Jeg har en liten nabogutt...

[Opp og ned er like langt]

som er helt ufordragelig!

Han er snart 7 år gammel, og leker mye med min gutt på 4, men jeg liker det ikke noe særlig. Jeg kan ikke nekte gutten min å leke med han heller, for de er en stor guttegjeng som har en alder fra 4-6 år (og han på strax 7 da), og de leker sammen hele dagene på lekeplassen og rundt.

Disse barna løper inn og ut her om de må på do, og det er helt greit for meg. Jeg pleier å sette ut ei mugge saft til de, og setter stor pris på lekekameratene til sønnen min, for de er kjekke gutter alle sammen.

Men denne nabogutten er svært vanskelig.. Han løper inn og ut med gjørmete sko, og greier ikke å ta av seg. Han er stor i munnen år han kommer, og er vanskelig å få ut herfra. Han kommer like gjerne inn her og setter seg i sofaen, og blir sittende her. Han har slått og sparka etter min minste på ett år, og er rett og slett slem mot de andre guttene. Idag sa jeg at hvis han ikke går ut herfra så blir jeg streng, og fikk til svar at jeg skulle dra meg til helvete, for det var ikke jeg som bestemte over han. Alle andre ungene var ute, og jeg var den eneste som var her inne.

Jeg ble skikkelig streng, og sa at slik oppførsel aksepterte jeg ikke, og da slo han etter meg også.

Jeg har flere ganger snakka med mora, og hun sier bare at sønnen er koko,og at det er vanskelig å kontrollere han, og da sa jeg at hun kanskje skulle søke hjelp til denne lille gutten som ikke vet rett og galt, men da ble hun rasende og snakka dritt om meg i lang tid etterpå.

 

Jeg har prøvd å snakke til henne flere ganger, men det går ikke inn... Mulig denne gutten sliter med noe, men jeg er redd for å slippe ut sønnen min alene sammen med han.

 

Idag stod han ved porte foran hagen her og ropte kuksugere til naboene mine som bor i etasjen over, og jeg blir helt forferda over at det går ann å oppføre seg slik.

 

Om jeg nekter gutten min å leke med han, nekter jeg han samtidig å leke med de andre, og det er jo det siste jeg vil...

 

Hva gjør jeg???

 

Er anonym i respekt for de eventuelle naboene som kunna kjent meg igjen her inne..:-)

[Opp og ned er like langt]

FUCK!!!

Det var DEN anonyme mld...

 

Håper ingen kjenner meg da... Vil ikke støte de heller!!

 

huff og huff.. slik går det når jeg aldri bruker anonymknappen...

[Anonym bruker]

Det du kan gjøre, siden du allerede har snakket med moren og hun ikke bryr seg/tar seg bare nær av det du sier, er å ringe barnevernet f eks. Du kan jo si at du har prøvd å snakke med moren, men at hun bare forsvarer seg, selv om hun sier barnet er "koko"(hvem sier forresten det om sine barn?) og ikke kan gjøres noe med. Så kan du høre hva som kan gjøres, eller få råd selv om hva du kan gjøre. Du trenger jo ikke legge inn bekymringsmelding.

 

Regner med han går på skolen? Da har nok de også(etterhvert) sett problemene, og vil forhåpentligvis gjøre noe aktivt for denne gutten. Det virker jo som om han ikke har det helt bra, slik det nå er.

 

Jeg er også av den formening at naboer fint skal kunne delta i korreks av barns oppførsel på en god og ikke for omfattende måte. Jeg blir glad dersom mine gjør noe galt, og da får grei beskjed av andre voksne at det ikke er akseptabelt(ikke glad for at de gjør noe galt, men for korreksen;)). Men gjør andre voksne slikt, så MÅ de også gi beskjed til foreldrene til det aktuelle barnet.

 

Du må i allefall ha klare regler for denne gutten hjemme hos dere. Og de må han overholde, skal han være hos dere. Det har du all rett til, selv om ungen mener du ikke kan bestemme over ham. Du kan da bestemme tålt oppførsel i ditt eget hjem, og hvem du vil ha der.

 

Har ungen en far som er der? Evt vet du hvem han er, slik at du kan kontakte ham? Kanskje han kan gjøre noe?

[Anonym bruker]

Ikke ofte jeg sier det, men bekymringsmelding kan kanskje være på sin plass.