Sterke symptomer, mye HCG?

[A1973 har råtne egg :-/]

Dette er ikke noe spørsmål, svar eller sannhet (her må man helgardere seg! :-)), men noe jeg har tenkt litt på...

 

Vi leter jo alle etter symptomer og jeg er nok ikke noe unntak selv. Mange mener de har veldig sterke symptomer, selv om de har testet negativt. Noen mener også at de har symptomer dagen etter el. Jeg bestrider ikke dette...

 

MEN det jeg kom til å tenke på var... er det ikke HCG-hormonet som gjør at man får symptomer? Det er ihvertfall HCG som gjør at gravide blir kvalme. Er det mulig å ha veldig sterke fysiske symptomer uten mye HCG? Eller kan vi konkludere med at det meste av det som kjennes av symptomer er psykisk og mer ønsketenking (eller rett og slett EL og/eller mensen)?

 

 

[Sonata08]

Har lurt på akkurat det samme som deg A1973. Har vært gravid noen ganger og også opplevd at symptomene kommer før jeg har fått utslag på test. Men har også opplevd å ikke hatt symptomer og likevel vært gravid.

 

Forrige gang jeg var gravid hadde jeg ingen symptomer og det tok et par uker etter ikm før teststreken ble skikkelig sterk. Jeg hadde en helt bestemt følelse av at det var noe galt og i uke 7 fikk jeg sterke smerter og det viste seg å være exu. Jeg hadde da et HCG nivå på 1500 (som visst er veldig lavt for å være i uke 7). Jeg har tenkt at hvis det er HCG hormonet som er med på å lage kvalmen er det kanskje selve endringen eller stigningen i hormonet som skaper kvalmen ? Det er vel slik at rundt uke 12 vil nivået synke og da begynner de fleste å kvikne til.. Jaja, litt tanker bare.

 

Er du født i 1973 ? Det er jeg :-)

[A1973 har råtne egg :-/]

Hei Sonata08.

 

Ja, jeg er født i 1973 ja. Føler du at du har det litt travelt med å få nestemann? Jeg er livredd for at vi har ventet for lenge...

 

Jeg har bare vært gravid en gang før, og det var for 14 år siden! Sønnen var ikke helt planlagt så jeg lette ikke akkurat etter symptomer før jeg merket at mensen ikke kom. Den dagen jeg ikke fikk mensen hadde jeg på følelsen at jeg var gravid, men ikke pga. symptomer, bare en følelse. Tror den innbilte kvalmen kom med en gang, mens den skikkelige kvalmen kom vel i uke 5-6 og varte hele veien.

 

Nå driver jeg, som alle andre her, og leter etter symptomer. Tror jeg har hatt alle, men innrømmer at jeg tror de aller fleste er innbildte, eller mensen/el.

 

 

[Sonata08]

Ja jeg tenker på om vi har ventet for lenge. Har to fra før og de er så tette at jeg tenkte at tredjemann skulle komme litt seinere slik at jeg skulle få litt mer tid... Mer tid liksom ! Hahaha ! Ble faktisk gravid på første forsøk i vinter men det endte med MA. Ble deretter gravid på tredje forsøk som var en exu. Nå går vi inn i 3 pp eter exu. Jeg tenker litt på at kroppen kanskje ikke er like godt rustet lenger, selv om legen sier det bare er tull og tøys.. Ser at de fleste her inne er veldig unge. Har dere prøvd lenge ?

[A1973 har råtne egg :-/]

Hei igjen,

 

Huff, så kjedelig å høre om at du har mistet så mange ganger!

 

Nei, jeg sluttet på pillen i midten av mai. Første måneden prøvde vi ikke. Andre måneden var mannen vekke hele el og så er dette tredje måned (eller pp, om man kan kalle det det). De første pp etter pilleslutt var ganske "normale" på 26 og 28 dager. Hadde dog en veldig liten blødning etter andre pp. Denne pp har jeg hatt lh-stigning tre ganger, med den siste for ca. 1,5 uker siden. Skulle hatt mensen for 1,5 uker siden, men regner med den er utsatt pga. den siste lh-stigningen... Så ja, syklusen min er på bærtur, noe jeg egentlig ikke hadde regnet med. Helt siden jeg fikk mensen, som 11-åring, har jeg hatt helt stabile sykluser og har aldri gått over 26 dager.

 

Så da sitter jeg her og venter... Kjenner jeg blir veldig sliten og ustabil i humøret av all denne ventingen. Tror ikke det er helt bra for psyken!

 

 

[Sonata08]

Kjedelig når syklusen går i spinn. Hvis du hadde lh stigning for 1.5 uker siden kan det vel være håp denne pp ? Regner med at du har testet :-)

 

Hadde aldri forestilt meg at det skulle bli så psykisk slitsomt dette. Har i flere år nå tenkt at om et år eller to kan vi jo forsøke, mens nå er 4 uker en evighet. Har fått veldig sympati og medfølelse for dem som sliter lenge, og spesielt dem som ikke alt har barn fra før.

 

Fint å stikke hodet inn her. Er ikke alltid like lett å snakke om disse tingene med venner som ikke er oppi det selv. Syns ikke det er så lett å snakke med mannen min om det heller for han føler ikke så intenst på det og syns nok at jeg er utålmodig....

[A1973 har råtne egg :-/]

Hahahaha, ja, billigetester.no blir nok rike på meg! :-D Klarer ikke å la være å teste når mensen ikke er kommet liksom... Og blir selvfølgelig like skuffet hver morgen. Joda, det er håp så lenge mensen ikke er kommet. Det jeg synes er rart er at livmortappen har vært lukket hele tiden. Riktignok har jeg ikke tafset før den siste lh-stigningen, men da var den helt lik som den har vært nå, når jeg ikke har lh-stigning. Så mulig jeg ikke har hatt el i det hele tatt denne pp. Er stygt redd for det... Eller så er jeg bare helt ute når det gjelder denne tafsingen.

 

Nei, jeg hadde heller ikke forestilt meg at det skulle bli så psykisk slitsomt. Jeg har gått rett i fellen, med alle de tingene jeg sa at jeg ikke skulle gjøre. Bl.a. merker jeg at jeg har sluttet å planlegge de neste månedene... Egentlig elsker jeg å reise, men har ikke en eneste flybillett i bunken min nå, jeg som pleier å ha minst to til enhver tid. Folk spør meg om jeg er syk! jeg har ihvertfall bestemt meg for at jeg skal bestille to reiser den dagen mensen kommer. En til Manchester (jobb, men jeg bestemmer selv om jeg VIL dra, er selvstendig næringsdrivende og min egen sjef, hehe :-)) og en uke til varmere strøk. Egentlig hadde vi lyst på to uker til Thailand, men det går ikke med to uker allikvel, så da blir det vel Egypt eller Kanariøyene, eller ett eller annet varmt sted...

 

Jeg vet at noe av grunnen til at jeg ikke tør å planlegge er at jeg var så vanvittig syk forrige gang jeg var gravid. Var kvalm 24 timer i døgnet hele sv. skapet og fikk kraftig bekkenløsning fra 16. uke. Jeg vet også at legen kommer til å sykemelde meg fra første dag denne gangen fordi bekkenet fortsatt ikke er bra. MEN jeg har jo alltid sagt at man ikke kan sette livet på "vent" selv om man prøver. Dette kan jo ta laaaaang tid, har jeg innsett. Ja, jeg har også veldig stor sympati med dem som har stevd lenge. Selv har jeg sagt at vi ikke skal prøve for lenge. Har ikke satt noe tidsfrist, men jeg er ikke på det stadiet at jeg vil ha ett til barn for enhver pris.... Hørtes det helt banalt/hjerteløst ut???

 

Nei, mennene skjønner seg ikke helt på dette her... Det eneste de skjønner er selve "jobben"...:-D Min er henrykt over all hekkingen! :-D

 

Klem

[Sonata08]

Må le litt her jeg sitter for kjenner meg så veldig igjen med dette å planlegge neste månedene. Har blitt ivitert med på jentetur noen ganger nå men må alltid "se an litt om det passer" og så drar det ut. Må kanskje en tur til Tyskland også med jobb snart, og hadde tenkt å vri meg unna, men nå ser det jo ut som jeg kan dra likevel. Jeg var veldig kvalm med sistemann og ulidelig trøtt. Er veldig redd for å bli like trøtt hvis det blir klaff igjen. Følte meg som en zombie på jobben de månedene. Måtte opp og vandre som et spøkelse i gangene for å holde meg våken :-)

 

Har også bestemt meg for ikke å prøve så veldig lenge. Hvis ikke noe har skjedd innen året tror jeg det er nok. Hele dette året har så langt stort sett bare sirklet rundt graviditeter, aborter, prøving og skuffelser. Mister mye fokus på andre områder og har nærmest fått skylapper. Hadde jeg bare slappet av og latt ting bli som det blir

[A1973 har råtne egg :-/]

Jeg ler jeg også, for jeg kjenner meg igjen i det du skriver! Jeg var forøvrig sykemeldt hele svangerskapet sist også. Jeg husker ikke om jeg var trøtt, husker bare den sinnsyke kvalmen og de H*** smertene med bekkenet. Skrekk og gru... De siste dagene har bekkenet begynt å krangle seg skikkelig. Det begynte i går og har ikke gått over... Har hatt en del slike perioder etter at jeg sluttet på p-pillene, så jeg ser ikke at det er noe symptom på noe som helst. MEN det bekymrer meg mye. Hvis det er sånn nå, bare av litt hormoner i uballanse, hvordan blir det da ved en graviditet??? Er ihvertfall glad for at legen er på min side og at jeg allerede har fått time på KK, selv om jeg ikke er gravid enda, for en utredning/oppfølging.

 

Hvor gamle er de andre barna dine?

 

Skylapper ja.... Det er litt skummelt å se hvor lett jeg blir "vippet av pinnen". Som du skriver, alt dreier seg om mensen, el, graviditet, testing osv... Skulle ønske jeg også klarte å slappe av MYE mer. Hmmmm... joda, jeg vet... Å sitte på BIM hele dagen hjelper ikke akkurat... Tror jeg har bestemt meg for å kutte kraftig ned på BIM'ingen etter at jeg har fått mensen.

 

Aporpos mensen... Med min flaks får jeg vel mensen akkurat til neste helg når vi skal til Oslo på en stor fest. TYPISK meg!

 

Klem

[Sonata08]

Mine to er 7 og 8 år, så blir det en til blir det en skikkelig attpåklatt. Men det er jo det jeg har lagt opp til... Ungene mine har mange ganger sagt at de skulle ønske at jeg hadde fått en baby til. Men eldstemann har også sagt at han er glad vi ikke har baby for da ville jeg sikkert blitt sliten (har nok snappet opp ett og annet når han har vært hos naboene som har babyer:).

 

Det sies at vi skal leve som gravide når vi er prøvere, men det gir jeg sikkelig f i nå etter 8 måneder i denne tralten. Har hatt litt dårlig samvittighet hvis jeg har drukket alkohol i perioden mellom el og ikm, men nå er jeg lei og lever som normalt (bortsett fra dette med å forplikte seg til avtaler frem i tid da...). Det blir jo et fryktelig langt svangeskap dette.

 

Var det 14 år siden du fikk din ? Da begynte du tidlig. Sikkert moro å ha en så ung mor. Har han/hun sagt noe om småsøsken ?

[A1973 har råtne egg :-/]

Huff, nei, man kan ikke leve som gravide under prøveperioden... Lever som normalt, så godt som ja...

 

Det er 14 år siden jeg ble gravid og 13,5 år siden poden ploppet ut. Fordi han er så stor så har vi fortalt at vi tenker på å få en ny baby. Bedre det enn at han får sjokk hvis/når det skjer. Han er jo stor nok til å skjønne at det ikke er sikkert. Da jeg fortalte det sa han: "Ja, en lillebror eller lillesøster hadde vært koselig det... men du.... for at det skal skje... så må den babyen komme INN i magen din... og det vil jeg helst ikke tenke på....!"

 

Joda, han sier ofte at han er glad han har unge foreldre. Og nettopp det er noe som plager meg litt mht. det å få en ny baby. Fordi mine foreldre var relativt gamle (35) da de fikk meg har jeg alltid sagt at mine barn skulle få unge foreldre. Det plaget meg ikke mye, at mine foreldre var en del eldre enn mange av de andre barnas foreldre, men jeg merket det jo, spesielt da jeg kom i puberteten. Nå blir jeg en gammel mor selv....:-/ Det er vel en av grunnene til at jeg ikke gir dette prosjektet veeeldig lang tid... På den andre siden... Vi får vel bare prøve å følge med, så blir det ikke så ille! :-D

 

Klem

[A1973 har råtne egg :-/]

PS. Poden er en liten kapitalist. Han er bekymret for at han må dele arven med noen! :-D

[Sonata08]

Hahaha!!!! Må le av arvebekymringene og ikke minst at han ikke orker på hvordan babyen skal komme inn :-)))) Her tror jeg ikke guttene vet så mye om barnelaging. Jeg har ikke fortalt noe om det tekniske ennå....men de har så smått begynt på skolen med eldstemann.

 

Jeg syns også at jeg blir en litt gammel mor hvs vi får det til, og mye eldre enn det som var vanlig på 70-tallet. Men det er jo så mange som får unger seint i dag at jeg tror ikke det vil være noe uvanlig med gamlisforeldre for de som fødes nå...

[A1973 har råtne egg :-/]

Huff, vi har aldri forklart han sånn skikkelig om blomsten og bien, så da han sa det om at han ikke likte tanken på babylagingen sa jeg: "HVA? VI har ikke lært deg noe om det... Har du lært om det på skolen, eller?" Da svarte han, noe irritert: "Herre Gud mamma, ALLE vet hvordan det der er!" :-D

 

Er litt redd for å bli en gammel kjerring ja. Når jeg ser på en del av de litt "eldre" mødrene i klassen til sønnen min, som ser ut som, og oppfører seg som kjerringer, blir jeg litt ress ja. Jeg håper jeg ikke blir sånn... vil ikke, vil ikke vil ikke........:-)