Aåååå, blir gal........... :o(

[Snoopy :o)]

Må bare skrive all min frustrasjon. Har liksom ingen andre å fortelle dette til. Er så lei av å prøve.... av å vente..... håper, men prøve å ikke håpe. Har vondt og syns jeg kjenner. Sånn er det hver pp og skuffelsen er like stor når tr kommer. Hvor lenge klarer man dette? De dagene som jeg "venter og håper" som mest klarer jeg nesten ikke å finne på andre ting. Trenger liksom på en måte å vite svaret. Er jeg? / Er jeg ikke ? For jeg håper så masse. Har lyst til å kose med magen og vite at det er et lite nurk der inne.

 

Nå er det litt over en uke til IKM igjen og denne uken er så forferdelig lang. Gruer meg allerede. Vet jeg hver dag håper og kjenner etter. Er puppene mere ømme?? Er jeg kvalm? Har jeg vondt der nede? Nå kjente jeg noe...???? Eller innbilte jeg meg det??

 

Beklager at jeg skriver all min frustrasjon her inne, men det er liksom ingen andre å dele det med. Stakkars samboeren min, han har nok med å trøste meg på de værste dagene og å holde sitt eget mot oppe.

Lykke til jenter. Jeg er ufattelig glad dere er her.

[Mamma-til-3-jenter]

Tror vi er mange som har det akkurat sånn som deg..... Jeg kjenner meg iallefall veldig godt igjen i det du skriver...

[Alessandro+baby i magen :)]

Ikke gi opp håpet.

Du kommer til å bli gravid snart.

 

Det er baare ikke altid den siter med det samme!

 

En kvinne har bare nooen fruktbare egg,så i gjennomsnitt for en kvinne tar det ca.6 mnd å bli gravid,hvis ikke mer.

 

Det er håp for alle sammen!!

 

lykke til

[.:endelig:.]

Vet altfor godt hvordan du har det.....

 

Lykke til!!

[oktoberspiren^^,]

Forstår godt hvordan du har det, har hatt det sånn i 2 måner jeg nå, men har bare fått negative tester, negative tester hos legen. IKM i 2 måner.. så hadde egentli sluttet å håpe at vi kunne/skulle bli gravid nå,

 

men i dag da jeg sto opp, så var tr der:D hadde ikkje forventet at den skulle være der idag, eller noen andre dager for den saks skyld, så nå krysser jeg alle fingrer for at de skal skje noe snart:)

 

mitt råd til deg er å slutte å tenke å fundrere.. Slutte å prøve å planlegge, ta det som det kommer, det sies at når du slutter å planlegge, so skjer ting av seg selv:)

 

Masse lykke til:)

[gir.snart.opp]

Ja uff uff, kjenner meg så alt for godt igjen i det du skriver. Frustrasjonen blir jo bare større og større. Og det virker som om ingen forstår hvorfor man er så frustret, bortsett fra jenter i samme situvasjon da. Prøver alt, håper og lurer...men men....

Ja ja vi lykkes nok en gang.....

 

 

[Egget/pfeew med lille nurk]

Hvordan slutter man å prøve, planlegge og å fundere når det man ønsker mest her i verden er å bli gravid???