Erfaring fra sexolog

[Anonym bruker]

Hei

For en god stund siden skrev jeg innlegget med den litt teite tittelen ’hjelp! Kona har ikke lyst.’ Hvor jeg lovte å følge opp med erfaringer fra konsultasjon hos sexolog. Endelig kom vi i gang med dette og jeg tenker at det kan være nyttig for andre å høre litt om disse erfaringene. Jeg leser her inne at det er flere som sliter med det samme som oss.

 

For ordens skyld, jeg er mann, er gift og har en sønn på to år. Vi er i slutten av tjueårene.

 

Kort fortalt er problemet vårt at kona mi ikke har så lyst til å ha sex. Vi har derfor veldig lite sex, og selv om sexen er bra (de få gangene det skjer) så føles det litt stivt og fastlåst. Vi slipper oss ikke helt løs. Situasjonen har vært veldig frustrerende for meg. Både fordi jeg har lyst til å ha sex selvfølgelig, men også fordi jeg synes det er viktig å beholde den ekstra gnisten i forholdet. Det er ikke det at vi må ha sex hele tiden, men et dårlig sexliv, eller mangel på gnist, fjerner den elektrisiteten som gjør at et kjærlighetsforhold er noe annet enn et vennskapsforhold. Det er i alle fall min erfaring. I tillegg kommer behovet for bekreftelse. Det er viktig å vite at man fortsatt har evnen til å forføre kjæresten sin. Det føler jeg ikke lenger at jeg har.

 

I alle fall, så bestemte vi oss for å gå til sexolog. Bare det at hun ville være med på dette er en bekreftelse på at hun tar problemet på alvor. Disse møtene har vært en udelt positiv opplevelse. Sexologene har jo fått en del kritikk i media, blant annet for manglende profesjonalitet (det er jo ingen beskyttet tittel), men det viktige for oss var å ha en tredjepersjon som kunne guide oss gjennom samtalen og stille de riktige spørsmålene. Disse personene har jo også lang erfaring med de fleste problemstillinger innefor feltet.

 

Vi har fortsatt en lang vei å gå før vi får orden på sexlivet vårt, men vi er på riktig vei. Det mest positive resultatet så langt er at vi nå kan snakke sammen om disse tingene. Tidligere var temaet veldig betent hjemme, og det ble fort dårlig stemning og lite konstruktivt når jeg tok det opp. Nå kan vi heldigvis ha lange, konstruktive samtaler uten at noen føler seg såret.

 

Vi har i alt hatt fem samtaler med sexologen. To sammen, en privat med meg og to private med kona. Hvis noen er interessert i litt mere konkrete eksempler fra samtalen så må dere bare spørre.

 

Jeg vil anbefale alle som sliter med sexlivet til å oppsøke hjelp. Hver gang vi har hatt time har det føltes som en energisprøyte inn i forholdet. Det føles veldig godt å få lufte ut og snakke sammen på en ordentlig måte. Det er annerledes med en tredjeperson til stede. Det er jo heller ingen vits å sitte å se på at problemene vokser. Å jobbe gjennom slike ting gjør at forholdet vokser.

 

Dette ble nesten som en reklametekst. Det var ikke meningen. Hvis det er noen som lurer på noe er det bare spørre. Det kan jo være litt vanskelig å ta steget

 

[Anonym bruker]

Vi hadde sex en 3-4 ganger over en fireårsperiode. Tok steget og gikk til sexolog. Ca 10 ganger var vi der, både sammenog alene og fikk lekser osv. Hun innså at det var hun som hadde et problem med lysten, tror ikke det handlet så mye om meg. Vi er separert nå. Jeg har møtt en annen som jeg har blitt glad i. Hun gir meg masse deilig sex. Jeg er lykkelig.

 

Glad det hjalp for deg. Men jeg er egentlig glad for at det ble som det ble.

[Anonym bruker]

Tja, det har jo ikke hjulpet oss stort enda heller, sånn rent praktisk, men vi har brutt isen på noe som for oss var et betent samtaletema. Jeg føler også at vi har blitt bedre kjent med hverandre og sånn sett har fått styrket forholdet vårt. Det er mer et steg i riktig retning enn noe frelse så langt.

 

Alle forhold har sin egen historie og det er vanskelig å sammenligne. Jeg ser jo at hvis dette vedvarer så kan det bli vanskelig for oss. Vil du si at sexlivet var en avgjørende faktor for at dere gikk fra hverandre? Føler du i ditt nye forhold at et forhold kan være noe helt annet enn du tidligere forestilte deg?

 

Beklager utspørringen. Ble bare litt nysgjerrig. Man tenker jo en hel del når man er i en liten krise.

 

Hilsen han med det første inlegget

 

[Anonym bruker]

Trodde nesten mannen min hadde vært inne å tystet på oss.... men vi har ikke en to åring.

 

Du som startet innlegget, kjempe flott at du skriver om din/deres erfaring!

Blir forbløffet over at en mann kan ha tanker og ordlegge seg slik.

 

Er i ett forhold som har vart i 10 år...... For noen år siden la jeg press på mannen min at jeg vurderte å gå fra han for ingen ting gikk vår vei.

Gikk til familie rådgivning (noe som han tok iniativ til) noen ganger og hadde mange fine samtaler som satte oss på ett spor.... )

Er glad i mannen min, nå mer en noen gang..... tror du meg hvis jeg sier jeg aldri har vært tiltrukket seksult av min mann.

De første årene var problemet at vi aldri ble trygg på hverandre.... jeg begynte å hate å måtte ha sex med han for jeg lå igjen med opplevelsen av at han bare hadde behov for å tømme seg.

Pluss at han til vanlig kunne uttrykke missnøye med hvordan jeg så ut mens når han var klar og ville ha sex da var jeg ok nok.

Hatet han virkelig for dette. Så gikk det mangen år og sex var en " huff nå er tiden for å gjøre det igjen" ca hver tredje mnd. Det mest frustrerende synes jeg har vært at selv om vi nå er kommet så langt at vi prater mer modent om tingene så gjør han ingen ting for å prøve å få meg på gli.

Sier det til han, - du kan ikke være serlig mye intresert i å ha sex siden du ikke tar iniativ til kos uten samleie sånn at vi kan komme nærmere og at vi blir fortrolige med hverandre.....

Hadde det vært jeg som ønsket sex så sterkt så hadde jeg da brukt masse energi på å prøve å få det til på en måte, vunnet tillit og fortrolighet. Han bare trekker på skuldrene. Vet ikke hvordan, sier han.

Nå er jeg liksom inne i en " fri sone" pga svangerskapet... men når det er over da står vi der igjen.....

Kjipt å måtte ofre ett godt vennskap, familie, og hus pga. dum sex.....

 

( virker sikkert som jeg ikke er intresert i sex i det hele tatt, er nok ikke der det ligger.... tilfredstillelse skaper jeg meg selv og nyter det! Får meg bare ikke til å ligge der som en oppblås bar dukke... det var det liksom.....)

 

Ser du forskjellen på å ha sex og å elske...?

[Anonym bruker]

Ja, veldig bra innlegg, HI. Og enig at du er flink å ordlegge deg, kjekt med menn som er flink til det.

 

Jeg lurer nå litt på hva dere gjør når dere er i timene, og hva dere får til lekser o.l?

 

Jeg lurer på å studere sexologi, derfor jeg spør! Det er en beskyttet tittel nå da, og en ettårig videreutdanning for helsepersonell.

 

Håper at det ordner seg med ekteskapet og sexlivet ditt

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg hadde nesten glemt dette innlegget. Det er bra at det har blitt en beskyttet tittel. Det gir litt mer trygghet og bidrar sikkert til en mer proff. bransje.

 

I selve timen er det mest prating. Hun spør og vi svarer voksent og reflektert..... prøver iallefall. For oss var det veldig nyttig med en guidet samtale. Det kan være litt vanskelig å vite hvor man skal begynne. Ettersom ingen av oss har vært i spesielt lange forhold tidligere var det nødvendig med en virkelighetssjekk. Hva er naturlig å forvente? Hva er 'normalt'? osv. Det handler jo mye om forventninger (og skuffelser).

 

Som lekse gjorde vi sensitivitetstrening. Det kjenner du sikkert til? Her setter vi av tid til å ta på hverandre. Først uten å berøre de mest erogene sonene, for så gradevis (etter noen uker) bli mer erotisk. Jeg syntes dette var veldig fint, men kjæresten min gikk fort lei.

 

Vi valgte å avslutte samtalene etter seks ganger (tror jeg). Da følte vi at vi hadde snakket nok og at det var opp til oss å ta det videre. I den første perioden fikk vi en liten oppsving, men så dabbet det av igjen. Nå er det desverre ganske låst.

 

Det er vanskelig. Et problem (iallefall for oss) er at jo mer vi snakker om det jo større blir problemet. Det blir for mye tanker og for lite spontanitet. Det er vrient.

 

Når det er sagt så synes jeg det er fint at du vil studere sexologi. Jeg tror det har noe for seg. Vi trengte virkelig de timene for å lære å snakke sammen om disse tingene. Det var det gode som kom ut av det. Vi kan nå snakke om det uten at det blir sårt iallefall. Det er en lettelse.

 

Bare spør hvis det er noe mer du lurer på.

 

Hilsen meg som startet tråden.