Uffa meg....ble skikkelig lei meg i dag...=(

[cherry coke]

Var på byen sammen med lille jenta mi på 3 år i dag og vi hadde en skikkelig koselig dag. Handlet mye, var på kafe og koste oss mye. Plutselig fikk jenta mi øye på en gutt som hun bruker å leke mye med i barnehagen.Gutten ble skikkelig glad for å se jenta mi og han løp bort til henne for å gi henne en kos. Men jenta mi hissa seg skikkelig opp og dyttet han slik han slo seg i rompa. Han ble skikkelig lei seg og fikk trøst av mammman sin. Jenta mi gikk rett etterpå bort og sa unnskyld, gav han en stor klem....men så dyttet hun han igjen...Mammaen til gutten så skikkelig oppgitt ut og bare himlet med øynene og gikk derfra...forstod det godt. Jeg unnskyldte på jenta mi sine vegne, men jeg var skikkelig oppgitt, sinna og fortvilet.

 

Hva hadde du tenkt om du var meg? Og hvordan hadde du reagert? Og hva hadde du tenkt om du var mammaen til gutten?

 

Må legge till at oppførselen til jenta mi fikk konsekvenser...

[Ksenia & Anjem]

Jeg hadde tenkt at barn er barn...De kan jo være litt utspekulerte av og til =) Hadde ikke tenkt noe om deg som mamma fordet..Du sa jo unnskyld..kunne ikke gjort så mye mer enn det =) Kevin hadde det værste trassanfallet på t banen hjem fra byen istad..hehe folk satt og stirra stygt på meg. Gøy..not! hehe

[wirre;o)]

jeg hadde tenkt.. argh.. snørrunge! unger er unger, men du hadde måtte tåle at jeg hadde sagt "når du dytter gutten blir han lei seg og får vondt og da vil han ikke være vennen din, derfor går vi"

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Uff da - skjønner godt du ble lei deg. Har du spurt henne hvorfor hun dyttet? Basert på egen jentes personlighet kunne jeg kanskje forstått 1. dytten (hun kan stritte litt i mot om noen plutselig kommer for nære), mens den 2. skjønte jeg ikke helt. "Lekte" hun?

 

Selv er jeg veldig "på" jenta mi om hun dytter eller slår (sm regel er det på en av oss foreldre når hun blir sur for noe hun ikke får lov til feks, eller om vi gjør noe hun ikke vil vi skal gjøre når hun er trøtt), og forklarer at mottakeren av "slaget" får vondt og når man gjør sånt så er det ingen som vil leke med en (og har demonstrert det noen ganger ved å gå fra henne i leken feks (ikke langt da)). Tror hun har skjønt det, og ikke fått noen rapporter i bhg om at hun har gjort noe sånn der (til tross for sterk egenvilje osv). Ikke dermed sagt at det ikke skjer, altså, hvem vet...

[Ksenia & Anjem]

da vil han ikke være vennen din? hadde du sagt det til en liten jente?

[cherry coke]

Vet ikke hva det var med henne i dag, jeg. I barnehagen er hun veldig aktiv, men bare snill. Hun leker kun med gutter, så leken er litt voldsom=) Men jeg VET at hun ikke liker at folk er masete eller innpåtrengende. Men hun har da aldri dyttet til folk fordi...Hun er 3 år og vet at dytting ikke er lov.

[Zitro]

Hadde ikke giddi å lagt noen tanker i det. Unger er unger og sånn er det. Hadde ikke hatt negative tanker om verken deg eller barnet ditt for det.

 

Litt dumt å være eplekjekk og dømme andre pga en dag så er det plutselig ens eget barn som gjør noe slikt...

[wirre;o)]

ja, etter andre gangen og han hadde fått vondt ville jeg det.

[Silker]

Da hadde jeg sikkert blitt litt lei meg på LilleTurbo`n min sine vegene... Men hadde helt klart ikke hatt problemer hverken moren eller det andre barnet!Spesielt hvis mamma`n til jenta hadde bedt om unnskyldning.

 

Neste gang man hadde møttes kunne det sikkert vært motsatt

Barn er barn

[cherry coke]

Ble litt lettere til sinns etter noen av svarene her...=) Ikke enkelt med en 3 åring med vilje av stål heller. Har hun bestemt seg, gjennomfører hun. Men har hatt meg en lang alvorsprat med henne i dag om akkurat dette, bare håper det synker inn. Hun er jo verdens beste og søteste jente, men kan tydeligvis være litt av et råskinn...

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

thats kids!

[Gjest]

hadde ikke tenkt noe negativt om dere p.g.a dette nei.Du beklaget jo det.Dette kan skje alle 3 åringer .Vi må jo bare lære dem at dette ikke er akseptabel oppførsel og en vakker dag så lærer de det håper jeg hehe;)

[:::) Frøken Velferdsrett]

hadde det vært mitt barn som dyttet, (han dytter innimellom) så hadde jeg bedt han sakt unskyld og gitt den andre en klem og selv sakt beklager. andre gangen hadde jeg tatt småen ut av sitvasjonen, etter og sakt beklager. og tatt han med til et litt roligere sted, snakket med han og bedt han stå der (sammen meg) en stund, sansynligvis til han ble trist.

 

hadde det vært min sønn som hadde blitt dyttet hadde jeg latt mora ordnet opp. barn gjør sånn og jeg hadde ikke tenkt vondt om noen av de så lenge hun gjorde noe og ikke bare bortforklarte det.

[Gjest]

Hadde blitt superglad for at det ikke var min gutt denne gangen, men en annen som dyttet, hehe... Min på snart 4 er en dytter, desverre, vi jobber mye med det, men han ignorer oss mye så det går i bølger. Så i den situasjonen hadde jeg bare vært glad for å se at andres barn også kan holde på slik ;-)

[cherry coke]

Uff...jaja, håper ikke dette er "noe nytt" hun har begynt med...

[cherry coke]

Hehehe...jenta våknet nettopp og ropte meg inn på soverommet. Der satt hun på sengekanten, bustete på håret og gnidde seg i øynene. "Mamma...jeg skal aaaaldri mer dytte noen. God natt". Sukk...skal ikke så mye til for å smelte...=) (bare håper hun mener det=))

[Gjest]

Tror ikke jenta di har blitt en dytter :-) Sånne enkeltepisoder har inntruffet her også flere ganger, men noen ganger har også de små dårligere dager og mindre tålmodighet en ellers :-) Så herlig av jenta di, ser for meg at hun sier at hun aldri skal dytte noen igjen :-) Så flink hun var )