Leser inne på skravle ang abortene...

[Anonym bruker]

Og egentlig er jeg ikke imot abort,trodde jeg..Men når jeg leser om de som snakker om det så daglidags får jeg litt vondt i meg,det er begynnelsen på babyer det er snakk om.Bare spis noen piller så er det over liksom..Og enkelte har tilogmed prøvd flere varianter..

 

Jeg er klar over at det ikke alltid er lett med en overraskelsesbaby,men er det ikke litt for enkelt avogtil?

[Anonym bruker]

Link? Jeg har nettopp vært inne på skravle og ser ikke innlegget du sikter til...

[Anonym bruker]

Jeg har det jeg kaller et "vellykket arbeidsuhell" springende her i huset;) Jeg ble uplanlagt gravid, og visste jeg kom til å bli alenemor helt fra starten.

 

En kan ikke planlegge alt her i livet, og ting har en tendens til å gå bra, om mann tør å ta noen sjanser:)

 

Jeg forstår at vi må ha abortloven slik den er i dag. Men jeg selv er imot abort, vel og merke for min egen del. Andre får ta sine valg, for det er de som kjenner sine egne liv og sin egen hverdag best.

 

Kanskje det høres dagligdags ut når en ser det skrevet, men der ligger nok mye følelser bak som ikke er like lette å skrive om. Det praktiske ved en abort er en ting, og lett å forklare. følelser derimot er noe helt annet. De aller fleste får reaksjoner, selv om de valgte aborten helt frivillig......

[Banshee]

Jeg tror en skal være ganske så feil sammenskrudd hvis en skulle syns det er enkelt!

 

Tror jeg kan garantere deg at 99% syns at det er en veldig tøff opplevelse.

 

At enkelte har prøvd flere varianter, javel, det har jeg også det..lyst å fortelle meg hvor fæl jeg er? Uansett hva du sier så vil det ikke bite på meg likevel, for jeg har gått gjennomfølelsesregisteret alle gangene og jeg har slått meg til ro med valgene mine for flere år siden.

 

1 kirurgisk abort når jeg var 20år

 

1 medisinsk abort når jeg var 23år

 

1 SA når jeg var 23år

 

og jeg har en datter som jeg fikk når jeg var 24år.

 

 

Jeg skal jaggu meg være tøffere enn deg også og signere med nick!

 

[Anonym bruker]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/138515826

[Anonym bruker]

Svært så hissig du var da,etter å ha godtatt dine egne valg..Jeg bare lurer på hvordan det er mulig jeg,og flere ganger.Men meg om det..

 

 

[Gjest Sauen og dingsen]

Nå er du ute på tynn is her. Jeg er en av dem som svarte på den tråden du sikter til. Å ta abort var en av de vanskeligste tingene jeg har gått igjennom i hele mitt liv - både fordi jeg egentlig ikke ønsket det, og fordi barnet var resultat av voldtekt (teknisk sett var jeg sammen med barnefaren, men jeg vil allikevel kalle det voldtekt). Når du ikke kjenner situasjonen bak det, syns jeg det blir feil å skulle si hvor lett eller vanskelig en person har det, basert på et innlegg som ikke handler om de følelsesmessige aspektene ved en medisinsk abort, men andre spørsmål.

[Anonym bruker]

Som sagt bare funderer jeg på hvordan det er mulig å gjenomføre det..Og jeg tenker litt på alle de babyene som kanskje skulle ha vært her.

 

Jeg kjenner en som ble voldtatt av en fremmed mann og ble gravid,hun beholdt barnet pga at hun ikke klarte å drepe et uskyldig foster...

[Gjest Sauen og dingsen]

Ja, da var hun utrolig sterk, og jeg skulle mange ganger ønske jeg gjorde det selv. Men man er dessverre ikke feilfri når man er 17 år gammel, og kan fort presses til ting. Jeg personlig ble presset av både min mor og barnefaren til å ta abort, og fordi jeg var i en så sårbar situasjon at jeg ikke klarte å være sterk, beholde og forlate ham, gjorde jeg det tilslutt. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor - kanskje jeg var redd min mor ville avvise meg, kanskje jeg var redd kjæresten min ville bli enda mer voldelig hvis jeg gikk imot ham, kanskje jeg hørte på all snakket om at 17 år gamle alenemødre (for det ville jeg absolutt blitt, ihvertfall i praksis) ikke dugde som foreldre. Jeg følte meg ikke voksen nok til å ta den avgjørelsen, til å beholde det barnet som jeg egentlig følte så utrolig mye medfølelse over. Jeg tenkte på å adoptere, men det var heller ikke et alternativ for noen av de to. Det ville skammet ut familien om jeg viste meg ute med stor mage, og dette skulle bare forbigåes i stillhet.

 

Sånn, da har du ihvertfall fått svar på det du lurte på.

[Anonym bruker]

Enig med HI. 1 abort?? Ok, det kan jeg vel forstå til en viss grad... Men hadde jeg blitt uplanlagt gravid, og tatt abort (noe jeg ikke hadde kommet til å gjort), så tror jeg at jeg hadde vært ganske så forsiktig senere.... Og har man flere aborter, så kan det jo også bli problemer med å bli gravid når man faktisk ønsker det...

[Banshee]

Hissig? Sitter her ikke akkurat å freser nei.

 

Men jeg skal no si såpass da at jeg syns synd i de stakkars jentene/damene som du sitter og dømmer nå som faktisk tar seg nær av det du skriver. Jeg gjør det ikke ;o)

 

Jeg er bare så lei av å se at anonymknappen brukes for å henge ut/stigmatisere grupper enten det er alenemødre, aborttilhengere, innvandrere, homofile etc.

 

Derfor skrev jeg at jeg skal være tøffere enn deg og signere innlegget mitt med nick.

 

 

Du lurer på hvordan det er mulig?

 

For noen så kommer nyheten om at en er gravid ubeleilig, jobb/skole/karriere/privatliv krever allerede nok av en. Det kan være en ting.

 

Farsemnet trenger ikke nødvendigvis være det en ønsker for sine fremtidige barn

 

Barn som blir med barn og da kan en jo spørre seg om det er riktig at et barn skal miste barndommen sin for å bli mor eller et barn skal bli født og måtte oppdras av bestemor for mamma ikke er konfirmert ennå.

 

Rusmisbrukere som ikke enser å ta vare på seg selv oppi all rusen og som gjerne prostituerer seg for å få penger til dop, for de er det mulig å gang på gang måtte bli dratt til sykehuset av familie for at det allerede holder med de ungene de har satt til verden som BV har tatt fra de.

 

 

Grunnene er like mange som skjebnene Anonym, klarer du å akseptere det og respektere at vi alle må ta våre valg her i livet så har du vel kommet langt på vei.

 

 

For alt jeg vet ville kanskje du f.eks., merk deg at jeg skrev f.eks. , blitt hos mannen din om han var utro og jeg ville ikke gjort det. Skulle jeg da sitte her å være frekk mot deg og dine likekvinner her inne uten å signere med nick.. Nei, vet du hva.. heh :oP

[Anonym bruker]

Det jeg lurer litt på, er hvordan mann 3 mnd etter å ha tatt en abort faktisk blir gravid igjen.

Ser jo at det er ei som tok abort april i år, og skal bli mamma IGJEN april 2008... Da er det noe som muligens ikke er som det skal i toppen, januar 2009 passet ikke, men april 2009 passet.

INGEN respekt fra meg iallefall, og jeg er for fri abort og dømmer stort sett ingen, men denne var DRØY.

[Anonym bruker]

Du vet vel ikke så mye om hvorfor hun tok abort første gangen, og hvorfor hun lot vær andre gangen? Dessuten er det vel heller ikke din sak , det er fritt abortvalg her i landet, og disse kvinnene skal ikke måtte forsvare seg ovenfor deg. Du har ingen ide' om hvilken situasjon noen andre enn du selv er i, og hvorfor noen tar de valgene de gjør!

[Gjest]

jodda....men om det ikke hadde vært et offentlig tilbud i velferdsstaten....så trur jeg neppe så mange hadde blitt kjørt på tjukken....og....det er ikke uten grunn det heter abort-industri.....og det er naturstridig til det ytterste....men mennsket i seg selv er et forkastelig vesen i all sin fordummende prakt og saktmodige idioti......hvis noen sier at man skal få lov til å skyte naboen sin....uten å få straff.....så betyr det ikke nødvendigvis ta man skal gjøre det......selv ikke den satans naboen med gressklipper på søndager....vil jo tro at alle disse fosterne er hakket mere uskyldige en "gressklipper-faen"....men så lenge folk lever greit med å avlive fostere....så vær så god!!!!!....ullhuer!!!!

[Anonym bruker]

Første gang jeg ble gravid var jeg 21 år, ikke sammen med barnefaren, som forøvrig ikke ville ha barn heller, var mye eldre enn meg og forholdet var dømt til å gå til helvete. Hadde akkurat begynt i ny jobb, følte meg ikke klar for barn og var ikke helt voksen for det ansvaret.

Jeg skulle ta abort, men mistet i SA dagen før.

 

Ganske nøyaktig ett år senere ble jeg gravid igjen. Da med min nåværende samboer. Hadde ingen planer om å ta abort den gangen, vi var lykkelig, bodde sammen, god økonomi og jobben hadde jeg hatt i ett år.

Datteren vår lever i beste velgående.

 

Så det går fint an å bli gravid med kort mellomrom der det ene svangerskapet ikke ble fullført. Det kommer veldig an på situasjonen man er i. Livet er ikke svart hvitt, det ligger myyye mer følelser og tanker bak "nick" enn det de skriver her. Vi er mennesker alle sammen, og tviler på at noens valg ang. abort er enkelt.

[Gjest]

får å gjøre det enkelt burde det ikke vært et valg.....dere skjønner jo ikke en dritt av hva dere driver med....og hadde alle som tar aborter fått den første ungen så hadde de sluppet alle oppfølgnings-abortene sine....

[Anonym bruker]

"i itgangspunktet er jeg IMOT...

men om noen har en veldig bra grunn,-som at de av en ellerannen grunn ikke kan ta seg av et barn,-eller svært dårlige boforhold/økonomi,lite å tilby til et barn,sykdom,osv,- så er jeg for å la det "stakkars frøet" oppleve elendighet. "

 

Jeg synes det er fånyttes å diskutere andres valg egentlig jeg, men fordi jeg var innom liberoforumet idag og leste en "for eller mot abort"tråd der inne, må jeg jo bare komme med et lite innspill. Over her har jeg sakset inn et svar fra den tråden - er det rart at folk tar abort? Svært dårlig økonomi har vi hatt engang i tiden (les: da jeg ble gravid med første) - og det er ifølge noen altså bedre å la det "stakkars frøet" slippe elendligheta