Anonym bruker Skrevet 21. august 2008 #1 Skrevet 21. august 2008 Skjebnens ironi har nå gjort at jeg møter min eks-kjæreste fra over 15 år tilbake 1 - 2 ganger hver uke. Han troppet plutselig opp som ny trener for laget til sønnen min - og hans sønn er også spiller på laget. Mange tanker blir det selvsagt om tiden vi hadde sammen. Jeg trodde fullt og helt at han var min store kjærlighet, og jeg har vel aldri vært såå forelsket noen sinne. Sjokket var stort og fullstendig overveldende da han en dag dumpet meg. Det er det nærmeste jeg noen gang har kommet et nervesammenbrudd. Jeg trodde aldri livet kunne gå videre. Jeg har ofte siden undret meg på om jeg, etter dette forholdet, ikke har tillatt meg selv å bli så bergtatt igjen. Kanskje jeg, for å beskytte meg selv, kun har vært i forhold hvor den andre part ikke ville kunne såre meg så mye som jeg ble den gangen. Jeg har et godt liv nå med samboer og barn. Og jeg er veldig glad i min samboer, men jeg er også fullstendig klar over at dersom han forlater meg, så skal jeg takle livet mitt helt ok (i alle fall innbiller jeg meg det), uten å gå totalt i kjelleren. Eks-kjæresten min er fortsatt like kjekk, men det gleder meg stort å oppdage at jeg liker livet med min samboer så godt at jeg ikke vil bytte bort mot noe! Så kanskje var han ikke mitt livs kjærlighet allikevel, mannen som faktisk knuste mitt hjerte.........
~~DoraDora~~ Skrevet 21. august 2008 #2 Skrevet 21. august 2008 Godt du fikk bekreftet at du ikke kunne tenke deg, å bytte ut samboeren din da
trollmamma Skrevet 22. august 2008 #3 Skrevet 22. august 2008 Sånn er det veit du. Eg opplevde det litt sånn eg også. Min mann er mitt livs store kjærlighet og ville aldri bytt han ut. Men jammen kriblet det litt i gammel kjærlighet då eg plutseleg møtte på gamle kjæresten min etter 15 år hehe. Han troppet plutseleg opp i stua vår da han og min mann skulle jamme sammen med nokre andre kompiser av min mann. Her var det eg som dumpet han til fordel for min mann (noko som eg ikkje angrer på.) Så det var litt rart å møte han igjen vell vitende om at eg knuste hjarta hans den gongen. Han er nå ein av min manns beste venner, litt rart, men også veldig hyggeleg. Sånn er livet )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå