Jeg er oppgitt her........

[Dailis]

Sendte med guttunge ny jakke i dag. Var ikke navnet, hadde ikke lapper igjen og svart på svart fungerer dårlig så jeg bad ham passe godt på den.

Nå kom han hjem uten jakke, ha vært på skolen hos venner og har ingen ide hvor han har slengt den fra seg.

 

Jeg kan like gjerne kjøpe klær på loppemarked til ham tror jeg. Han kaster fra seg noe hver eneste dag!

 

Begynner å bli litt irritert her. (og litt dårlig samvittighet, han kommer blid og fornøyd hjem og jeg begynner å spørre om jakka.......)

 

Ahhhh

[coscos]

Ja, sånt er kjedelig. Kanskje du kan ringe til foreldrene til de han har vært hos å høre om de har jakken der? Og, hvis ikke, så kan du sjekke skolen imorgen. Ville vel trodd han ikke bare kaster den fra seg, men at han har forlagt den når han har vært inne noe sted. Kanskje du må ha strikk på klærne, så de ikke er så langt unna ham, når han tar dem av seg :-)

[Næsningsfrua]

Stesønnen min var sånn, men ble kurert da mor tuktet han til å sykle rundt til de stedene han hadde vært innom=)

 

Huff, skal ikke være lett, noen har bare ikke huskåfåmedsakeneminehjem-genet!

[frøydis m/ 4]

Det genet har jeg ihvertfall to barn som mangler! - Kanskje genfeil etter meg???

 

Å, det er så kjedelig når nye klær forsvinner, men det er jo store sjanser for at han kan finne den igjen i morgen. Sånne jakker syns jeg ofte henger på skolen, for det ble jo varmt i løpet av dagen...

 

Krysser fingre for det!

[Dailis]

Han slenger fra seg klær over hele skolen, lekeplassen, fotballbanen, gymme elle hvor som helst elles på skoleomådet. Mange eleve på skolen så ting bli ofte borte.

Merker det her hjemme og, ting bli slengt rundt over alt i huset. Jeg har lovet ungene en faktisk ganske bra ukelønn om de legger klærne i skittentøyet og rydder opp lekene sine på kvelden.

Jeg har sluppet å utbetale enda........

[Sara Rompompei]

Hmm, det der hørtes merkelig kjent ut.

Lurer på om det der er et godt gammeldags guttegen jeg altså.

 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har trålet skolegård, ganger og skogen ved skolen på jakt etter jakker, votter, gensere og luer.

Storebror her er en gutt i farta som lett blir varm, så han kaster av seg det han kan så snart han ser en mulighet til det.

Jeg har lært meg å huske nøye på hva han hadde på seg da han dro helt ned til trusa omtrent hehe

Og prøver å ta på ham så lite som mulig for at jakten etterpå skal bli enklere.

 

Hørte om noen som rett og slett tok med guttungen og sparepengene hans og kjøpte klær til ham for dem mens han var med, slik at han fikk merke litt hvor mye ting faktisk koster, det funka bra der i gården.

Har trua med det her hjemme, men har ikke prøvd det ut enda.

Tror nesten ikke det ville funka på denne pjokken her. Han er HELT håpløs.

[Northernlights]

Av mine 6 barn har 2 vært sånn. Begge to gutter ;o)

Den eldste som glemte så mye da han var liten, er 22 år,og faktisk nesten like distrè. Han har nettopp mista mobilen sin..huff, hehe.

 

Det er ikke noe artig når nye ting blir kjøpt, og så forsvinner det bare.

Husker jeg brukte enormt lang tid på å strikke en genser til den ene gutten min, fra ei gammel strikkeoppskrift fra femtitallet. Den genseren var komplisert arbeid, og den ble kjempefin.

 

Den la han igjen på en lekeplass, og jeg visste ikke om det før dagen etter. Da var genseren borte....fine,nye ullgense`n...

[Maud]

Hi hi, sånn var storebror også og jeg kjenner igjen både følelsen av irritasjon og den dårlige samvittigheten over å være en gneldremamma... Storebror ble vel ferdig med første klasse og litt til før det ble bedre. Et par ganger måtte han gå tilbake til skolen og lete etter tingene sine. Det hjalp selv om jeg følte meg slem.