Er det bare jeg som reagerer på..

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

Faren te sønnen min på 3,5 år nekter å bli med på foreldremøter og andre møter i forbindelse med barnehagen da han ikke orker å være i samme rom som meg??(nei vi ekke sammen hehe) Jeg prøver å holde en god tone, og prøver og samarbeide, og har ingenting imot fyren.. Men han tok det så tungt at jeg flytta, at han ikke kan være i nærheten engang. er mye om og med og få han til å stoppe utafor huset for å levere ungen... . hallo lissom.. går ann og oppføre seg litt voksent?

 

Men han er altså ikke med på noe som har med guttungen og gjøre, og mente at vi kanskje kan gå annenhver gang på foreldremøte? NEI! JEG følger opp gutten min i ALT sa jeg bare.. jeg dropper ingen foreldremøter fordi han vil være der uten meg. Bit tenna sammen lissom.. lillegutt har begynt på stor avdeling nå, og før sommeren var det omvisnig på avdelingen og sånn. faren sa at jeg får vel den informasjonen jeg trenger seinere.. så han gadd ikke bli med på det heller... blir frustrert jeg!!!

[Ausgustbarn]

Det er nok lurt å holde litt avstand, så lenge det ennå er følelser inne i bildet, for at ikke det skal bli en råtten stemning i nærheten av lillegutt. De plukker det opp - at pappa er trist også.

 

Man har krav på informasjon og foreldrekonferanser hver for seg i barnehagen, og det gjør at du slipper ansvaret med å videreformidle alt og han slipper å ha mer med deg å gjøre enn nødvendig.

 

Husk at det er ikke sikkert at det er snakk om å gidde, det kan være snakk om å orke. Forklare fremmede at dere ikke er sammen, osv. Han kan være veldig lei seg ennå, selv om ikke du ser ham gråte. Gi ham tid og ro, og ikke vær for personlig om ikke han ønsker det, så han får deg på avstand.

 

Hvis han irriterer deg så husk at han er far til barnet ditt, og du skal ihvertfall gjøre det du kan for at lillegutt skal ha det bra.

 

Virker litt moraliserende det her, men har erfaring både fra barnehagebarna og privat, så ble litt engasjert...

 

Vet spesielt hvor irriterende det er når far ikke stiller opp for barnet ditt, men så det litt mer objektivt først i ettertid. At han ikke klarte å sette barnets behov foran sine egne, og at det faktisk var til vår alles beste i det lange løp.

 

Nå kan vi snakke sammen!! Og nå er det naturlig å snakke to minutter om egne liv også når vi møtes. Men ikke tving det på ham, før han er klar.

 

Lykke til!!

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

jeg setter guttungen først, så er veldig nøye på at han ikke føler noe på stemningen mellom oss. jeg prøver å samarbeide det jeg kan, men nytter lite når faren ikke vil snakke engang. sier ikke engang hei eller hade!!

 

og det er vondt når treåringen kommer hjem og sier at mamma er dum, det er BAAAARE pappa som er glad i meg...