Er dette normal oppførsel?

[Anonym bruker]

Jeg har ved flere anledninger blitt invitert hjem til en familie hvor min mann jobber med denne familiemannen. Ettersom vi er nyinnflyttet er vi veldig glade for at noen tar seg bryet med å bli kjent med oss. Min mann går veldig godt sammen med sin kollega - og vi har også barn i samme aldersgruppe. Samtidig som vi er invitert blir også en annen venninne av husets frue invitert. Kjempekoselig! Da kan jeg bli kjent med enda flere. Men.....

 

Denne venninnen sier ikke et ord til meg. Hun sier ikke hei en gang. Ser bare ned i gulvet. Hun kan umulig være sjenert for hun snakker med alle de andre - bare ikke meg. Prøver jeg å innlede en samtale får jeg noe mumling tilbake. Det er som hun ikke liker meg. Noe jeg selvfølgelig kan akseptere (selv om jeg synst at noe høflighet burde hun ha). Egentlig tror jeg det bunner i at hun har utrolig dårlig selvtillit. Jeg er ingen sylfide selv, men denne kvinnen er svært overvektig. Sitter mest i et hjørnet og gjemmer seg i store klær. Jeg bryr meg aldri om hva andre veier - jeg kan snakke med alle. Men føler at denne kvinnen studerer meg fra topp til tå. Og tydeligvis er jeg for blid og for slank til å kunne snakke med henne.

 

Min mann vil gjerne at vi skal ha mye sosial omgang med denne gjengen. Jeg orker bare ikke. Han har super kontakt med mennene, mens jeg føler meg helt lost sammen med jentene.

Hvordan skal jeg få denne kvinnen til åpne seg for meg? Jeg vil jo bare føle at hun ikke ønsker å kaste meg ut. Jeg vil jo bare bli godtatt jeg også. Hun virker så bitter - og det på meg. Ikke hilser hun på meg på gata heller.

 

Kan jo glemme hele gjengen, men vil så gjerne ikke "tape" denne kampen. Vil jo ha venninner - kjenner ikke så mange her. Hve feiler det egentlig dette kvinnemennesket? Noen som kjenner ei med lik personlighet - og som kan fortelle meg hva som står bak.?

[Anonym bruker]

 

Dynes du skal fortsette ufordrødent videre å være hyggelig. Det løsner

nok etter hvert! Kan hende hun sliter skikkelig ..hvem veit..