Jammen meg mange umodne mødre her må jeg si!

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva som er så viktig med å være ung,gammel eller 70år når man får barn?? Folk må da gjøre som de vil for min del. Er selv i 30åra, men har da venner som har barn både under 20, i 20-åra og i 40åra. Hva f...spiller det noe rolle?? Må si at enkelte av dere i 20åra på de andre trådene her virker helt blåste. Hvorfor har dere så mye fordommer mot andre som har barn som ikke er på deres alder?? Det vitner om umodenhet. Trodde man ble litt mere voksen når man fikk barn jeg, uavhengig av alder...men der tok jeg jammen feil....

 

[Anonym bruker]

Noen har behov for å trykke andre ned for å føle seg store selv.

 

Jeg ser for meg jenter uten barnefar, uten utdannlse, uten jobb, uten egen bolig osv. Disse jentene må trykke ned på dem som får barn i 30-årene for å føle at de allikevel er bedre enn dem som har alt.

Finnes jo dem som ikke har så lett for å bli gravid. Skal det liksom være slikt at dem ikke kan prøve videre fordi etter 4 mai kl.03.15 blir man 30år????

Umodent å ha slike påstander, for ikke å snakke om å ha liten iq for å HELE TIDEN måtte nevne det her inne. Fikk selv 2 barn i 20-årene, men klare da å se utenfor mitt eget liv, at det finnes gode mennesker over 30år også.

Tror at kvinner (småpiker) som har slike holdninger før eller siden må bite i sin egen hale. Plutselig sitter dem der....32år og gravid...hjelpe meg sååååå egoistisk.

[Anonym bruker]

heheheja hadde vært morsomt å se hva de samme 20åringene sa om 10år:)

[Anonym bruker]

Sant, man flytter jo hele tiden grensen for hva man synes er "gammelt"... Og disse unge (alene)mødrene de tenker ikke på at om noen år, når de ikke er så fryktelig unge lenger finner de seg kanskje en ny fyr de vil ha et kjærlighetsbarn med. Og kanskje *enda* en ny;)

[Anonym bruker]

Du er jo ung:) Men når jeg tenker på "unge mødre" så er det helst de som får barn tidligere enn deg, gjerne før de er myndige selv... Altså, barn som får barn...

[Gjest Sauen og dingsen]

Jeg er helt enig med deg. Unge mødre som rakker ned på eldre mødre og snakker om hvor fælt det må være for ungene som vokser opp med pensjonist-fossil-foreldre, vitner om lite empati. Det samme med voksne mødre som rakker ned på alle under 25, og påstår de alle er alenemødre uten utdannelse og egen bolig. Verden fungerer ikke sånn, og man kan ikke sitte alle mødre i en spesifikk aldersgruppe i samme bås. Hver alder har sin sjarm, og alle mødre har sine feil. Hvilket årstall mødrene er født i, spiller liten rolle. Man må gi folk en sjans til å vise hva de er god for, enten de er 20 eller 40.

Det er ikke til å stikke under en stol, dette standardutsagnet om at "en 40-åring har alltid mer livserfaring enn en 20-åring". Vel, en 80-åring har også mer livserfaring enn en 40-åring - det vil ikke si at den perfekte alder for å få barn er 40. Det er ikke alltid livserfaringen det er snakk om, og heller ikke utdanningsmengde, penger på bok, biologisk tidspunkt (for det er vel liten tvil om at det rent fysisk er bedre å få barn når man er 20 enn når man er 40). Alle disse argumentene for hvem som er best, er så utrolig oppbrukte. Hvorfor skal vi fokusere på hvem som er best skikket, enten det nå kommer til "jeg har den sprekeste kroppen" (argument fra de unges side) eller "jeg har mest livserfaring" (argument fra de mer modnes side? Bør vi ikke heller fokusere på at vi alle har opplevd det største i livet, og rose hverandre fordi vi kjemper oss gjennom ammeproblemer, kolikk, nattevåk, trassaldre, bekymringer og stress? Og bør vi ikke heller fortelle hverandre om de små gledene vi opplever i hverdagen, om pjokkens første skritt og den fine tegningen jenta lagde i barnehagen?

 

For jeg tror ærlig talt at bekymringene og problemene knyttet til det å være småbarnsmor er like store enten man er 20 eller 40. Jeg tror også gleden det gir å ha barn er den samme, uansett alder.

Så lenge foreldrene tar seg av ungene sine, og gjør det de kan for å gi dem en god oppvekst, bør man regnes som skikket som forelder.

Uansett alder.