Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #1 Skrevet 23. august 2008 Han sier han elsker meg. Han sier han er like glad i meg som i foreldrene sine. Han sier han syntes jeg er sexy og pen. Men han vil ikke dele livet sitt med meg. Han gir ingen forklaring. Han er koselig og blid. Vi krangler aldri. Skjønner ingen ting jeg. Absolutt ingen ting. Jeg har prøvd å vinne hjertet hans så godt jeg kan. Ikke et beklagende ord har kommet ut av min munn. Han flyttet i forbindelse med ny jobb. Men han skriver ofte å ber meg på besøk. Og jeg kommer, og kommer og kommer. Ser at jeg er patetisk, men jeg håper jo så indelig at dette ikke skjer. Nå har jeg skrevet det ned. Kanskje noen der med råd eller en bitteliten forklaring. Han har ingen andre, det vet jeg.
Northernlights Skrevet 23. august 2008 #2 Skrevet 23. august 2008 Ikke dra neste gang han ber deg å komme. Gjør deg kostbar. La HAN få føle på hvordan det er å være usikker. Kvinnelist er ikke alltid bare stygg ;o) Bruk den! Kanskje han er en av dem som er redd for å binde seg? Nei,sett litt krav!
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #4 Skrevet 23. august 2008 Skal banne på at han er homo. Praktiserende eller ikke. Kom deg videre.
!!!! Skrevet 23. august 2008 #5 Skrevet 23. august 2008 Kjenner meg dessverre så godt igjen i deg HI. Selger meg selv alt for billig til folk jeg elsker. Sender masse empati i natten.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #6 Skrevet 23. august 2008 Takk for svar. Godt å få dele historien min med noen. Blir så rådvil. Jeg spurte han jo, hva som var galt. Han sa han ikke ville at jeg skulle måtte gå igjennom forklaringen hans. Jeg syntes at jeg fortjener en liten forklaring på hvorfor han ikke vil bo med meg lengere. Han vil heller ikke ha sex med meg lengere. Det han sier er at han vil ha sex med meg men at han ikke kan fordi han ikke vil såre seg selv eller meg i unøde lenger. Vi har en god og lett tone, som vi altid har hatt.... Vi har vært gift i 2 år, kjent hverandre i 3.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #7 Skrevet 23. august 2008 Har han blitt voldtatt som yngre? Er han bifil? Noe ligger i det han sier om at han ikke vil du skal gå gjennom forklaringen hans. Forlang en forklaring, og si at du vil vite uansett hvor mye det sårer dere begge to. Sånn at dere kian gå videre.
!!!! Skrevet 23. august 2008 #9 Skrevet 23. august 2008 Ok... nå gråter jeg.... og jeg gråter (nesten) aldri. Den sangen er helt fantastisk. Utvilsomt noe av det vakreste jeg har hørt.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #11 Skrevet 23. august 2008 Sangen er helt tåredryppende. Venner av meg sier de tror han er bifil. Men jeg spurte han om dette da vi ble sammen. Og han sa definitivt nei til dette. .. men jeg lurer.. ja det gjøre jeg. Men uansett, hvis han var bi ville han vel fremdeles kunne ha vært med meg. Han sier han elsker meg ofte. Ofte... Sangen var hel max. Mvh HI
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #12 Skrevet 23. august 2008 Jeg skal gi deg et råd, som jeg ikke vet om er godt eller ikke. Ikke grav i det han ikke vil gi. Det kan være at du er inne for en Ridder Rødsjegg overraskelse. Gå vidre jente.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #13 Skrevet 23. august 2008 En jeg kjenner var gift i 2 år når han avslørte for kona si en stor hemmelighet. Hun klarte ikke å være gift med han etterpå. Han har i dag, mange år etterpå, operert seg om til kvinnfolk.... Noen hemmeligheter er tunge for folk å dra rundt på, og de føler at livet blir basert på en løgn. Han forteller det nok til deg en dag.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #14 Skrevet 23. august 2008 Men du, har dere barn sammen? Kanskje han er pedofil?? OG redd legningen og tankene sine?
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #15 Skrevet 23. august 2008 Inspirert av youtube tråden lengere oppe som bare er helt fantastisk, vil jeg gi DEG denne. (Liverpool sangen) http://www.youtube.com/watch?v=aJ3hm6io9ow&feature=related
Northernlights Skrevet 23. august 2008 #16 Skrevet 23. august 2008 Uff..nå fikk jeg vondt av deg. Sender et par klemmer i natten.. Håper dere finner fram til hverandre igjen, begge to.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #17 Skrevet 23. august 2008 Han var for 15 år siden anklaget for incest av sin x-kone i en barnefordelingssak. Hun er nå 19 år. Han sier han var absolutt uskyldig. Han tok med seg datteren til en ordentlig medisinsk og psykologisk undersøkelse og den renvasket han på alle punkter. Vi skal ha barn sammen om 2 uker. Det vil si. Han vil ikke stå som far eller ha noe med barnet å gjøre. Det var et uhell. En p-sprøyte som ikke virket. Og vi fant det ut for sent til å ta abort. (Jeg tror ikke jeg ville ha klart det uansett. Et lite menneske som jeg allerede da var så glad i). Jeg tror overhode ikke at han er interessert i småbarn, men det tror man kanskje aldri... Da vil jeg faktisk heller tro at han ikke er glad i meg mere. Selv om han sier det. Jeg har aldri gjort noe galt mot han. F.eks. Han likte ikke at jeg drakk (uansett om det bare var et glass vin), så jeg sluttet med det med en gang. (Han drikker). Mange små ting som dette. Han klapper på meg og sier kjære hele tiden. Han roser meg og jeg roser han. Han bestemte seg for at det ikke skulle være oss da vi fant ut at jeg var gravid. Han vil ikke se babyen når den blir født sier han. Men han ringer hver dag for å høre hvordan jeg har det.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #18 Skrevet 23. august 2008 Takk, det betyr så mye å få den klemmen nå. (Og jeg vet at det høres overfladisk ut, men det er ikke det i det hele tatt) Mvh HI
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #19 Skrevet 23. august 2008 Dette med baby på vei begynner å forklare endel ting. Mannen gikk altså gjennom en vond barnefordelingssak. Han er opplagt eldre en deg... ja.... han fikk superkalde føtter. Gi han tid. Men prøv å gå videre. Noen kommer rett og slett med for mye bagasje til at man kan hjelpe de å bære. Lykke til min venn.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #20 Skrevet 23. august 2008 Vet du, jeg er sikker på at her er det flashback for mannen din, og han har fått iskalde føtter! Han MÅ gå i terapi! En mann i min familie ble også anklaget av eksen sin, når de gikk fra hverandre. Hun sa han hadde tatt på datteren, og jeg kjenner denne mannen så godt at jeg vet det er tull. Hun fant på dette for å få full omsorg, og det fikk hun. Mannen satt igjen som et knust vrak etterpå. Hun anklaget han på det groveste, og siden barnet var veldig lita kunne ingen snakke med henne om det var sant eller ikke. Foreslå terapi, og ta et lite skritt hver dag.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #21 Skrevet 23. august 2008 Vet du, jeg er sikker på at her er det flashback for mannen din, og han har fått iskalde føtter! Han MÅ gå i terapi! En mann i min familie ble også anklaget av eksen sin, når de gikk fra hverandre. Hun sa han hadde tatt på datteren, og jeg kjenner denne mannen så godt at jeg vet det er tull. Hun fant på dette for å få full omsorg, og det fikk hun. Mannen satt igjen som et knust vrak etterpå. Hun anklaget han på det groveste, og siden barnet var veldig lita kunne ingen snakke med henne om det var sant eller ikke. Foreslå terapi, og ta et lite skritt hver dag.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2008 #22 Skrevet 23. august 2008 Du får la oss vite hva det blir til. Håper han bestemmer seg for å ta den alvorlige samtalen med deg. Det fortjener du.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå