Mangel på gode venner

[Veslaa]

Hva gjør man når man har mangel på gode venninner?

 

Altså, jeg har masse venner... Men fortsatt så mangler jeg de gode venninnene, de som stiller opp når det er noe, ringer bare for å prate, kan møtes uten å ha noen spesiell grunn....

 

Jeg har ikke barn, så det er ikke det som er grunnen, jeg rett og slett har bare ikke så mange av de GODE venninnene lengre...

 

Mye av det kan nok være fordi jeg flyttet fra stedet jeg vokste opp på da jeg var 16 år. Men fortsatt, jeg er 22 år nå. Burde jeg ikke ha klart å få meg nye GODE venninner da? hehe..

 

jeg er utadvendt, positiv og elsker å være spontan og finne på venninneting. Jeg tror ikke grunnen er at jeg rett og slett er kjedelig.. Hehe..

 

Hvor finner man gode venninner i en alder av 22?

Noen i samme situasjon....?

[Meg og mini med ny spire :)]

sliter med det samme.. har jo egentlg endel "venner". sånne gamle skolevenniner fra barneskolen osv, som man har litt kontakt med innimellom.. men føler ikke noen av de er veeldig nære lenger. så får jeg liksom litt bekjente gjennom barselgruppa, åpne bhg og jobb. men alle er bare sånn "halvveis" liksom.. føler ikke jeg har en VENNINE liksom.. sånn man kan dele alt med og som jeg trives skikkelig med.. de gamle vennene er ofte på et helt annet "nivå" i livet enn meg, og jeg føler ikke jeg "klikker" helt med de lenger heller..

 

jeg er 23 så.. hvor bor du? hehe

[Veslaa]

Jeg vet. Er sånn jeg føler det også.

Jeg er fra Drammen.. Du da?

[Meg og mini med ny spire :)]

stavanger.. det var jo litt langt...

[Veslaa]

Hehe.. Det ble litt langt å dra bare for å finne på noe ja!

Men er det noen som har noen ideer til oss da?

 

Man reiser jo på byen for å sjekke gutter, hvor drar man for å finne seg venninner? Hehe...

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Kjenner til problemet.eller jeg har venninner der jeg er fra. Men nå bor jeg på et annet sted. (liten by) og merker hvor vanskelig det er og komme inn i "gjengene" her. Alle har lissom kjent hverandre hele livet.

Pluss at de fleste jenter er ganske skeptiske mot jenter.

 

Jeg er for utadvent og ærlig for jentene tror jeg.

Derfor jeg er lissom en av gutta

[Veslaa]

Der har du meg også. Jeg har masse guttevenner. Men da jeg fikk meg samboer (og kanskje er noe sjalu selv) synes jeg det er litt vanskelig å beholde alle disse gode guttevennene (noen har selvfølgelig blitt venn med han også og er sammen med oss). Og egentlig er det en venninne jeg savner.

Har hele livet hatt gode venninner jeg har kunne snakket med alt om, delt alt med og bare vært meg selv med. Men akkurat nå føler jeg at det er færre og færre av dem, og de jeg har bor langt unna og ser meg sjelden...

 

Ellers har jeg jo ett veldig aktivt liv med 3 hunder, jobber, hobbyer og interesser. En fest nå og da skader heller ikke...

 

Jeg har også kommet endel lengre enn mine gamle venninner, siden jeg har samboer, kjøpt leilighet, kjøpt bil og 3 hunder.. De er lissom fortsatt på den evige jakt etter den perfekte, og dette preger deres liv mye...

[tre_prinsesser]

Tror det er mange som har det sånn etter at man er ferdig med videregående og det blir til at man ikke lenger ser vennene hver dag helt av seg selv. Noen ganger møter man folk på jobben som det stemmer med og man kan gjøre ting sammen på fritiden, men spør du meg bør man ha noen ting felles annet enn jobben isåfall. Har aldri hatt mange venner jeg, og heller ikke behov for det, men det virker som mange av mine nærmeste ikke trenger venniner på samme måte som meg. Er så vidt jeg vet ikke noe hakkanes gæli med meg heller, mann og barn, hus og stasjonsvogn, bra jobb og nok å fylle fritiden med, sånn som du.

Ja, da har jeg klaga litt å... Men du er ikke alene hvertfall

[Veslaa]

Hehe... Godt å høre flere liker å klage litt sånnsett..

 

Jeg har vell møtt noen på veien, som jeg synes ting har stemt godt med, men flere av dem har vist seg å være det jeg ikke kaller GODE venninner. Altså, kjempekoselige, felles interesser og masse å snakke om, bare ikke helt til å stole på. Vanskelig å sette fingeren på hva, men jeg bruker litt tid på å stole på folk, og hvite løgner i begynnelsen av ett vennskap gjør at jeg trekker meg unna. Kan man ikke si det som det er, trenger man ikke si noe i det hele tatt.. :-)

 

Har forresten kjøpt meg stasjonsvogn på fredag! Så stolt

[tre_prinsesser]

Heh, grattis! Så digg med skikkelig plass i bilen altså!

Helt enig med deg ang ærlighet. Har blitt dolka i ryggen noen ganger... Tok faktisk en av venninene mine i å lyve til meg for en utrolig teit ting for ikke lenge siden: Vi hadde invitert de og et annet vennepar over på middag en fredag kveld, bare kose oss liksom. Også får jeg en mld av henne samme dag (som viser seg å skulle være til hennes samboer) hvor hun lurer på hva hun skal finne på som unnskyldning for at de ikke kan komme....! Hun var sliten etter jobben og ønsket å slappe av hjemme. Da ble jeg så sint, tenk at hun følte at hun måtte lyve om en så simpel ting! Ble nok mest lei meg... Vel, jeg hadde hvertfall heller villet at hun skulle si det som det var. Men jeg tenker at om hun kan lyve om en så liten ting, ja, hva er det neste? Bla, bla, bla. Noen venner kan man henge med, noen kan man snakke med

Bor selv i Oslo og er 24, du kan jo sende meg en PM hvis du vil?

Uansett, gode venner er vanskelig å finne!

[Veslaa]

Pm sendes nå.. Alltid koselig med nye bekjentskaper.

[Mormor Tralle Tone Troll]

KJenner til det der ja!

Er vel egnetlig min datter på 20 år som er min beste venninne, men hun bor jo 90 mil unna, så er ikke ofte vi får gjort noe sammen. Er selv 42.

Henne snakker jeg helt fortrolig med. Er den eneste fortrolige jeg har. ER fryktelig vanskelig å finne seg venninner syns jeg.

[Veslaa]

Helt enig!

Min beste venninne er egentlig min søster.. Men vi har våre søskenkrangler, søskensjalusidramaer osv, og det hadde vært utrolig godt å hatt noen andre innimellom! ;-)

 

Jenter er utrolig vanskelige å få kontakt med også.. Jenter er jo skeptiske på jenter, iallefall i min alder... Noe jeg synes er veldig dumt, selvom jeg vet at jeg kan forhåndsdømme selv...

[Pirkeanonym]

Jeg er også "venninneløs" i Stavanger;-)

[Veslaa]

Opp Opp!

[Gjest]

Kjenner til det... Men mange tåler ikke at jeg står på mitt, passer på de jeg er glad i, og gir beskjed om noe ikke passer meg.

 

Er opprinnelig utadvendt, enkel å komme i snakk med, pålitelig.. Hater drittpreik..

 

Så de gode venninnene er det ikke mange av, men kompiser er det haugevis av da!

[Veslaa]

Jeg har blitt bedt om å ta med meg noen søte venninner av kompisene til samboeren... Er alltid litt flaut å si at jeg ikke lengre har så mange søte venninner (hvis de tre-fire stk jeg snakker endel med ikke kan)..

 

Ikke at man skal ta med de for å vise frem.. Søte eller ikke, er jo mye koseligere med en venninne der, isteden for alene med 15 fulle gutter.. hehe.. Selvom det er koselig det også altså.. :-P

 

Og ja, gutter er vell litt mer rett ut og rett frem... Litt mer akseptert der..

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

hehe ikke sant..

Ga opp jenter for lengst.. Jenter tåler ikke ærlighet og oppriktighet..

Tåler ikke at andre er frempå og utadvente..

Altfor mye sjalusi misunnelse og intriger blandt jentene

[Gjest]

Kjæresten spurte meg her hinn dagen om hvem jeg ville hatt som forlover om vi giftet oss, han hadde helt klart hvem han ville ha, men jeg har INGEN "kandidater", har maaange venner altså, men ingen skikkelig god en som jeg deler det meste med og som jeg kjenner inn og ut, sånn som det er på film liksom...=/

[Veslaa]

Nettopp! :-P samme med fadder til eventuelle barn...:-(

[Gjest]

Nå har jeg igrunn litt av det samme problemet.

Løste forøvrig forlovergreien med å ha min beste venn som er gutt:)

 

Jeg har alltid vært en av gutta, men nå, i en alder av 26 har jeg ihvertfall to venninner som er akkurat som meg, litt utilpass med jentene som tillitspersoner. Og jeg har endelig fått ei bestevenninne som jeg stoler 100% på, eller egentlig gjør jeg vel det med begge. Den ene av dem ble jeg faktisk kjent med gjennom DiB...

 

Forøvrig, jeg er alltid på jakt etter nye GODE venninner, man får aldri nok av dem, og jeg bor i Drammen. Er 26 år, har som du ser av nicket to små gulljenter. Noe som forøvrig gjør meg til både cafedame og hjemmesitter på godt og vondt.

Akk så deilig de thadde vært med litt selskap en gang i mellom!

 

Kanskje du og jeg kunne kommet godt overens?!

Ikke umulig vettu, siden vi iallefall har en del av det samme utgangspunktet... Send meg en pm om du vil ta en kaffe en dag:)

[Simbasa]

Kjenner meg veldig igjen med med det forlover/faddergreiene. Har mange venninner fra forskjellige miljøer og enda flere bekjente som jeg prater en del med. Men jeg har ikke lenger denne nære bestevenninna. Dem jeg hadde før har jeg flytta fra. Holder fremdeles kontakten, men er ikke så hyppig som før. Dem som bor her treffer jeg innimellom, men opplever at de tror jeg har andre nærmere venninner. Føler at uansett hvem jeg spør blir det litt galt. De er naturlige å ha i bryllupet, men rare som forlovere. Føler at jeg blottstiller meg litt for den jeg eventuelt spør.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Da har jeg tatt den friheten med å lage en gruppe på facebook.

 

Kaffejentene på DIB

 

Her kan man skravle om alt mulig:)