jeg angrer sånn (langt)

[Anonym bruker]

Når jeg var 16-17 ble jeg sammen med en ganske orginal type, (jeg var ikke forelsket i han) =(

Vi hadde det ikke bra sammen, vi festet mye, kranglet og sloss:(

Jeg var ung og naiv.....

Var sammen med han for oppmerksomheten og fordi det var spennende.

Vi forlovet oss, (jeg hadde barnslige drømmer om å stå brud tidlig)

Jeg var utro, flørtet og prøvde meg på alle i fylla (hadde ikke sex med noen andre da) I starten forsto jeg nesten ikke at det jeg gjorde var galt engang (ja, så ung og dum kan man bli)...men etterhvert forsto jeg at jeg måtte slutte å skuffe han.........men det greide jeg altså ikke, for jeg ble stupfull på hver fest, og hadde null kontroll.

Jeg rotet med flere...=(

Så begynte han å forandre seg, han ble mer og mer voldelig, han slo meg sånn at jeg ble sjukmeldt i en uke, kunne ikke vise meg ute blandt folk....

Han var en drittsekk, og ble enda verre i fylla..

Jeg følte aldri den tryggheten som man skal føle i et godt forhold.

Jeg ble deprimert, og spiste lykkepillere.

Så ble det slutt etter en alvorlig slosskamp, (var blod rundt på hele hybelen)

Så hadde jeg sex med mange, festet hver helg.......

tror jeg hadde sex med rundt 8 stykker i denne perioden. =(

Jeg likte ingen av de jeg lå med, alle var stygge og ekle, bortsett fra en spesiell som jeg forelsket meg i.

Vi ble sammen, og det viste seg at dette var et skikkelig mannfolk, verdens snilleste:)..

Men jeg fortsatte i samme duren, festet og drakk meg stupfull....var utro mot han også, men klarte på merkelig vis å skjule det. Jeg hadde aldri lyst på de jeg var utro med, det var KUNN oppmerksomhet jeg var ute etter...og jeg følte mange ganger at det var ekkelt å ligge me de...

MEN så forandret alt seg, jeg ble voksen nemlig...etter noen mnd. forsto jeg endelig at det var denne mannen jeg ville ha, jeg elsket ham:)..og det var EKTE! Jeg hadde mistet interessen for andre.

etter denne dagen har jeg aldri vert utro mot han, jeg ser aldri på andre...(jeg snur meg bort om det kommer nakne menn på tv), fordi jeg rett og slett ikke har noe interesse av det.

Jeg er 110 % trofast, og når jeg drikker har jeg mer kontroll, drikker meg full enda, men er altid til å stole på, (og drikker myyyyye skjeldnere)..lykkepillere trenger jeg ikke lenger.

Etter denne dagen som forandret livet mitt (da jeg endelig fikk vett i hodet), ble jeg gravid og vi har en nydelig gutt på 7 mnd.sammen.

Jeg gidder ikke angre på det som skjedde før jeg traff mannen min, det driter jeg i, men det som skjedde etter jeg traff han angrer jeg forferdelig på. Jeg forstår ikke hvordan jeg kunne vere utro mot HAN!!

Jeg har fortalt han alt, og han har fortsatt lyst å vere sammen med meg.

Men selv om jeg har ordnet opp i livet mitt så føler jeg at jeg ødela den første tiden vår. Jeg føler meg virkelig som en hore.

Så grunnen til at jeg skriver dette laaaaaaaange innlegget er at jeg sliter med å godta at jeg har vert sånn, for jeg HATER folk som er utro, det er det verste jeg vet, og det styggeste du kan gjøre mot den du er sammen med (synes jeg)

Hva kan jeg gjøre med meg selv??....jeg har forandret meg og ordnet opp,men jeg føler det ikke er bra nokk, jeg føler meg skitten=(

 

 

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om å gjøre dumme ting i fyll og ung alder.

 

Du får det aldri ugjort!

 

Faktisk har du gjort det du kan, har vært ærlig og mannen din vil ha deg.

Slutt å hat, men heller bli likegyldig til det du hater så slipper du å bruke negativ energi!

 

Kos deg med mann og barn så går det bra skal du se.

 

LYkke til!

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Du har en mann som elsker deg! Du har et deilig barn! Du har lært av dine feil!

Jeg syns du er et flott menneske som har grunn til å være stolt av deg selv og glede deg over livet. Du har bedt om tilgivelse og fått det.

Nå mangler det bare at du tilgir deg selv og blir glad i deg selv!

Tenk på Mette Marit. Hun har fått tilgivelse for sitt tidligere liv. Hun kunne ikke vært kronprinsesse hvis hun hang med nebbet pga. fortida.

Lev livet lykkelig

[Anonym bruker]

Veit du hva, dette skal du ikke ha dårlig samvittighet for, Du vet meget godt at det du gjorde var galt, men at du gjorde det av grunner du ikke kunne helt for. Kanskje du manglet selvtillit pga opplevelser du har hatt tidligere i livet ditt, og at det derfor tok litt tid før du "ble sånn som du er ment å være"?.

 

Prøv å vær stolt av deg selv for at du har forandret deg, det er jeg sikker på at typen din er nemlig. Han skjønner sikkert hvorfor du gjorde som du gjorde "back then". Og du var ikke den samme personen nå lenger- du er en flott kjæreste og slettes ikke skitten:-(

 

Du må nok prøve å finne ut en eller annen måte å få styrket selvfølelsen din litt, det virker som det henger "igjen rester" med dårlig selvbilde hos deg!

 

Lykke til :-D

[Anonym bruker]

"nekt" deg selv å tenk mer på det! Du har vært sterk og ærlig og forholdet ditt er bra Ikke straff deg selv mer med å tenke på det. Du har gjort alt rett og du kan legge alt bak deg! Du har lært av dine feil og du må lære å stole på deg selv igjen. Det du har gjort kan ikke gjøres om igjen. men du har lært og vokst og du er ikke den personen lenger. Det har du selv bestemt! Stå ved det og gå videre!!

 

Stor klem!!

 

[Anonym bruker]

tusen takk for så mange positive svar, kjendte jeg nesten måtte gråte .......

har aldri fortalt dette til noen (kunn sambo)

har ikke lyst å hate meg selv for det jeg gjorde i tennårene liksom, men klarer ikke helt å slutte å tenke på det. Tenker veldig ofte at om jeg bare fikk en sjangse til så hadde jeg ALDRI gjort det

Hadde så lyst at forholdet vårt skulle vere perfekt i begynnelsen også,