Litt redd for å frike ut..

[Anonym bruker]

Har hatt et fint svangerskap så langt, men nå begynner jeg å bli redd for at jeg skal frike ut i siste delen.

 

Jeg er fem og en halv mnd på vei, magen har kommet og jeg er mer synlig gravid enn tidligere. Jeg er ubekvem med tanken på at jeg skal vokse og vokse, ser for meg at hele magen skal sprekke til slutt.

 

Jeg engster meg mest av alt for fødselsen. At jeg ikke skal takle smertene, og at jeg skal bli ev av de veldig få som faktisk dør i barsel.

 

Jeg er også red for tiden med nyfødt baby. Blir jeg en god mor? Tenk hvis jeg gjør noe feil slik at det preger babyen for alltid.

 

Alle snakker om svangerskapet som en så lykkelig tid, men for meg er det så mye engstelse. Flere som har det som meg?

[fumlis og skrikerungene]

Jeg har vært gravid to ganger, og i begge svangerskapene var det mer engstelse enn glede desverre.

 

Begge gangene var jeg livredd for å miste barnet. Klarte ikke å tro på at babye kom til å overleve før jeg hadde babyen i armene.. Da ble det et stort sjokk for meg at det hadde gått bra!!

 

I første svangerskap var jeg livredd for å føde lenge, men ble mindre og mindre redd jo lenger ut i svangerskapet jeg kom. (Med andremann var det stikk motsatt.

 

Jeg klarte ikke å glede meg over min gravide kropp. Jeg var vel det mange kaller fint gravid. Vokste ikke andre steder enn magen.. Men allikevel følte jeg meg fæl!! Fra første svangerskap har jeg ingen bilder av min gravide mage. Og det er så kjipt i dag!! Med andremann var jeg veldig obs på å ta bilder, for det er gøy å ha i ettertid.

 

Jeg var i tillegg veldig deprimert i begge svangerskapene. Ville egentlig bare være i fred.

 

Jeg tror det du sliter med er veldig vanlig. Det kommer helt sikkert til å gå bra skal du se:-)

Mine fødsler gikk veldig bra, men tror nok at hvis jeg noen gang skal ha barn igjen, kommer jeg til å være like redd!!!

 

Lykke til med resten av svangerskapet!

[Laybik]

Det er helt normalt å tenke som du gjør. Tror de aller fleste bekymrer seg i større eller mindre grad for om man blir en god mor. Du blir helt sikkert en god mor, ellers hadde du ikke bekymret deg!

 

Magen din er laget for å ha en baby inni seg, den kommer IKKE til å sprekke. Kanskje du får noen strekkmerker, men de er bare utenpå fordi huden utvider seg, ingenting farlig med det, bare unødvendig.

 

Hvis er redd for at du ikke skal takle fødselssmertene, så kan du jo velge å få epiduralbedøvelse, det tar veldig mye av smertene. Hvis du har skikkelig fødselsangst kan du dessuten velge å få keisersnitt.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til videre i svangerskapet ditt, og håper du blir litt mer beroliget etter hvert. Anbefaler deg å ta en prat med jordmor/legen om tankene dine, de er vant til bekymrede gravide:-)

[PilleMille]

 

Svangerskapet er ikke nødvendigvis en lykkelig tid for alle selv om barnet er både ønsket og planlagt. Det er heller ikke lykkelig hele tiden. Det er egentlig ganske urealistisk å forvente at en skal gå rundt på en rosa fluffy sky og være lykkelig hele tiden. Det er vel bare media som har lurt oss til å tro. Klart en er engstelig for hva som skal skje! En står som førstegangsfødende foran en omveltning i livet som er større enn noe en har opplevd tidligere. Og det en ikke kjenner frykter en.

Det ER skummelt å miste kontroll over kroppen sin, der den vokser og det kommer melk i puppene helt uten at en kan gjøre noe.

Men det går over! Du vet hva som skjer med kroppen din, og du vet sånn ca når det er over. Tenk hvor skremmende det hadde vert om du

ikke ante hva som foregikk?

Etter fødselen og eventuell amming er overstått, er kroppen din egen igjenn, og jeg syns at strekkmerkene er en fin påminnelse på at den lille jenta som ligger på gulvet og pludrer faktisk har vokst inne i magen min. For det er så rart å tenke på, hvor kom dette menneske fra? Da er strekkmerkene et lite håndfast bevis, for det er vanskelig å tro at et helt menneske har fått plass inne i min mage og en glemmer så fort hvordan det var!

 

Jeg ville ikke tenke så mye på fødselen når jeg var gravid. Det var for stort og skremmende. Men jo nærmere jeg kom, jo mer klar ble jeg. Og etterhvert ble jeg tilogmed utolmodig og ville bare ha ut den der J... ungen så jeg kunne ta på meg sokkene uten å stønne igjenn. Det er bra vi har så god tid til å forberede oss på!

Eskimoene har et uttrykk; "Når du er så sliten at du tror du ikke orker å gå et skritt lenger, har du gått halvparten av hva du klarer"

Med andre ord, du er sterkere enn du tror!

Og så om du ikke skulle takle smertene, vet du hva? Det er helt lov! Vi er så heldige at vi lever i en tid der vi har mulighet for smertelindring, epidural og lystgass og alt! Det er der for å bukes om en har behov for det! Jordmødrene har sett det meste, de har masse erfaring og hjelper deg gjennom når du ikke vet hvordan du skal komme deg videre. De gjør jo dette hver eneste dag.

 

Jeg tror det å være forelder ofte er synonymt med bekymringer. Vil jeg bli en god mor? Hvorfor vil babyen ikke slutte å gråte? Hvilken grøt skal jeg velge? Vil barnet mitt få venner? Vil h*n bli et godt menneske? Hva gjør jeg om de andre barna mobber barnet mitt? Hva gjør jeg om barnet mitt mobber andre barn? Hvordan kan jeg hjelpe når barnet mitt får kjærlighetssorg? Flytter hjemmefra? Vil det noensinne flytte ut? Vil h*n få en jobb h*n trives med som er ok betalt? En må vel bare ta en dag om gangen, og ta med oss alle gleder og sorger underveis som de kommer, da en ikke kan gardere seg mot alt.

Det var et bra poeng fra en av de andre her, det at du engster deg viser at du bryr deg, og det er en lovende begynnelse og viser at du allerede tenker på hva som er det beste for barnet ditt.

 

Så du er allerede en god mor

 

Lykke til i tiden som kommer!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar fra dere alle, det fikk meg til å føle meg litt mer normal

 

Jeg gleder meg jo så mye til å bli mamma, men redselen for alt som skjer og skal skje er lammende til tider nå når det nærmer seg.

 

Jeg vet jo at det stort sett går bra med alle som føder, men det er liksom så mye farligere når det er JEG som skal føde

 

Jeg skal forsøke å tenke positivt, og det hjelper masse å høre at slike tanker er normale i svangerskapet.

 

Tuse takk

 

HI