ScaryMama Skrevet 22. august 2008 #1 Skrevet 22. august 2008 Jeg er ferdig med min utdannelse om ett år, men jeg vurderer å ta en grad til. Det vil ta ytterligere 2 år, og det innebærer at jeg må bo i danmark en stor del av tiden. Jeg har ikke drøftet dette med mannen min enda, siden jeg ikke helt vet hva jeg selv mener om saken. Det er jo en ulempe for min mann, som har stabil jobb i norge. Men hvis jeg venter med å ta graden senere, så kommer den til å ta 3 år fremfor 2, så nå har jeg en fin mulighet til å gjøre meg ferdig med alt. Synspunkter?
Gjest Skrevet 22. august 2008 #2 Skrevet 22. august 2008 Si det, jeg har to grader og er glad for det, men det du egentlig trenger å vite er vel hvor viktig det er for deg med grad nummer to kanskje?
ScaryMama Skrevet 22. august 2008 Forfatter #3 Skrevet 22. august 2008 Ja, det er det da... Jeg får jo fint jobber med den graden jeg har nå, men det hadde vært VELDIG spennende med den andre graden. Så jo, jeg har vel egentlig veldig lyst på graden, men det er snakk om MYE arbeid, og lønnen kommer ikke til å være spesielt høyere. På den annen side så får jeg en grad som ikke så mange har, og jeg kan gjøre veldig mye forskjellig. Uff, ikke lett! Men det er på en måte nå eller aldri tenker jeg, for jeg vil jo etter hvert ha et barn til og da er det mindre aktuelt å studere i danmark osv.
Gjest Skrevet 22. august 2008 #4 Skrevet 22. august 2008 "Man blir vakker om man følger sine drømmer", vet du.
meg & to små vampyrer Skrevet 22. august 2008 #5 Skrevet 22. august 2008 Jeg angrer på at jeg ikke tok det jeg egentlig ville etter jeg avsluttet bacheloren min. Men en forskjell er jo at den bacheloren jeg har ikke gir noe sørlig jobb, og det var litt av motivasjonen bak ønske om en ny. Fikk aldri tatt den andre graden da...
ScaryMama Skrevet 22. august 2008 Forfatter #6 Skrevet 22. august 2008 Det er jo ikke en drøm heller, bare noe jeg tror kan være veldig spennende. Og hvis det hadde vært slik at jeg ikke hadde gode muligheter til å få jobb med den utdannelse jeg har nå, hadde det vært mer forsvarlig å tatt denne ekstra graden. Men jobb får jeg nok uansett, så det er ikke så mange gode grunner for å ta den, annet enn at jeg har lyst til det;)
meg & to små vampyrer Skrevet 22. august 2008 #7 Skrevet 22. august 2008 Hmmm, da syns jeg du og mannen din bør vurdere dette mer sammen. Se på de ulike bitene, økonomien osv. Han har vel litt å si han også? Heldig du er som får jobb etter det du har nå:)Misunner deg det.
ScaryMama Skrevet 22. august 2008 Forfatter #8 Skrevet 22. august 2008 Ja, men jeg har ikke lyst til å drøfte det med han før jeg helt vet hvor jeg står i forhold til det. Inntekten kommer til å være grei uansett. Uff, ikke lett... Søsteren min har også utdannelse innenfor samfunnsfagene (er det ikke det du har?). Hun har bachelor i statsvitenskap og master i konfliktløsning, og har endelig fått seg jobb- hun er den som skriver om filmene i en tv-guide. Ikke akkurat drømmejobben...
ScaryMama Skrevet 23. august 2008 Forfatter #9 Skrevet 23. august 2008 Kanskje det er noen er i kveld med noen synspunkter? Har tenkt på dette i hele dag...
LegallyBlond Skrevet 23. august 2008 #10 Skrevet 23. august 2008 Ville tatt det opp med mannen selv om du er usikker selv. Kanskje han kommer med innspill som gjør det lettere å ta en avgjørelse? Og uansett så vil jo ett valg ha mye å si for dere begge. Har hatt mange runder med meg selv om hva jeg egentlig ønsker når det kommer til utdannelse, hvilke "veier" jeg skal velge. Synes det har vært godt å få diskutert det med mannen. Tankene har fått modnet litt når vi har diskutert dem sammen. Er selv igang med utdannelse nr.2, har en bachelor fra før og er nå igang med et 5-årig profesjonstudie. Selv det hender jeg blir drittlei skole og skulle ønske at jeg hadde valgt annerledes og kommet meg i jobb tidligere og fått anstendig lønn osv så er jeg vel i bunn og grunn glad for at jeg faktisk har satset på det jeg vil mest. Ble vel kanskje ikke så mye hjelp i dette, men er iallefall noen tanker fra meg =)
ScaryMama Skrevet 23. august 2008 Forfatter #11 Skrevet 23. august 2008 Jeg er vel egentlig litt redd for å drøfte det med mannen, for jeg vet at han har sett frem til at jeg også kommer meg ut i jobb. Men han er også sånn som støtter uansett, så jeg vet at han ikke vil sagt mye i mot. Jeg vet at jeg "får lov" hvis jeg virkelig ønsker det, men er det verdt det...
LegallyBlond Skrevet 23. august 2008 #12 Skrevet 23. august 2008 Høres ut som du har en snill mann, så ikke vær redd for å ta det opp med ham =) Og du vet jo ikke helt hvordan han stiller seg til dette uten at du har spurt. Be han være helt ærlig, ikke bare støttende for deg men hva han egentlig mener. Kanskje han kan få permisjon fra jobben sin og synes det er spennende med 2 år i Danmark før dere blir for etablerte? 2 år er jo ikke allverdens lang tid heller, så om det åpner andre muligheter for deg seinere så er det jo kanskje verdt det! Er ikke bare lønn som har noe å si i jobbsammenheng, hvilke type jobber man kan få og mangfoldet i jobber en kan ta er jo også veldig viktig. Prøv å sett opp ett skjema med fordeler og ulemper ved å stoppe nå eller ta 2 år til. Se hvilke argumenter du mener veier tyngst. Om ulempene blir større en fordelene ved å ta 2 år til så er det jo ikke verdt det hvis du uansett får det bra med den graden du får nå.
ScaryMama Skrevet 23. august 2008 Forfatter #13 Skrevet 23. august 2008 Ja, får vel ta det opp med han, men må nok tenke litt til; Det er nok ikke aktuelt at han tar perm fra jobben sin. Han har perm nå for at jeg skal ta ett semester her i danmark. Hvis jeg tar mer utdannelse her så må jeg regne med at jeg kommer til å være her en del uten han. Men jeg regner også med at jeg kan gjøre mye av arbeidet i norge, i hvertfall ett år kommer kun til å bestå av skriving... Det er nok flere ulemper enn fordeler for familien sin del, men for min egen del er det flere fordeler. Jeg føler at det ville vært veldig egoistisk av meg å ta mer utdannelse, men jeg har veldig lyst...
LegallyBlond Skrevet 23. august 2008 #14 Skrevet 23. august 2008 HUff ikke lett det der... skjønner at det er ett vanskelig valg. Om du kan gjøre det meste av arbeidet i Norge ene året så betyr det 1 år ekstra i danmark og 2 år ekstra før du kommer i jobb. Det synes ikke jeg er mye med tanke på hvor langt livet forhåpentligvis er. Men skjønner jo godt at i den situasjonen du er i nå så kan det føles veldig lenge og vanskelig å få til. Tror det kommer til å gå seg til uansett hva du velger. Lykke til med valget!
ScaryMama Skrevet 23. august 2008 Forfatter #15 Skrevet 23. august 2008 Hadde jeg vært helt sikker på at jeg kommer til å klare det, hadde jeg nok gjort det. Men det er ekstremt krevende, og det er jo en mulighet at jeg ikke klarer det. Det er vel egentlig dit jeg har kommet i tankeprosessen, kommer jeg til å klare det? Det er faktisk stor hjelp i å drøfte ting litt løst her på nettet altså, ting blir litt klarere!
LegallyBlond Skrevet 23. august 2008 #16 Skrevet 23. august 2008 Godt at ting blir klarere, hjelper ofte å lufte tankene litt og ikke minst å få skrevet dem ned =) Og det der med frykten for å ikke klare det, den har jeg også! Kjenner meg utrolig godt igjen i det, og det var faktisk en av grunnene til at jeg vurderte å avslutte det studiet jeg holder på med nå og heller komme meg i jobb. Var en vanskelig prosess. Og selv om jeg har bestemt meg for å fortsette, så er jeg fremdeles litt redd for å ikke klare det... Men prøver å tenke at hvorfor skal jeg ikke klare det, når så mange andre får det til. Det jeg er mest redd for er å ende opp med bare dårlige karakterer og ikke få meg jobb. Men så tenker jeg at ett eller annet sted så er det nok noen som vil ansette meg likevel =) Dessuten går det mye på innsatsen en legger i det også, vil man nok så går det! Tror nok ikke at vurderingen din bør være om du klarer det, for det gjør du, men heller om du orker og er villig til å legge så mye arbeid i det som det trengs. Blir du for usikker og du velger å ikke gå videre så har du jo heller ikke utelukket det for alltid. Det går faktisk an å ta opp studier igjen i voksen alder, når ungene er store/større og man har mer tid å bruke på seg selv. Så det er jo også ett alternativ! Og igjen, lykke til med valget =)
ScaryMama Skrevet 23. august 2008 Forfatter #17 Skrevet 23. august 2008 Ja, frykten for å ikke klare noe er vel noe de fleste kjenner til. Men med dette studiet er frykten ganske reell, det er ikke alle som klarer det. Og ja, jeg kan ta det senere, men da tar det 3 år fremfor 2, så det er mye bedre å ta det nå. Hva slags profesjonsstudie går du på forresten?
meg & to små vampyrer Skrevet 23. august 2008 #18 Skrevet 23. august 2008 Herregud så vanskelig det er med samfunnsfag! Og så er det egentlig kjempenyttige fag, men ingen her jeg bor som vet hva man skal gjøre med de med samfunnsfag... Litt bittert ja...
meg & to små vampyrer Skrevet 23. august 2008 #19 Skrevet 23. august 2008 Hmmm.... jeg er så praktisk nå (i motsetning til da jeg begynte på masteren) at jeg ville tatt den avgjørelsen som ga jobb nå jeg da. Men jeg ser jo venninner med master i faget jeg er mislykket masterstudent i gå arbeidsløse eller jobbe i bhg..
ScaryMama Skrevet 24. august 2008 Forfatter #20 Skrevet 24. august 2008 Ja, men nå er jeg såpass heldig at begge gir jobb...
meg & to små vampyrer Skrevet 24. august 2008 #21 Skrevet 24. august 2008 Ja, da er du heldig:) Hva slags studie tenker du på å ta nå? Har du råd til det? Du har kanskje det siden du får jobb etterpå uansett?
ScaryMama Skrevet 24. august 2008 Forfatter #22 Skrevet 24. august 2008 Ph.D. grad i psykologi. Her i danmark er det vanlig å få 300 000 i året mens man tar graden, så økonomisk går det bra. Jeg begynner å blir mer og mer overbevist om at jeg burde gjøre det, bare håper at jeg klarer det!
meg & to små vampyrer Skrevet 24. august 2008 #23 Skrevet 24. august 2008 Du klarer det sikkert:) Gå for doktorgraden du:) Om din kjære er med på det da.
ScaryMama Skrevet 24. august 2008 Forfatter #24 Skrevet 24. august 2008 He he, takk:) Men det er mye som er vanskelig med den graden, ikke minst at man har undervisningsplikt for psykologistudentene. Jeg HATER å snakke foran mennesker! Blæh...
meg & to små vampyrer Skrevet 24. august 2008 #25 Skrevet 24. august 2008 Ja, det skjønner jeg. men den plikten ligger vel på de fleste doktorgradsstudenter slik jeg har forstått det. Så det er jo et av premissene dine. Om du virkelig ønsker dette så tror jeg du klarer å undervise litt. Det kan jo være kjempegøy å merke at man klarer å snakke foran mennesker også. Når man har kommet over på den andre siden;) Det er jo slikt som blir bedre med øvelse, vet du:) (he he, sier hun som allerede 1 uke inn i studiet sitt har hatt 3 fremføringer foran klassen, men egentlig er kjempesjenert).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå