De blir ikke så tette i alder...

[Gjest]

Vi prøver på nummer to, men h*n lar vente på seg. Sist gikk det så greit, men nå er vi i 5. pp...håpet om å få dem med 2,5-3 års mellomrom svinner. Forhåpentligvis blir det ikke mer enn 3, men det er dette jeg er litt skuffet over.

 

Hører så ofte hvor fint det er å ha søsken litt tett, at de leker med hverandre osv, men hva med oss som ikke får det til da? Dere som har mer avstand mellom dem (3 år ++), hvordan har det vært for dere? (Trenger tydeligvis litt support her nå...)

[Little.miss.sunshine&Adrian]

Hei:-)

Jeg har en gutt på 10 og ei jente på 6. De leker kjempegodt sammen! Samtidig er det så langt i mellom at det ikke er noe problem å få dem til å forstå at storebror får lov til ting fordi han er så stor, eller lillesøster trenger hjelp eller følge fordi hun for eks ikke har lært ting enda.Dessuten har man en glimrende sjanse til å ha litt alenetid med den ene ved å dra på kino som passer alderen. De trenger å ha oss for seg selv en gang i blant også. En ting til som er positivt er at de har forskjellige vennekretser, da har de også litt alenetid, noe som jeg tror blir greit når de blir større? Du skulle sett storbror når han nå fikk lillesøster på skolen, så stolt:-) Må nok passe på henne litt;-) Tror ikke aldersforskjellen betyr så veldig mye, men det at de får søsken, det er fint!! Lykke til:-)

[Gjest]

Hjertelig takk for godt svar! Det gjør godt å høre!

[Anja83]

Jeg har ei jente på 7 år, og har nå prøvd i halvannet år å få en til. Jeg vet at mange sier at det mest ideelle er å få barna ganske tett, men jeg tror nå det er fordeler og ulemper med det meste her i verden.

 

For min del har det ikke passet å få en til før hun var 6 år, og det av mange årsaker. I begynnelsen synes jeg dette var litt leit, men er nå overbevist om at barna vil få mye glede av hverandre uansett. Mesteparten av livet sitt er man jo faktisk voksen, og da spiller det ingen rolle om det er 5 eller 10 år imellom. Jeg ser også at måten datteren min gleder seg til å bli storesøster på, er litt annerledes enn om hun hadde vært 2 år. Tror hun kommer til å synes det blir veldig stas.

 

Vil nå gjerne trekke frem en annen fordel også ved å vente litt før man får nummer to. Det må jo bli mindre slitsomt for foreldrene på den måten. :-) Nå er datteren min så stor og selvstendig på mange måter at jeg tror jeg vil ha mer overskudd til en ny runde med bleier og amming. :-)

 

Så mitt råd er å ikke la deg stresse av akkurat det! Barna dine kommer helt sikkert til å få mye glede av hverandre uansett! Men håper jo selvfølgelig du blir gravid fort som fy da. :-)

[Gjest]

Ja, jeg kan skrive under på at jeg har vært veldig mye sliten, spesielt første året, det er vel egentlig derfor jeg/vi ikke startet før. Det å ha mer overskudd ser jeg som en fordel, helt klart.

 

Dere har noen gode poenger, skal prøve å fokusere på det som er positivt med det. Takk!

[LBK1]

Endelig fant jeg noen som er i samme situasjon som meg!

 

Jeg er vel den "eneste" mammaen i sønnens avdeling i barnehagen som ikke har klart å bli gravid eller født lillesøsken til sønnen min.... jeg følre at jeg svikter sønnen min som ikke gir ham et lillesøsken han kan ha glede av nå. vet han ville bli verdens beste storebror, han er så snill og omtenksom med hunden vår og med oss. "alle" rundt meg planlegger avstanden mellom barna sine og klarer å produsere barn når de har planlagt det! hvorfor klarer ikke vi det? :-( buhu!

 

Alt handler liksom om at vi skal være flinke jenter og time barna når det passer oss! F.eks skal vi som har tatt utdannelse bli ferdig med den, jobbe noen år, og så kan vi få et barn, og så skal vi jobbe litt, og så få nr to, og så videre. jeg synes veldig mange jeg kjenner har fått barna tett. tre år er liksom lenge i mellom! Faktisk er det flere søskenpar på sønnen vår sin avdeling (3-6 år) i barnehagen!!

 

Men, som flere skriver her, det er ikke alle som klarer å time barna - og dessuten - jeg skjønner ikke at folk velger å få ungene med kanskje bare ett år i mellom. OK, man blir fortere ferdig med småbarnsperioden, men fy søren som en må jobbe og orke og slite i den perioden, med to tette barn...

 

jeg har vel egentlig lyst på to "enebarn" fordi jeg da kan kose meg masse med ungene! da har jeg god/bedre tid til hver enkelt. og det der med at de har sånn glede av hverandre mens de er barn, det er nå så forskjellig! Dessuten er det nok bedre med søsken med stor aldersforskjell enn ingen søsken...

 

selv har jeg to yngre søstre, med tre og seks års forskjell til meg, og jeg har nå like godt forhold til begge - uavhengig av aldersforskjellen! dessuten var det kjekt å være seks år eldre enn den ene - jeg kunne leke litt mamma for henne og øve meg... og så var det stas med at jeg kunne passe på dem når vi var barn.

 

vi må tenke sånn!

[Sommerfulgen]

Vi også ønsket 2-2,5 år mellom våre barn, men brukte 3 år på nr 2 og hadde 6 sa`er og 1 exu, så nå er vi i grunnen bare overlykkelige over å skulle få en til. Spiller ingen rolle om det blir 4 år og 9 mnd i mellom. De blir søsken uansett )

 

Lykke til !