen som han skulle før skoletid (når han ikke glemte det,da...)

 

Jeg vil trøste deg litt og si at det er ikke sikkert dette der varer så lenge. Har erfaringen med at et barn flyttet av egen fri vilje, men kom tilbake veldig spak etter 10 mnd, da det ikke avr så greit å bo hos pappa likevel. Men da var hun 14 år.

[Joikaboll@]

Takk for trøstende ord, men det blei brått forandring i planene. Har hatt innlegg på skravle ang dette.