Snakke om kosthold med barn

[fornøyd ja]

Jeg synes noen ganger det er så vanskelig fordi det er så mye fokus på kosthold hos barn. Overvekt og lite fysisk aktivitet. Vil jo gjerne gjøre ting riktig. Og vet at i perioder blir det kansje mye sukker pga sommer, besøk hos noen, selskaper etc etc. Men vi pleier å være flinke i hverdagen.

Når er det greit å snakke med barna om kosthold, at det er viktig å spise sunt, og hva kan man si er grunnen til det...? MAn kan jo ikke si rett ut at man kan bli tykk av å spise masse usunt....

Hva tenker dere rundt dette?

Tenkte å "skylde" på karius og baktus når det gjaldt sukker.. men er så redd for å si noe galt.

Nå skal det sies at jeg har hatt anoreksi i atten år og er sikkert veldig redd for å påvirke barna mine enda mer enn det jeg har gjort..

 

Tar gjerne imot ders tanker og forslag rundt dette

[Vipsenmamma]

Vi snakker innimellom ved bordet om den maten som er sunn og god å spise. Og legger vekt på at den er bra for kroppen vår, særlig for en som skal vokse og bli stor og sterk, og trenger kraft i ben og armer.

 

Når det gjelder sukker er vi restriktive til hverdags og ellers skylder vi på Karius og Baktus ved hver tannpuss, ja :-) Funker fint, de blir spyttet ut i vasken og ned røret og ut på havet hver gang.

Ellers er vi en aktiv familie - ut på tur aldri sur, og prøver å ha med sunn nistemat med littebitt oppmuntring ved siden av. Rosiner f.eks. eller eple, banan eller youghurt.

[prekæs]

Jeg snakker kosthold med ungene og har gjort det bestandig. Har klare regler i forhold til inntak av dårlig mat (dvs. gotteri og fastfoodmat)men det er ikke det samme som at det ikke spises. Vi koser oss med mat, men har sett noen foreldre som er mildt sagt sløve med kostholdet til barna sine. Hovedregelen her i huset er at god mat til måltidene, hindrer småspising av snop og annen usunn mat mellom måltidene. Har en teori om at mange foreldre i dag lever i redsel for at barna skal utvikle en spiseforstyrrelse som går ut på å spise for lite, og ikke samtidig ser at barna deres blir overvektige av en spiseforstyrrelse. Nå virker det som om du er obs på din egen situasjon, men mulig du bør snakke litt med fagpersoner om dette uansett. (Kostholdsveiledere, helsesøster osv) Men det viktigste er å ikke legge så veldig vekt på det, bare "putte" opplysning om mat inn i samtalene med ungene når det passer, tror jeg.

[Iselilja]

Vi gjør omtrent som vipsen. Legger vekt på det positive ved sunn mat. At man blir god og mett, og sunn og strek i kroppen. Nevner ikke at man blir overvektig av usunn mat, men kan si at man blir uopplagt og daff, og at det ikke er bra for kroppen å spise så mye, men det er lov å kose seg innimellom

Her har det også sklidd litt ut i sommer (spesielt med is), men barna har ingen problemer med å skille mellom ferie og hverdag. Desuten er de flinke til å passe på slikt selv, og er klar over at godteri fås på lørdag. Gutta mine er svært glade i regler, og liker å vise at de forstår og er flinke til å overholde dem.

Helt enig med deg i at man ikke trenger å si at man blir overvektig av usunn mat. Det kan jo også føre til at de ser ned på overvektige (gjør det i alle fall til en mindre bra ting å være overvektig). Så langt er eldstemann imponert over folk som har klart å bli så store, målet hans er jo å vokse og bli kjempestor

[Fire småtroll]

Så lenge mat er noe positivt kan man egentlig si det meste til barn synes jeg, dette er jo noe de må lære på lik linje med alt annet...

 

Her prater vi om kosthold til ungene, men vi overdriver det ikke, maser ikke om det hvis du skjønner. Men ungene på 4 og 7 år veit godt at vi trenger variert mat. Noe mat gir oss energi (eller bensin som de gjerne sier) så vi orker å leke, mens annen mat gir oss det vi trenger for å vokse oss store og sterke og holde oss friske. Ikke noe galt i å lære ungene det.

 

Vi lever helt normalt, er ikke meningen ungene skal få dårlig samvittighet fordi vi spiser lørdagsgodt, kjøper en is, eller feirer bursdag. Men det er greit at de veit grunnen til at de ikke kan spise sjokoladepålegg til alle måltider, kroppen trenger næring. Mine unger har også lært at det er helt greit å drikke saft og brus av og til, men når kroppen er tørst trenger den vann.