Far ukjent. Bare litt selvterapi.

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til en søt liten gutt. Jeg var student da han ble laget. Et uhell for oss begge. Meg fordi jeg så for meg en lysende karriere og bf fordi han så for seg livet fri som en fugl. Vi fant ut om graviditeten etter 4 mnd. Dette fordi vi brukte prevensjon. Jeg pille og han kondom. Han ville ikke stå oppført som far. Han sa at han hadde tatt abort, så nå var det mitt problem. Han tjener over en mill i året. Og i dag fikk han ekstrabonus på 9000. Jeg vet jeg burde heve meg over slikt. At jeg ikke bør bli bitter og grådig pga penger. Men det krever nok MYE jobbing med meg selv. Skal nok få like bra jobb som han etter hvert. Skal nok vise han at jeg kan klare det. Er lei av å være en dott.

[Anonym bruker]

dumt at du ikke oppførte han som far, i og med at det var begges ansvar.. At han ville ha tatt abort fratar jo ikke han ansvaret... Begge vet hva sex kan føre til, og man kan ikke vite på forhånd hvordan man vil håndtere det.. Sånn er det bare.. og han har like stort ansvar som deg, men tar det ikke...

 

Jeg vet ikke hvordan reglene er, men hvis det hadde vært mulig å føre opp han som far nå i ettertid.. ville jeg gjort det!.. Eller så ville jeg tatt meg en prat med han og sagt at nå som du har tenkt litt mer og følt på kroppen hva det vil si å være alenemor, angrer du på at du ikke har latt han ta sin del av - i det minste - det økonomiske ansvaret... og høre hva han har å si det til!..

 

Lykke til..

[aanonym]

Uansett hva du måtte mene, så er han barnets far. Og barnet har rett til en far, til å vite hvem han er, til å bli delvis forsørget av ham gjennom bidrag (det er barnets penger, ikke dine), til å vite hvem halvparten av familen er og, når den tid kommer, arve ham.

 

Så du bør oppføre ham som far og få ham til å oppfylle sine forpliktelser som far. Uansett hva du selv har som mål i livet osv.

[Anonym bruker]

Hva skal du si til gutten, den dagen han spør hvem som er faren? For den dagen kommer. Alle andre har jo fedre, så han vil lure på hvem som er hans far.

 

Det du gjør ved å ikke føre opp barnefaren, er å frata barnet en bit av seg selv, arv etter faren, og kunnskap om sin bakgrunn biologisk sett. Du tar også fra han muligheten til å kjenne besteforeldre og andre slektninger på fars side.

 

Hvorfor er du mer lojal overfor barnefaren enn overfor gutten din? Hvorfor mener du at det er riktig å ta mer hensyn til barnefar, enn til barnet? Du kan jo la være å få bidrag, dersom det er det det står på. En velger helt selv å lage bidragsavtale privat, og den kan stå i 0,-. Men det mener jeg er tåpelig, for dersom pengene kan heve din og dermed barnets levestandard, så gir det ungen et bedre og lettere liv.

 

Og med den inntekten barnefaren har, så skulle det likevel gå greit for ham å betale litt til gutten.

 

At barnefar ikke ville ha barnet, fritar ham ikke for ansvaret. Jeg trodde at i dag visste alle hvordan barn blir laget, og da mener jeg at en må også ta ansvar, dersom det blir resultater av sexen. Det er faktisk en del av det å ha sex. At en ikke alltid er like glad for resultatet, har faktisk lite å si. Og (dessverre for menn, kanskje) det er ikke mennene som går gravide, derfor kan heller ikke de ta valget om beholde eller abort. Den dagen de kan gå gravide, så kan de bestemme dette selv også.

 

Jeg blir helt matt av slike innlegg. Fatter ikke at noen med viten og vilje setter far ukjent, når han ikke er det.

[Banshee]

Jeg klarer bare ikke forstå dere som ikke har problemer med å sette opp far ukjent jeg. Tenk når barnet får lese det på sin egen fødselsattest da...*huff*

 

Nei, da hadde jeg heller skrevet opp navnet ja.

[Anonym bruker]

mange fedre som prøver seg på akkurat dette.

 

de slipper å betale og når barnet er 18 år så tar de kontakt.......

 

kjipt å være mor å ha gått på dette.... men kjekt for far da som har sluppet å betale et rødt øre til barnet og mor...

 

 

fy flate at du lar deg narre slik........ stakkars barnet ditt som vokser opp med mye mindre enn hva som ovehode er nødvendig fordi du er sååååååå blind.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er også alenemor, og var aldri sammen med barnefaren. Gikk gjennom hele svangerskapet uten å fortelle noen hvem som var far. Jeg hadde mine veldig gode grunner til å ikke fortelle det, uten at jeg ønsker å gå videre inn på det.

 

Men etter jeg fikk datteren min, så begynte trygdekontoret og mase på meg. De ville vite hvem faren var, og jeg nektet. Men så var det en nær og god venn av meg som snakket med meg om dette. Hun ba meg tenke på datteren min, fikk meg til å se henne og hennes behov oppi det hele. Hva skulle jeg si når hun kom etter noen år og spurte hvor pappaen hennes var, hvem han var osv..

 

Jeg gikk og tenkte på dette en stund, og ombestemte meg. Dro på trygdekontoret dagen etter og oppga far.

 

Jeg var livredd for bf, og fryktet på det verste at han kunne finne på å ta meg av dage. Men han ble overlykkelig over å ha fått et barn. Ville treffe henne, ha kontakt, var så stolt og tok masse bilder.

 

Desverre har han ikke klart å komme seg ut av rusmiljøet, og er idag narkoman for fullt Så jenta mi har ikke noe kontakt med han, bortsett fra litt på telefonen.

 

Men hun er glad og fornøyd alikevel, for hun vet at hun har en pappa, og hun har masse bilder av han.

 

Så jeg angrer ikke ett sekund på at jeg fortalte hvem bf var. Og jeg ber deg om å gjøre det samme. Ikke for din eller bf's sin skyld, men for sønnen din sin! Han har rett på å vite hvem som er hans pappa!

 

Og satt på spissen, så svindler du faktisk staten også, da du lyger og sier at du ikke vet hvem far er, og staten da gir deg minstebidrag, i stede for at far selv betaler bidrag..

 

At bf er så feig og ikke vil stå til ansvar for det han har vært med på å lage, det får være hans problem. Du har ikke ansvar for bf, men du har et ansvar overfor din sønn, og han fortjener å få vite om sitt bio!

 

Og hva vet du, kanskje bf's familie ønsker kontakt med sitt barnebarn.

 

Vær så snill, kom deg på nav og oppgi far!