_Mona_ Skrevet 24. august 2008 #1 Skrevet 24. august 2008 Jeg sliter med å finne en bra måte å forklare på.... Hun vet han har vært på sykehus, vi var der på besøk. Han døde dagen etterpå..... Hvordan forklare at han ikke er hos bestemor mere,? Har lest at det ikke er så lurt å forklare med at han var syk også døde, for da kan de bli redde for å bli syke selv.... Hun har alt spurt hvor bestefar er...Vi var på besøk hos bestemor.... VANSKELIG!!! :/
vi blir 5, 25 sept :) <3 Skrevet 24. august 2008 #2 Skrevet 24. august 2008 englene hentet han...sitter på skyene å ser ned på oss
Silvia Skrevet 24. august 2008 #3 Skrevet 24. august 2008 Det er nok best å fortelle det som det er. Fortell at det er naturlig at gamle folk dør. Og understrek at det er lenge til hun blir gammel.
Mamma´n til A og F Skrevet 24. august 2008 #4 Skrevet 24. august 2008 Lillesøster og Mimmi Kari Grossmann; Kari Grossmann (Illustratør) Omtale:Lillesøster og mamma skal gå til gravstedet for å stelle grava til Mimmi. De snakker om hvordan det var da Mimmi levde, og om døden. Mamma forklarer at alle må dø en gang, og at Mimmi døde fordi hun var blitt gammel og sliten Denne boken er veldig fin og ærlig!
_Mona_ Skrevet 24. august 2008 Forfatter #5 Skrevet 24. august 2008 Men han var ikke gammel.........53 år.... Men hun ser kanskje på han som gammel fordet? Vist jeg bruker det da, da kommer hun vell kanskje til å tro at de andre besteforeldrene også skal dø?? De skal ikke det, det er bare i 50 årene alle sammen.... Han bestefaren som døde, døde av kreft.
fox`y Skrevet 24. august 2008 #6 Skrevet 24. august 2008 Jeg og 3 åringen min var nett i begravelse til ekstrabestefaren hans. Jeg sa d som d var jeg.(han var ikke gammel da,44 år) Han spurte masse spm som jeg svarte på. Min gutt har vært i begravelse før han da. Han hvet at når man dør er mann ikke lenger hær å at de er i himmeln, han la oxo en rose på kista da den ble senket og så hade. han er veldig opptatt av at vi må vanne på gravene oxo. han har vært med å vannet en del på kirkegåren om sommeren. Men barn er forsjellig dær,du må nesten avgjøre hvor moden jenta de er for alderen,men jeg ville sagt d som d er. D er lettere å forstå d da tror jeg.
Gjest Skrevet 24. august 2008 #7 Skrevet 24. august 2008 Jo, men de skal da det? Alle sammen? Du også. Jeg måtte fortelle min gutt på (da straks) fire år at hans oldemor døde. Han husker henne godt, husker at vi besøkte henne på sykehuset. Jeg sa det som det var. Hun var veldig, veldig syk og da kan man dø og det gjorde hun. Sa at hun hadde det vondt og at hun har det fint nå, selv om det er trist at vi ikke kan være med henne mer. Hadde jeg vert kristen hadde jeg sagt hun var i himmelen og lenkte med Jesus. Hva tror du skjer HI? Si det som det er.
Silvia Skrevet 24. august 2008 #8 Skrevet 24. august 2008 Hun ser nok på ham som gammel ja. Men du må gjerne også forklare hva kreft er. Jeg er glad for at mamma alltid var ærlig med meg når det gjaldt sånne ting. Tror barn sjelden tar skade av å få vite sannheten. Døden er en del av livet (eller i hvert fall slutten på det) og dermed noe naturlig som man ikke skal skåne barn for. Det er nå min mening.
Mamma´n til A og F Skrevet 24. august 2008 #9 Skrevet 24. august 2008 Boken jeg nevner forteller om døden generellt på en fin måte. Du må prøve å være ærlig, men presisere at dere andre i familien er friske og planlegger å leve lenge. Min datter ble veldig opptatt av døden i 4 års alderen. Hadde tusen spørsmål. Om kista, hvordan det var under jorda, hvor kroppen ble av etc. Jeg har valgt å snakke om det på en naturlig måte. Jeg sier hva jeg tror skjer, men at ingen vet hvordan døden er. Trist å høre om tapet av bestefaren til 3 åringen din.
1 blå, 1 rosa & 1 Engel Skrevet 24. august 2008 #10 Skrevet 24. august 2008 Ene oldemora til lillegutt døde rett før han fylte 3 år, hun hadde og kreft. Vi hadde ham med på sykehuset, og forklarte ham om hva som feilet henne, på en litt enklere måte, tok ikke med alle detaljene da. Vi sa bl.a at hun var så syk at legene ikke kunne reparere henne, og at hun fikk det mye bedre når hun ble død, og fikk bli begravet. Og så sa vi at hun kom til himmelen da, og at hun nok storkoser seg der oppe, for der slipper hun å være syk. :-) Vi hadde han også med i begravelsen, forberedte ham jo litt på at folk kom til å være veldig lei seg, å gråte og sånn. Og at det var helt greit å være lei seg når folk dør. Vi sa også ifra i barnehagen hans, sånn at hvis han ville snakke om det der, så viste de hva han mente, og kunne svare ham på det han lurte på. Det er nå 8 mnd siden hun døde, og enda hender det han lurer på om hun enda er oppi himmelen og koser seg. :-)
_Mona_ Skrevet 24. august 2008 Forfatter #11 Skrevet 24. august 2008 Tusen takk for svar! Jeg ble litt klokere. Har alltid tenkt jeg skal være ærlig om ting... Det jeg er redd for er vell at hun skal bli lei seg...... Skal jo være bekymringsfritt å være barn.. Men jeg får finne en bra sammensetning av ord og bare hoppe i det......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå