Har dere døpt/skal dere døpe barna deres?

[Gjest]

Og hvorfor/hvorfor ikke?

 

Mannen min er katolikk, og han og ex'n hans døpte sønnen sin (min stesønn) katolsk.

 

Jeg er ikke kristen. Ikke er jeg døpt, og ikke er jeg medlem av statskirken. Og jeg fikk mitt "ønske" da vi giftet oss, nemlig en borgerlig vielse, siden jeg ikke føler meg komfortabel i en kirke. Så jeg har sagt at det er i orden for meg å døpe barnet vårt katolsk, siden dette er veldig viktig for mannen min. Men da er det så klart han som må følge opp dette.

 

Men jeg stiller litt spørsmålstegn ved hvorfor det er så viktig for han. Han går aldri i kirken, har ikke fulgt opp noe når det gjelder sin egen sønn (min stesønn). Han (mannen min) bærer et kors rundt halsen og gjør korsets tegn i visse situasjoner, men utenom det er han akkurat som meg. Så det virker som det er mest for tradisjonen sin skyld. Han vil liksom holde litt på det katolske i familien.

 

Jeg stiller også spørsmålstegn ved de som døper barna sine og gifter seg i "norske" kirker når de ikke har noe spesielt forhold til kristendommen eller ikke praktiserer det på noen som helst måte. Da ser jeg ikke helt hvorfor man gjør det. Er ikke poenget når man døper barna sine at man på en måte skal oppdra dem i den kristne tro da?

 

Hvorfor skal/har dere døpt barna deres?

 

Det skal sies at min svigerfar, altså min manns far som også er katolikk også stiller det samme spørsmålet som meg. Hvorfor skal mannen min absolutt døpe barna sine katolsk når han selv ikke er personlig kristen?

 

Dere får ha meg unnskyldt hvis jeg fornærmer noen eller sier noe som ikke stemmer, for jeg har ingen kunnskaper om dette her. Jeg stiller bare spørsmål.

[Fire småtroll]

Jeg har døpt de tre første, og kommer til å døpe denne nr fire også... Det er flere grunner til det, og tradisjon er en del av det, må bare innrømme det. Både foreldrene til mannen min, min mamma og mine besteforeldre er kristne, selv om de ikke løper i kirken til stadighet tror de på gud. Det ville ikke vært noen godt for dem at barnabarna/oldebarna ikke var døpt..

 

Jeg er ikke persomlig kristen, men ser ikke noe galt i å døpe ungene mine selv om jeg ikke er troende selv. De oppdras etter typiske norske (og dermed kristne) verdier, med nestekjærlighet og alt det der ;-)

 

Vi har både barnebibel og noen andre kristne barnebøker vi har fått av fadderne og både 4 og 7 åringen tror at gud finnes og at Jesus passer på oss. Synes det er fint jeg, hva de velger å tro på når de blir eldre og skal velge om de skal konfirmeres får bli opp til dem, men det lille grunnlaget jeg gir dem, det lille de lærer av meg og ikke minst fra besteforeldrene om kristne verdier og tradisjoner kan i mine øyne aldri bli feil. De lærer samtidig litt om verdiene det norske samfunnet er bygget på...

 

Så jeg skjønner mannen din jeg, han vil bringe videre til barna en religiøs tradisjon som har vært i hans familie i flere generasjoner, selv om han ikke er personlig kristen selv, er den en del av hans historie og familietradisjon, og han vil videreføre den.

[mamarama og lille banan]

vi skal ikke døpe. jeg selv er døpt og konfirmert, men ikke av "egen fri vilje". jeg fikk (så klart) ikke velge å bli døpt, og jeg ble nærmest presset til å konfirmere meg. pappaen er ikke døpt eller kristen. jeg regner meg ikke som kristen, men har ikke meldt meg ut av statskirka. er nemlig usikker på om jeg vil gifte meg i kirka, jeg føler det blir feil i forhold til (mangel på) tro, samtidig som det er et vakkert og høytidelig lokale. men det er dumt at det er det eneste som holder meg i statskirka. dåp blir noe annet enn bryllup - siden det er et sakrament, og en nærmest står og lyver om at en skal oppdra barnet i den kristne tro. for oss blir det i hvert fall å lyve...det er en vakker seremoni, men det blir ikke riktig for oss. men vi skal feire at lillegutt har kommet til verden med familieselskap og taler. vi velger å ikke kjøre en human-etisk navnefest, for ingen av oss er medlemmer der, og da synes jeg ikke det heller blir riktig. det blir en feiring i privat regi, og det tror jeg blir det beste for oss