Er helt syk etter et barn til!

[Anonym bruker]

Ønsker meg så fælt et barn til, men har jo ingen mann... Det er sånn at det sprenger i puppene når jeg holder en baby... Har en på 4 år fra før. Barnefar vil bli sammen igjen, og jeg vet ikke. Lurer på å prøve for å få en til, og så ta det derfra. er ikke helt ung lenger... (33) Er det alt for drøyt å tenke sånn? har ikke lyst til å ende opp alene med to ulike fedre, heller. Selv om mange flinke jenter har klart det før meg.... vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, måtte bare få det ut...

[Anonym bruker]

Du er der jeg var for noen år siden:) Jeg har nå to barn;)

 

Må si at jeg er fortsatt alene, men det var i en prøveperiode med bf. Jeg ble ikke planlagt gravid, men på en måte ordnet naturen det slik:) Hadde kanskje "lurt" ham etter en stund, dersom det ikke bare skjedde;) Jeg også har tenkt som så, at jeg ønsker mine barn skal ha samme mor og far. Så nå er jeg ferdig med å få barn. Jeg har 2 og de har samme far, så da er jeg fornøyd:)

[Anonym bruker]

Om barnefaren er en ansvarsfull mann som du vet vil ta sin del i barna uansett hva som måtte skje mellom dere så hadde vel jeg gjort det samme!

Barnefar hos meg er en uansvarlig tulling til tider som jeg av og til hater at er far til gullet vårt:(

Han er på ingen måte en man ønsker som pappa, og tror nok ikke fast samvær med overnatting vil skje på mange år.

Og når man er alene trenger man litt avlastning. Greit å da ha en pappa man kan stole på.

Ungen min er under året, så tanken om et nytt barn har ikke akkurat streifet meg. Jeg tenker som så at jeg ikke skal ha fler.

Men om du vil, har mulighet og han ikke motsier seg det så why not?

Ikke sjans for at dere prøver igjen da?

[Anonym bruker]

Så fint at dere gidder å svare, og at jeg ikke er alene om å tenke sånn. Det kan nok kanskje hende vi prøver sammen, men jeg har ikke noe ordentlig tro på at den vil funke på sikt. Barnefaren er ganske barnslig og uansvarlig, men ikke bare dust. Han har en tendens til å sette seg og sitt foran ungen, bare. Stort sett har han helgene sine, og vi bor i samme by, så det hender han henter i barnehagen for at jeg skal få trent, handlet og sånne ting. det er ikke noe ordentlig forutsigbarhet med han, men har tro på at jeg ville få noe avlastning,. Dessuten har jeg to relativt spreke bestemødre som gjerne hjelper til. De er spreke nok til å avlaste så lenge de er små....

[Anonym bruker]

jeg skjønner tanken din godt- selv om det ikke er aktuelt for min del. Hadde jeg vert deg så hadde jeg og ønska at barnet mitt skulle hatt et helsøsken....så hvorfor ikke....

[Anonym bruker]

Du må jo aldrig finne på å lure eksen din til å bli gravid igjen - det synes jeg er horribelt gjort.

 

En ting er at du ønsker barn men man må ikke være så egoistisk. Det kan virkelig lage kaos for eksen din hvis han overhodet ikke er klar for et barn til. Da får du heller dra til Danmark og insiminere deg, og ikke bland andre inn i dine egne behov.

[Anonym bruker]

Jeg er moralsk enig med denne siste anonym her.

 

Jeg hadde nok ikke hatt samvittighet til å gjøre det, rett og slett.

MEN når jeg setter meg inn i egoet/måten å tenke på så er jeg selvfølgelig veldig enig i at tanken er genial.

Hvem ønsker vel ikke at barna skal være helsøsken.

 

Men jeg hadde aldri klart å utføre det, eller leve med den samvittiheten etterpå etter en så egoistisk handling.

 

Vi velger alle hvordan vi vil leve livene våres, men pass på at det ikke belaster andre.

 

[Anonym bruker]

Hei

Ville bare fortelle min lille historie.

Vi var et par, med ett barn. Og flyttet fra hverandre. Men fant begge to ut, at vi hadde lyst på en søster eller bror til han vi allerede hadde. Og ingen av oss er typen til å hoppe rundt og lage "tilfeldige barn", så vi fant ut at det var best at vi lagde en sammen.

 

Nå er vi 10 uker på vei... og fremdeles bor vi hver for oss.

Nav har fått beskjed... så jeg regner med å miste noen stønader, men barn er da verdt mer. Klare oss, det skal vi uansett.

 

Far er faktisk mer ivrig enn meg selv i øyeblikket... men regner med at min ivrighet kommer tidsnok. Barnet er sterkt ønsket, det må bare synke inn litt. Det er jo tross alt litt rart å planlegge et barn utenom samboerskap. Men barna skal uansett få det godt da. Vi samarbeider vel og merke godt også da.

 

SÅ mitt forslag til det her: - ta det opp med din x partner, kanskje det er et ønske han også går med.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Det blir noe helt annet når dere begge er med på dette, men å lure seg til det blir nesten slemt synes jeg

[Anonym bruker]

Anbefaler på det sterkeste å være enig om dere vil gjøre dette - jeg ble gravid med eksen UTEN at det var planlagt fra min side, men han beskyldte meg alikevel for å ha lurt ham da jeg ikke ville ta abort, og for å straffe meg har han ingen kontakt med babyen.. DET blir lett vet du, når babyen blir større og lurer på hvorfor bare storesøster får dra til pappa og ikke henne.. Og ellers masse unødvendige problemer jeg lover deg at du helst vil klare deg uten!;-)

[Anonym bruker]

hei alle som gidder å svare! jeg er HI. Tanken er ikke å LURE han, altså! Dessuten er det bare en TANKE, foreløpig... heller vel mer i retning av å prøve igjen med han, uten å fortelle at jeg egentlig ikke har sånn kjempetro på at det vil funke på sikt...Jeg har jo spiral, og han ville jo skjønt at det var lureri hvis jeg plutselig ble gravid med den. Nei, han måtte jo være enig... Og kanskje jeg skal snakke med han; og høre... det går jo an, det ser man jo på innlegget over her!