Takk for meg!

[Tøttå]

Jeg har ikke skrevet så mange innlegg her, men har fulgt med dere.

 

Nå har jeg endelig tatt avgjørelsen, og flytter. Fått meg leilighet, tar med meg vårt fellesbarn og drar min vei om to uker. Det skal bli godt. Jeg er utrolig lei av å hele tiden bli tilsidesatt og holdt utenfor alt.

 

Lykke til dere som får dette med "mine, dine og våre barn" til å funke. Jeg klarte det ikke..

[Mamma til 2 (2007 og 2010)]

Hei!

 

Jeg har heller ikke vært aktiv med å skrive innlegg her, men har lest og lært svært mye..

 

Vil bare si at jeg forstår deg svært godt. Føler nøyakig som deg..

 

Hadde jeg vist hvor komplisert dette var, ville jeg aldri gått inn i dette forholdet.

 

Kanskje jeg blir like modig som deg en dag!

 

Masse lykke til!

 

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg gjorde det samme som deg. Fungerte ikke her heller.. Trist da jeg savner min exstedatter..

[Gjest]

Jeg vil ikke male et roserødt bilde av situasjonen, men det kan da umulig være det faktum at det er barn i bildet som er hovedårsaken til problemene!

- De gangene jeg synes det butter i mot (og det skjer!), så klarer jeg å formidle tanker og følelser til min utkårede. Og han respekterer mine følelser og vi kan sette oss ned i fellesskap og finne en minnelig løsning for alle parter!

 

Og når det er behov for det så trekker vi inn biomor og hennes mann, for at vi sammen skal finne en minnelig løsning for alle parter!

 

Og så sannelig det fungerer. - Men det betyr ikke at alt er en dans på roser.. Men ikke så ille at jeg må ta min hatt å gå. Det finnes alltid en løsning, så lenge man respekterer hverandre.

[Lassi83]

Med all respekt, jeg forstår deg!

Det er jammen ikke enkelt.

Kan jeg spørre om du fortsatt har følelser for han?

Masse lykke til ihvertfall. Kanskje jeg finner styrken til å gå jeg også.

[alfaalfaalfaalfa]

Jeg og min mann holder fortsatt sammen, men til tider er det ett helvette...det kan jeg si... Grunnen er jo nettopp det faktum at det er barn som er i bildet, som er hovedproblemet! Kjempefint for de som klarer å samarbeide med biomor, kjempefint for de som klarer å finne en løsning. Men det er rett og slett bare slik at noen ikke får det til! Det kan være biomors feil, det kan være fars feil, begges, stemor, stefar... Det jeg prøver å si er at det er de voksnes FEIL at det ikke fungerer, men hadde ikke barna vært der- hadde man sluppet unna problemene...

 

Når man som voksen kan se at det ikke fungerer- at det aldri vil komme til å fungere- at man må gå med på så mange kompromisser som man for seg selv ikke kan tillate,- ja, da forstår jeg uten problemer at (som i dette tilfellet) at stemor velger å gå. Hun ønsker seg rett og slett et annet liv, uten alle disse problemene. Man kan ikke være forberedt på hvordan det skal bli når man blir sammen med en mann fra før- og det er helt vanvittig hvor mange ting som kan dukke opp, og som kan forsure hverdagen i lang tid. Går man- slipper man å forholde seg til dette. Enkelt?? Nei, tror ikke det... Tror de som går, har ventet, tenkt, fundert, overveid valget, og gjør det med tungt hjerte, men med ønske om at hun selv skal få en bedre framtid...

For meg selv kan jeg si at jeg er en sta jævel, som kjemper hardt og lenge. Har ikke gitt meg, og håper jeg aldri gjør det...

Lykke til

[Tøttå]

Seier & Glede:

Fint for deg at dere får det til å fungere, men her har jeg rett og slett gitt opp. Jeg har prøvd mange, mange ganger å fortelle hvordan jeg føler. Hver gang har det blitt lovd bot og bedring, men de lovnadene har blitt brutt igjen bare etter en dag eller to. Slikt blir man lei av..

 

 

[Tøttå]

Ja.. dessverre har jeg det. Jeg er oppriktig glad i denne mannen, og han i meg. Vi har det utrolig flott i perioder, men med en gang det er snakk om hans barn blir tilværelsen sur for oss alle. Det har ikke noe med barna å gjøre, de er greie nok de. Men det som er vanskelig er hans holdning overfor med når det gjelder hans barn. Skjønner? Da blir jeg til overs, tilsidesatt og jeg får ikke vite noe om dem. Ikke lett..

 

Så vi fant ut at løsningen var å flytte fra hverandre mens vi enda er på talefot og gode venner. Med tanke på samarbeid angående fellesbarnet. Fint om h*n ser at mamma og pappa ikke hater hverandre

[Martinius]

..hei...

jeg forstår deg sååå inderlig godt! På en måte er det godt å høre at andre har det slik som meg....vi er tilsammen 7 barn (inkl et fellesbarn). Jeg også blir tilsidesatt hver eneste gang han har sine barn. Ikke noe god følelse det der. Jeg føler meg som en hushjelp, at jeg bare er der liksom og varter opp...og ikke blir satt pris på....og så har vi jo disse to biomødrene til de tre barna hans....å hutte tu...de har ikke klart å få laget til noe samværsordning enda...og det blir så mye krangel etc her eneste gang han skal ha samvær. De to legger opp hvordan vi skal ha det når han har barna. Det synes ikke jeg er riktig i det hele tatt! Jeg har jo også tre barn utenom som vi skal forholde oss til. Nei, alt er bare kaos..... Nå har han flytta ut og jeg sitter igjen her med mine tre annen hver uke og vårt felles barn på 3 mnd.....jeg har det helt jævlig!! Han mente jeg ikke likte barna hans og at alt var MIN feil! MIN FEIL! Jeg mente at når han gikk inn i et nytt forhold med meg og valgte å få barn med meg så måtte han gå inn i det 100%! men nei da! jeg måtte bare finne meg i at når han hadde sine barn så var det kun de som telte noe for han så dem jo bare annen hver helg! Jeg mente jo hele tiden at vi skulle være alle samlet og være en familie.

 

Hva er galt med meg, hva har jeg gjort????

 

..fortvilet...

[Gjest]

jeg skjønner deg godt. vi flyttet også fra hverandre for en mnd siden pga det ene barnet han har fra før.. selv om vi nå venter barn sammen.. håper bare vi kan få ting til å funke med tiden så vi igjen kan prøve å bo sammen og få samværet med barna hans til å fungere.

 

men det er ikke lett og jeg føler alt har skjedd uten at jeg har fått tatt del i noe, har vært tilside satt hele veien og ikke fått ta del i noen avgjørelser.

 

men elsker han og må vel bestemme meg for om jeg skal klare å jobbe mer for å få det itl å fungere eller ikke, er bare ikke det letteste valget å ta når man er gravid og hormonell

 

masse lykke til i ny leilighet!!

[Gjest]

ble jo helt feil å skrive pga det ene barnet, men det er pga vår samarbeidsevne rundt henne! vi får det ikke til å fungere, jeg er husmor og vaskehjelp og usynelig når de er her, men skal gripe inn når han ikke takler henne. og for meg ble det helt galt og så feil for meg at jeg måtte bryte ut.mistet hele megselv oppi det hele og har aldri følt meg så svak og liten som når alt dette pågikk. glad for valget jeg tok, og kommer nok til å være ytterst lite håp for at vi flytter sammen igjen med det første...

[Trulte76]

uff så trist.

Det er ikke lett dette med mine,dine og våre barn.

 

Heldigvis så funker det greit med oss. Vi begge har barn fra før, og har nå fått et felles barn:)

 

Mine barn liker sin stefar, min stesønn liker meg, og stesøskene er som søsken og er veldig glade i hverandre. Og ikke har vi noe problemer med våre exer. Så vi er vel heldige sånn.

 

men alt er så klart ikke rosenrødt hele tiden da. Men jeg synes vi fungerer veldig bra som en familie med mine, dine og våre barn.

 

 

[Mater]

Huff, så leit at det går sånn. Håper du har tatt riktig avgjørelse.