spørrerunde for sykepleiere :

[vitrehei]

Hvor jobber du? (type jobb). Hva går arbeidsoppgavene dine på? og hva er negativt og positivt?

Er det lenge siden du utdannet deg som sykepleier? Hvordan greide du deg de 3 årene utdannelsen varer?

[Piken på landet]

Akkurat nå er jeg i permisjon, men jobbet før det som nattevakt på sykehjem. På natt er det ikke lagt opp til så mye arbeidsoppgaver, så det foruten om noen legginger, var det å ta klokker og andre ting som oppstod.

 

Negativt- blir slitsomt i lengden å gå natt, og ihvertfall når en er gravid. Er heller ikke de store faglige utfordringene på et sykehjem. Profesjonsmessig ensomt- alltid alene sykepleier, ingen å konferere med når noe oppstår. Minimal bemanning på natt, og fryktelig sårbart viss noe akutt skjer.

 

Positivt- Det som er positivt med å jobbe natt, er at du som regel ikke har det voldsomme tidspresset. Du har som regel lite arbeidsoppgaver og kan ta deg tid til den gode samtalen. Kan også ha det litt sosialt på jobb for det blir faktisk tid til å prate med kollegaer utenom kun lunsjpause. Der jeg har vært nattevakt nå var vi bare to, så det var ikke så stas, men tidligere var jeg en plass der vi var 6 på vakt, der trivdes jeg kjempegodt. Slipper også alt det tunge stellet.

 

Jeg ble ferdig utdannet i 04, og angrer allerede på yrkesvalget mitt. Kommer nok ikke til å jobbe som sykepleier når jeg er ferdig med permisjonenen. Da må de ha gjort noe drastisk med lønnen. Eller så må det ha dukket opp en jobb som kun er dagtid, men de vokser ikke på trær. For å jobbe helger og høytider når en har små barn er pyton.

 

De tre årene studiet varte surfet jeg lett igjennom. Syns det blir stillt for lite krav til sykepleiestudentene, særlig i praksis. Ble ganske overrasket over hvilke folk de lot bli sykepleiere altså. Masse rart klientel...

 

 

 

 

[Gjest]

Jobber på kirurgisk sengepost. Arbeidsoppgaver? Hvor skal jeg begynne.... medisiner og smertestillende, antibiotika, væsker, observasjoner, sårstell, venefloner, mye papirarbeid, pårørende samtaler, samtale med hjemme sykepleien og sykehjem, stell og pleie, være snill og søt og gi omsorg til de som trenger det, og mye mye mer.

 

Det er variert arbeid som aldri er kjedelig, det er positivt. Det som er negativt er at jeg alltid går rundt med dårlig samvittighet fordi tiden ikke strekker til og at folk ikke får den hjelpen og omsorgen de fortjener til enhver tid. Man får mye ansvar for svært syke pasienter og det kan føles tungt til tider. Å være sykepleier er ikke så fantastisk givende som jeg hadde trodd det skulle være. Jeg føler konstant at jeg ikke strekker til.

 

Ellers har jeg jobbet som sykepleier i 4 år og klarte meg fint i studietiden

[Nurse80]

Utdannet i 2003. Fullførte med toppkarakterer:-)

Jeg er nå 100 % ufør. :-( Men tviler på at det har sammenheng med yrkesvalg.

[vitrehei]

intr å høre. noen flere også som vil "bidra" litt med hva de gjør og hvordan de opplever det?

 

 

 

hilsen meg som ønsker å bli sykepleier en dag

[Gjest]

Ferdig utdannet sykepleier i 2003. Studietiden gikk veldig bra, gikk ut med gode karakterer og ingenting studielån.

 

Jobber på akuttmottak, er nå i permisjon. Kjekk og utfordrende arbeidsplass. Vet aldri hva som møter deg når du kommer på jobb, og det liker jeg:

 

Liker ikke å jobbe turnus:( Derfor har jeg lyst å videreutdanne meg så jeg kan slippe det i framtiden.. Enten helsesøster eller noe innenfor hms..

Også den dårlige lønna da..hehe

 

[mammaen til 2 goinger♥]

Ferdig utdannet i 2003. Har jobbet litt forskjellige plasser, men etter forrige permisjon begynte jeg å jobbe natt på sykehjem. Er nå sykemeldt resten av svangerskapet pga bekkenløsning.

 

Som en over skriver er jeg enig i at yrket ikke er så givende som jeg hadde trodd. Det består i tidspress og dårlig samvittighet for min del. I tilegg er ikke lønnen noe å skryte av, selv om jeg har fått full ansienitet.

 

Så jeg skal bruke min neste permisjon til å finne ut hva jeg vil. Tror desverre ikke jeg vender tilbake til yrke som sykepleier......

[meg tjohei]

jeg har begynnt på mitt andre år på sykepleiestudie og jeg blir litt trist når jeg hører dere sier det ikke er så givende som dere håpet...

 

jeg synes også at skolen krever veldig mye og jeg føler et stort press!

men synes det jo er bra. datteren min er to år, og det gjør det ekstra tungt til tider, men føler allikevel det hjelper og ha barn når jeg studerer. tar det mer alvorlig, og jeg kommer meg på skolen hver dag da jeg allikevel må følge henne til bhg.

 

jeg gruer meg og til turnusarbeid og tidspress, men håper jeg vil like det selv om.

dere som mener det ikke er giende nok, håper jeg slutter på dagen, det må da gå utover pasientene om dere ikke finner det givende....

[mammaen til 2 goinger♥]

Humpeloffen:

Det går overhodet ikke utover pasientene at jeg ikke syntes jobben min er givende! Når jeg er på jobb er jeg der for pasientene. Hovedproblemet er tidspress, du får aldri gjort det du skal. Ofte går jeg hjem fra jobb med dårlig samvittighet for jeg ikke har hatt nok tid til den enkelte pasient!

 

Mulig du vil få deg en aha opplevelse når du skal ut i yrke......

[Gjest]

viss jeg er en av de du refererer til som du håper slutter som sykepleier så har du ikke lest eller forstått innlegget mitt riktig viss du svarer meg på den måten.

 

Jeg sier at det er mye å gjøre og det er ikke alltid man føler at man strekker til. Et eksempel er om jeg har en pasient som er kritisk syk og trenger fullt tilsyn. Viss en annen pasient da ringer på klokka og gråter og sier han er redd, da føles det lite tilfredstillende å ikke ha mulighet til å sitte ned og prate og lytte. Selvsagt er jeg nødt til å prioritere min kritisk syke pasient, men det er klart at jeg føler at jeg ikke strekker til fordi en annen pasient har det vanskelig og jeg ikke kan gi den hjelpen jeg synes han fortjener. Slike episoder har jeg hver uke. Og jeg skal si deg at det er BRA at man bryr seg

 

Tenk deg om. Dette var utrolig korttenkt av deg å skrive

[Gjest]

Jeg jobber innen psykiatrien. Har gjort det siden grunnutdanningen. Det var siste praksissted, og jeg ble der :-) Jobbet der nå i snart ti år, og tok videreutdanningen innen psykisk helsevern etter ca. 2-3 år.

 

Jobben er veldig variert! Alt fra å hjelpe til med det helt basale som dusj, søvn, mat ol. Så jobber vi med å aktivisere og finne interesseområder. Kartlegger økonomi, nettverk, tidligere sykdom, familie, venner. Hjelper til med tilvenning mot jobb, det å bo alene, følger opp ute til eksterne behandlere. Er mye ute på turer. Angsttrening. Samtalegrupper. Matlaging.Støtte og grensesetting. Mange solskinnshistorier og noen ganger må vi akseptere at folk ikke blir så mye bedre og hjelper da med å finne et trygt og bra sted med oppfølging i boligen.

 

Positive er at det er så variert. Og interessant å møte så mange mennesker og bli kjent over relativt lang tid. (3mnd - 1 år) Mye latter og humor. Todelt turnus i psykiatrien, dvs. ingen nattvakter.

 

Negative er at det til tider er ganske intenst. Kan være utaggeringer. Mye følelser "i lufta", og vi personalet har mye veiledning for å ikke ta med oss jobben hjem, samt få til en felles strategi til behandlingen. Noen ganger lengter jeg etter å få jobbe mer tekninsk og praktisk.

 

Synes selve utdanningen var ok, men ikke strålende. Praksis var vel det jeg lærte mest av, tror jeg. Men det kommer veldig an på deg selv, og hva du vil gjøre ut av skolen. Det vanskligste for meg var å få skrevet hovedoppgaven det siste året.Synes det var vanskelig å organisere tanker og teori til den ryddig og bra oppgave. Men det gikk det og, til slutt :-)

 

Ellers synes jeg sykepleieyrket er fantastisk! Og man kan bli og gjøre utrolig mye innen det. Feks. nå skal jeg søke jobb på føde/barsel og en undervisningsjobb ved seksuell opplyning for ungdom. Spennende!

 

Lykke til med valget.

[Gjest]

Du humpeloffen får deg gjerne en liten vekker når du er ferdig utdannet..

Arbeidslivet er ikke det samme som å være student. Da har man allverdens med tid å bruke på hver pasient, man har ikke noe overordnet ansvar for pasientene o.s.v.. Mange som har en Florence Nightingale -forestilling om sykepleieryrket, men det er nok ikke helt sånn det er i praksis nei. For all del, jeg liker yrket mitt jeg! Men hadde jeg valgt det samme igjen? Neppe tror jeg.. Men det betyr IKKE at pasientene mine lider av den grunn. Barnslig utsagn..

[Salmonella - tobarnsmamma]

Jeg jobber på en medisinsk sengepost. Det er det mye negativt med. Det er alt for lav grunnbemanning i forhold til pleietyngden, så når vi har det antall pasienter vi har sengeplasser til har vi det travelt, og når vi har korridorpasienter (og det skjer ca anna hver dag), har vi det sinnsykt travelt. Mye tung pleie som gjør det til en fysisk tung arbeidsplass. Psykisk er det også tøft, å føle at man ikke har tid til å gjøre en god jobb. Du vet at hvis du tar deg tid til en pasient, går det ut over x antall andre.

Generelt er lønna dårlig i forhold til at de fleste av oss har studielån, og tilleggene for å jobbe kveld/natt og helg er latterlig lave, og står overhode ikke i forhold til den ulempe det er å gå turnus.

I tillegg er det (i allefall på det sykehuset jeg jobber) svært vanskelig å få 100% stilling. Jeg har vært sykepleier i 4 år, og har prøvd å få 100% fast stilling siden da, men har foreløpig bare greid å få 75% fast. Men likevel forventes det at man skal gå ekstravakter på meget kort varsel, fordi avdelinga trenger det.

Det positive er samholdet med kollegaene. Det er også faglig spennende å jobbe på medisinsk avdeling.

Men synes ikke at ulempene veies opp av det positive. Ville derfor ikke valgt sykepleieryrket igjen.

Utdanninga var overhode ikke vanskelig. Ble på ingen måte stilt for mye krav. som student i praksis, fikk man gå mye å dille, og så ikke hvor tøft det er å jobbe under det enorme tidspresset man opplever som ferdig spl. Lærerne på skola hadde lite kontakt med virkeligheta, og mye undervisning var helt urealistisk, i forhold til hvor lite man egentlig har tid til.

[hit og dit]

Eg jobber ikkje som sjukepleiar, men har starta på eit anna studie, for eg likte ikkje jobben. Likte godt å ha gruppeansvaret på sjukehuset, stelle sår, praktiske sjukepleieroppgaver og legevisitt, organisere heimreise etc. Men eg hata å stelle og eg hata å mate. Eg gjorde det, og eg gjorde det bra, men eg likte ikkje den delen av jobben.

Eg var ferdig utdanna i 2003, og hadde svært gode karakterar og skussmål frå praksis.

 

[Lykke X 4]

Jobber ikke nå. Har jobbet på barneavdeling. Hadde mange forskjellige arbeidsoppgaver. Var sykepleier for barn fra 0-18 år. Medisinske, kirurgiske, syke nyfødte, premature og poliklinikkarbeid. Vi hadde mottakelsesfunksjon også, og rullerte på å være leder for hele teamet og ha visitt.

Positivt: Fikk en meget bred erfaring. Svært lærerikt. Meningsfylt.

Negativt: Turnusarbeid.

 

Ferdig utdannet for 3 år siden. Tok utdannelsen som alenemor, det gikk greit. Flott utdanning. Og vårt kull fikk gode resultater

[kokosyklus]

Unsett hvilken avdeling mn jobber på er det for det meste gnske like rutiner/oppgver med midisiner, mat, stell, lederfunsjon, pårørendesamtler, kommunesamtaler etc.

Forskjelen er hvilke diagnoser/pasientghrupper man vil jobbe med og om man vil ha sårstell i kirurgi.

 

Var ferdig utdannet i 04. Har brukt tid på å fnne noe jeg trives med. Har jobbet på ortopedisk avdeling, medisinsk overvåkning og deretter dialyse. Det siste trives jeg med. Hadde jeg ikke fått den jobben hadde jeg tatt hva som helst annet utenom sykepleie.

 

Jeg har dag og kveld i turnusen min. Ikke noe natt. Jobbehelg er fredag keld og lørdag morgen. Hjemmevakt på søndag med utrykning ved akutt behov for dilyse, som regel på intensiv etc.

 

Jeg HATET tredelt turnus og var ofte sur før jeg skule på jobb. Samme hvor sur jeg var , ble jeg blid igjen når jeg fikk hilst på pasientene mine. Detbetyr vel at midt i den elendigheten jeg følte, synes jeg jobben min r givende:)

Nå stortrives jeg, men gruer meg til jobbing i jula. Det er negativt, men man kan jo velge å jobbe med noe annet evt. Volvat, helsesøster etc

 

Ellers kan jeg sgnere de over her som mener at yrket ikke er glamorøst og at man vil ut av det å ort som mulig. Jeg hadde skrevet det samme som de dersom jeg hadde jobbet på sengepost. Aldri mer skal jeg tilbake til en sengepost:)

 

For å dele noe positivt med deg, HI, så har jeg ei venninne som EEELSKER å jobbe på sengepost. Hun burde egentlig gjort noe annet for helsen sin skyld, men nekter å gi opp.

Som sykepleier kan man gjøre så utrolig mye forskjellig at trives man ikke med det ene kan det hende man bør bytte og se om man trives med noe annet. Bruk litt tid på å finne noe du trives med. Selv om det innebærer å bytte jobb ofte.

 

Sitter her med nytt tastatur, må trykke hardere på knappene enn jeg er vant til. Derfor mangler noen bokstver i teksten:)

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

Jeg jobber som nattsykepleier på en sykehjemsavd. Men har ansvaret for alle avd på natt, dvs i tillegg til min egen avd, en demensavd og leiligheter i tilknytning til senteret. Jeg jobber sammen med to hjelpepl på natt.

 

Arb oppg går ut på å ta ut av oppvaskmask, og dekke frokostbord x 2, sette på kaffe til dagvaktene, litt forefallende arbeid, snuing av div pas, evt gi medisiner/lindrende beh om noen skulle ha behov for det. Evt innleggelser i sykehus om nødvendig. Om morgenen er det noen som skal ha dulco stikkpiller, og i helgene må jeg stelle 2 pasienter pga lav bemanning.

 

Ikke spennende jobb i det hele tatt, mange kjedelige rutiner!!

men jobber med kjempekjekke folk og vi koser oss sammen på natt med strikketøyet vårt, filmer osv. Jobber 60% natt og får da endel fri, derfor jeg valgte denne jobben slik at jeg får friperioder. Jobber 9 netter på 4 uker. Lønna er på 345000 i året + tillegg da.

 

Ble ferdig utdannet i fjor, dvs har jobbet siden sommeren i fjor. Men går snart ut i permisjon pga småtasser i vente. Om jeg kommer tilbake etterhvert er jeg usikker på, da jeg ofte føler meg trøtt og uopplagt ( nok mye pga graviditeten, så vi får se)

 

Skolen var ganske krevende til tider. Var en stund alenemor, og dette i tillegg til praksis tæret ganske hardt på meg. Vanvittig mye oppgaveskriving osv i tillegg til praksis. Var på nippet til å gi opp 2 ganger, men klarte det! Og var vanvittig stolt av meg selv da jeg endelig var ferdig! Alle klarer det om de vil:o)

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

Må bare legge til at jeg ikke synes at det var selve skolen som var så krevende, men det å skulle følge opp barna mine i tillegg, og å kunne legge meg med god samvittighet. Syntes at tiden aldri strakk til.

[AnLin *j07* med januargutt.]

Hei!

Jeg blei utdannet i -99 og surfet vel igjennom studet.. Syntes det var mye kjedelige teori og praksisen var helt grei.. Da det kom til hovedoppgaven var jeg ganske lei skole egentlig, men stod likevel. Har jobbet både på sykehus og bo- og behandlingssenter.

 

Elsker pasientene og alle de praktiske prosedyrene, men tidspresset, turnus og løpinga hit og tid hatet jeg! Var bare stress og jag hver eneste dag.. Var ikke få dager jeg kollapset og gråt og gruet meg til neste dag!

 

Nå sitter jeg i en prosjektleder stilling i kommunen og koooser meg med dagarbeid og god tid! Savner pasient-kontakt og faglig oppdatering, men det forsvinner i alle de andre godene jeg har nå..

Skulle nok ikke blitt sykepleier, jeg..men uten den utdannelsen hadde jeg nok ikke fått denne jobben, så det blei bra til slutt.. mange muligheter..

[-Lane-]

Jeg jobber i hjemmetjenesten og trives veldig godt med det. Du er selvstendig, farter mye og har mange oppgaver å bryne deg på. Man får også en liten "pause" mellom hver pasient når man forflytter seg og tid til å tenke litt på hva man gjør. Det sies at man enten trives- eller mistrives i hjemmetjeneste. Ikke noe mellomting. Jeg har jobbet i institusjon også, men savnet gammeljobben så mye at jeg søkte meg tilbake igjen.

 

Det negative er (som alle andre plasser i helsevesenet) at det er dårlig økonomi, innsparinger og lite folk. Hjemmetjenesten er for folk som ØNSKER å være hjemme, men oftere og oftere ser jeg folk som IKKE ønsker det, men som ikke får plass på sykehjem og derfor ikke har noe valg. Det er ikke bestandig like kjekt å gå fra folk som er redde, fortvila, forvirra osv. men slik er det overalt i sykepleien.

 

Jeg var ferdig i 2004 og sykepleien var ingen problem å komme igjennom. Det gikk knirkefritt.

[Emilie-04 og Tobias-06]

Ble ferdig som sykepleier i '99, gikk på skolen i Danmark hvor det er ca 4år, siste år med lønn. Jobbet på akutt mottak, lungemedisinsk, hjemmesykepleien og sykehjem. Synes sykehuset var spennende, men masse stress og alltid dårlig tid, mens eldre-omsorgen hadde roligere tempo, men gav meg lite faglig...Lønna er ikke mye å skryte av og jeg hatet å jobbe turnus etter jeg fikk barn, juleaften, 17 mai, påske, helger, kvelder...

Så jeg synes nesten jeg var "heldig" som måtte omskolere med til helsesekretær pga dårlig rygg og hjerterytme-forstyrrelse. Nå får jeg enda mindre lønn, MEN kan være sammen med mannen min og barna mine på ettermiddagen, kvelden, helger og høytider !!

Lykke til med valget ditt, mener ikke å være negativ, men min drøm ble fort ødelagt av dårlig bemanning og konstant overbelegg, ikke helt det vi lærte om på sykepleieskolen nei....