Nå orker jeg ikke mer :'(

[HøstBaby <3 Elias]

Har enda 3 uker igjen men dette tar fullstendig knekken på meg... Har så utrolig mye vondt. Lillegutt skal visst være nermest festet, men ligger fortsatt å sparker å dytter langt oppi ribbeina, pluss at han stadig dytter seg utover så det føles ut som magen oppunder puppene skal sprekke. Det er såå vondt Har jo helt angst for å røre på meg når jeg først har funnet en stilling som jeg kan sitte/ligge godt i, er så redd for at det skal bli vondt igjen. Livredd når jeg skal gå å legge meg, for jeg har hatt noen netter med omgangssjuken, å det kommer kun på natten. Så der ligger jeg i senga å prøver så godt jeg kan å sove, så kommer magesmertene å jeg kaver meg ut av senga å inn på do hvor jeg sitter å kaldsvetter, sekundet før jeg svimer å jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

 

Har hatt vondter og menssmerter i ryggen i godt over 2 uker allerede, menssmerter har jeg hatt noe lenger, men det er heller ikke det værste jeg kan klage over. Det føles ut som om jeg bare går å piner meg selv... Sambo kommer ikke hjem før 5 Sept. å hadde det ikke vært for det så hadde jeg krabbet inn på føden i full gråt å tryglet om igangsettelse for dette er rett å slett tortur.

 

Jeg klarer bare ikke å fungere, til og med å "tenke" på å gjøre noe får meg til å spinne.. Klarer ikke engang å beskrive hvor mye jeg gleder meg til dette er over, og jeg synes det er så utrolig synd at jeg skal ha det så vanskelig å forferdelig når det er noe så nydelig som kommer ut av det. Jeg vil jo ikke huske dette svangerskapet som et helvete, men akkurat nå er det det. Prøver så godt jeg kan å sove mye så tiden går fortere, men er ikke så lett det heller.. Kan ikke noen spole frem tiden for meg ? Hadde det bare vært så lett

 

Sånn, det var syteinnlegg fra meg for flere uker tilbake å fremover

[ane29]

hei...

 

så trist at du har det sånn og tro meg jeg vet hvordan du har det.

jeg har nemlig hatt det sånn i over to mnd m vonde bekkenplager, rygg, bekken og det stråler nedover beina så jeg ikke orker å stå eller sitte. har ligget i snart to mnd og er nå helt utmatta fysis og psykisk. griner bare helt plutselig fordi det er så vondt og vanskelig.

har prøvd å få satt i gang fødselen mens det enda er menneske igjen av meg... men legen vil se det ann... så det skal mye til for å få en igansettelse. babyen vokser jo og har det bra, men jeg har det helt jævelig(unnskyld uttrykket)

håper det hjelper litt at du iallefall ikke er alene i din situasjon.

og minuttene, timene, dagene, ukene går uansett...

hold ut og grin hvis du må.... følsesmessig føles det ut som jeg er på bærtur i feil skau...

lykke til m å komme deg gjennom svangerskapet.

 

klem fra ei som er i samma båt