BARE mamma er bra nok , noen som har opplevd det?

[Anonym bruker]

Datteren min har alltid gått svært godt overens med kjæresten min, han er liksom den store helten. Men nå vil hun ikke at han skal gjøre noe med henne, prøver han å gjøre noe for/med henne , er det "nei , mamma skal gjøre det" "nei,jeg vil til mammaen min"

 

Kjæresten min har stilt opp så masse for henne da hun ikke har mye kontakt med pappaen sin , han er så å si reservepappa. Så han opplever å bli såret og fornærmet når hun ikke lar han gjøre noe... Han reagerer med å melde seg ut, og "javel,er dette som er takken for alt jeg har gjort liksom?"

 

Jenta er 2,5 år. Noen tips/råd?

[Anonym bruker]

sånn var det med jenta mi også ei god stund,men de er vel bare sånn.

jeg gikk meg turer og fant på noe annet uten datteren min for at far og datter kunne finne på noe.gjør jo veldig godt for han.med ei gang jeg gikk så var det pappa som gjalt:)prøv litt sånn.når du kommer hjem kan hun glemme detlitt at det bare er mamma,men det kommer igjen,men det går over etterhvert.men ungan er jo forskjellige da men.

[Anonym bruker]

Hvor lenge har du og jenta di vært sammen med kjæresten da?

 

Det er forresten han som er den voksne, han kan ikke forvente at ei jente på 2.5 skal takke ham for "innsatsen".

[Anonym bruker]

Jeg og han har vært sammen i 9-10 mnd,jenta har kjent han i ca. et halvt år.

 

Og ja,vet han er den voksne Men han styrer ikke følelsene sine heller. Han har vel ikke den helt store erfaringa, har ikke barn selv.

[Anonym bruker]

Isåfall er det kanskje ikke så rart at hun bare vil ha mammaen sin? Det kan godt være at kjæresten din er snill og god, men det er fortsatt du som hennes faste holdepunkt. Og han må kanskje innse at han "bare" er en bonus-person i livet hennes akkurat nå, for 1/2 år er ikke så veldig lang tid, og at han derfor ikke blir så veldig prioritert fra hennes side.

 

Hva er det han forventer seg av henne? At hun skal ville være med ham på tur, leke med ham, tillate at han bytter bleier eller hjelper, eller at hun skal godta at han setter grenser eller irettesetter?

 

Dersom det er noen trøst er våre barn også veldig "Bare mamma!", tror det er fordi jeg har vært hjemme med dem i noen år og nå har begynt å jobbe

[Anonym bruker]

Her går dette i perioder, men ofte vil hun at det bare er jeg som skal gjøre ditt og datt. Hun blir sur hvis pappaen prøver å gjøre ting med henne. Og vi har jo bodd sammen siden lenge før hun ble født (hun er nå tre).

 

Jeg tror dette går i perioder hos mange, jeg. Og noen ganger kan det vel være at de prøver ut litt grenser også. Og ser om de kan bestemme. Siden dette har gått bra før, tror jeg nok dette absolutt kan endre seg.

[Anonym bruker]

Hm...skjønner hva du mener..

Han forventer vel alt det du skriver?

 

Har ting gått for fort? Tenkte kanskje det var lang tid jeg , at vi tok ting med ro og lot dem bli kjent, men ting oppleves kanskje fortere for henne..

 

[Anonym bruker]

Kanskje ting har gått for fort Kan være så enkelt som å la henne være mamma-jente, men at han fortsetter å ta initiativ til lek og moro. Grensesetting er, slik jeg ser det, ikke hans område - det er du som er hennes omsorgsperson, det er deg hun skal forholde seg til. "Nei, ikke bit!" er selvfølgelig en annen sak

 

Dersom du legger denne inn på aleneforeldre-debatten, er det sikkert noen som kan dele erfaringer rundt dette med deg