Har jeg overreagert? min samboer lot barna gå alene til

[Anonym bruker]

Mens jeg var på jobb lot min samboer jentene gå alene til en jente litt lengre ned i nabolaget her som er 9 år og min eldste har lekt med henne en gang og foreldrene har jeg aldri møtt

Mi eldste er 6 1/2 og hu andre er 3 1/2 jeg syns det at storesøster fikk for stort et ansvar når hun da hadde med seg henne

Jeg føler jeg kan stole på den eldste men ikke den andre,uff nei jeg vet ikke jeg .

Jeg er vel heller livredd for å slippe taket men jeg er så usikker

hva syns dere egentlig?

[Anonym bruker]

Det kommer jo litt an på hvordan dere bor da. Er det inne i et byggefelt, hvor det ikke er mye trafikk, og 30 sone, eller måtte de gå langs en større vei for å komme dit? Inne på et byggefelt hadde jeg syntes at det var helt greit, men ikke langs en større vei.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri latt de gå om jeg ikke var sikker på at de helt sikkert kunne talke alt. Jeg synes 6 år er litt lite til å passe på en 3åring .... Synes du har helt rett jeg. Tror jeg hadde blitt veldig sint ja....

[Anonym bruker]

jeg hadde vel reagert som du, en på 6.5 år skal ikke ha ansvar for yngre barn, de har nokk med seg selv.

At den eldste gikk alene er vel forsovidt ok, kommer litt an på nabolaget/trafikk/osv. Men hadde foretrekt å hvist litt om den andre jenta da, kanskje hun kunne kommet til dere å lekt istede.

[Anonym bruker]

HI her det er byggefelt her men det er enkelte som kjører som svin her

og vi bor inærheten av et smalt uoversiktligt kryss og bilene har ikke en sjangse til å se ungene når de går der,

jeg skal si min smboer fikk kjeft ja og det er derfor også at jeg spør dere for jeg fikk dårlig samvittighet etterpå .

Han tar for lett på ting og igår sa han herregud gjorde det noe da du er jo helt hysterisk og at jeg burde skjerpe meg

 

[Anonym bruker]

Jeg synes generelt barn blir veldig overbeskyttet i dag. Da vi var 6-7 år gamle gikk vi alene både til skolen og til venner, ofte med småsøsken med. Foreldrene våre lærte oss hvordan vi skulle forholde oss til vei, biler og trafikk, i stedenfor å overkontrollere og følge oss overalt.

Jeg synes det er overbeskyttelse ute og går på mange områder i dag.

Flere eksempler: Når vi kom fra skolen, var vi ofte hjemme alene en time eller to, fra vi var syv år gamle. Gikk ofte alene fra huset også, hvis mor og far måtte tidligere på jobb enn oss. Vi hadde en vekkerklokke som ringte når det var tid for å gå. Vi smurte matpakken vår selv allerede i første klasse. I dag blir dette sett på som skrekk og gru, men jeg tør å påstå at vi ble selvstendige individer av det.

[Anonym bruker]

På den annen side var det vel noe sånt som 50 barn som døde i trafikken årlig, på den tiden vi vokste opp - mens nå er det bare noen få. Ok, husker ikke helt tallene men hørte det på radio nylig og det var noe slikt ja. Og med tanke på at biler kjører fortere idag og at trafikken er MANGE doblet i forhold til da vi vokste opp, så synes hvertfall jeg at vi skal passe litt bedre på barna våre.

[Anonym bruker]

Joa, men det finnes en mellomting. Og et byggefelt bør være et greit sted å begynne opplæringen.

[Anonym bruker]

.....

[Anonym bruker]

Jeg er også av den oppfatning at mange er vel overbeskyttende overfor barna sine.. Det går jo ann å lære dem hvordan de skal oppføre seg i trafikken!? Nå er ikke jeg så innmari gammel - så trafikkbildet har ikke forandret seg så mye siden jeg var lita. Jeg har "bestandig" reist aleine til vennene mine fra jeg var ganske lita. Og da hadde jeg jo lært av mamma og pappa åssen jeg skulle oppføre meg i trafikken.. Og det var ikke sjelden jeg hadde lillebror som er to år yngre enn meg med på slep Men så gikk/syklet vi det lille stykket til skolen (1,8km) hele året gjennom - nå blir barna kjørt, det er jo så farlig med trafikken. At det er sykkelsti hele veien og ingen kryssing av hovedvei har ingen betydning - for det kan være pedofile i skogen ol. Forstå det den som kan...