Hvor går din grense for fysisk avstraffelse av barn?

[Gjest]

Her hos oss er det å ta i armen grensen (IKKE hardt)! Hverken örefik, lugging eller lignende er lov i dette huset. Når det er sagt er jeg klar over at fysisk avstraffelse er ulovlig, men vet at det forekommer rundt omkring allikevel. Jeg er utdannet sosionom og jobber i barnevernet og treffer derfor mange barn som lever med dette daglig. Derfor spör jeg, hvor går DIN grense?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Ta i armen for å unngå at hun stikker av, eller for å ta henne ut av en situasjon og få henne til å se på oss når vi snakker. men det er ikke snakk om å ta hardt her heller.

[*Ulrikke*]

Den går ved bestemt holding i armen. Ikke hardt, men jeg har måttet holde fast noen ganger, ja... Jeg drar jo ikke da, men snuppa (2 år og 9 mnd) prøver å stikke av, så jeg kan jo ikke garantere at hun aldri har følt det LITT ubehagelig når jeg må holde henne igjen...

 

Også hender det at jeg må tvangs-ta på pysj, tvangs-pusse tenner osv... Men det er jo ikke avstraffelse, det er for å bli ferdig når hun vrææææler og protesterer og trasser og ikke vil noenting...

[*Ulrikke*]

Jeg er barnevernpedagog og har jobbet i barnepsykiatrien, blant annet... Jobber som pedagogisk leder på en småbarnsavdeling nå.

 

Men jeg er ikke perfekt av den grunn, jeg har mang en gang hatt lyst til å kaste ungen ut av vinduet for eksempel Men forskjellen er jo at man GJØR det ikke...

[najs]

Jeg tar aldrig hardt i barnet, hverken i arm eller noe annet. Problemet er ikke at det nødvendigvis er så farlig men man må overvinne barnet mentalt - ikke fysisk. En dag er barnet kanskje sterkere enn deg og da har du tapt.

[Komatrollet ønsker seg spire]

Det å holde igjen barnet for å beskytte det er vel ikke å betegne som fysisk avstraffelse? Heller ikke å holde det fast for å få "kontakt"?

 

Nå er jenta mi enda så lita at det ikke er noe tema. Men jeg tipper jeg er imot all form for fysisk avstraffelse. Barnet mitt kommer til å oppleve konsekvens av handling, men (forhåpentligvis) aldri ris, smekk eller juling. Jeg har tro på positiv forsterking, tegnøkonomi og timeout. Det er ihvertfall planen så langt.. hehe:) Så blir det spennede å se om vi greier å gjennomføre!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg tenkte over det etterpå at det kan nok ikke kvalifiseres for avstraffelse, men det er vel mer den måten vi er fysiske med datteren på som hun nok ikke oppfatter som videre positiv, hehe...

[Kanutten83]

Det vet jeg ikke enda siden han er såpass liten, men en ting er i hvertfall sikkert, kommer aldri til å slå ham eller ta ham for hardt i armen med med vilje. Har ingen tro på smerte som straff. Klart barna skjønner at de da gjør noe galt, men samtidig tror jeg de begynner å tvile på foreldrene sine. De skal jo kunne komme til oss for å unngå smerte, ikke få den tildelt.

[Gjest]

Nei, karakteriserer heller ikke det å holde armen som fysisk avstraffelse. Poenget mitt er at akkurat der går vår grense for hvor fysiske vi vil väre i oppdragelsen av barnet vår! Mer det jeg mener med hovedinnlegget!

[Mamsen og lillegutt]

Jeg knipser litt på hånden til mini når han gjør noe han ikke har lov til. for han vet at han ikke har lov. så hvis jeg bare kjefter på han,så ler han bare.

er 13mnd

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

De få gangene guttungen bet, fikk ha en lett smikk på munnen... Ikke hardt, men sånn at han fikk ubehag... Det skjedde vel 3-4 ganger... Når han gravde i kattesanden gang etter gang etter gang etter gang fikk han tilslutt et knips på hånden... Ikke så det gjorde vondt, men for å få han til å forstå at kattesanden var forbud! Det er jo ikke akkurat bra at han får katte avføring i seg! Tok ikke lang tid før kattesanden fikk stå ifred...

 

Nå har jeg en harmonisk og glad gutt som nesten aldri gjør noe galt! Han koser, susser og klemmer! Han trasser veldig lite og virker verken engstelig eller redd, så såååå mye galt kan vi ikke ha gjort!

[mamiladi]

Hos meg er det nulltoleranse, jeg ønsker ikke å påføre barnet mitt fysisk smerte som straff. Moren min pleide å dra meg i øret da jeg var liten og for å være ærlig så var den eneste effekten at jeg ble sint på henne.I ettertid husker jeg ikke hva jeg ble straffet for men jeg husker at moren min gjorde meg vondt. Sånne minner vil jeg ikke at mine barn skal ha...

[Gjest]

Grensen går ved å holde litt hardt i armen, slik at jeg får sagt ham det jeg vil og ha øyekontakt uten at han vrir seg unna.

Man trenger ikke gjøre ungene noe vondt for å fortelle dem at noe er galt. Da lærer de bare at om de skal få igjennom sin mening er det bare å gjøre som mamma eller pappa når de er strenge (altså slå, lugge, klype eller hva nå foreldrene synes er greit). Det er jo ikke den typen problemløsing man vil lære de små...

[M - A - M]

ingenting et barn gjør rettferdigjør en mulighet for oss voksne til å utføre fysisk avstraffelse. så her er det nulltoleranse. selvfølgelig ikke enkelt bestandig, men man kan bare ikke gjøre det.

 

sier heller ikke at jeg er perfekt, mange ganger får man jo lyst til å sprekke, men jeg har selv blitt mishandlet psykisk, fysisk og verbalt i hele min oppvekst og unner ingen det.

 

(da snakker jeg ikke om å holde armen litt for å unngå at den trassige 4 åringen stikker av eller at 14åringen nekter å se på deg og snur ryggen til. for det mener jeg ikke er avstraffelse og det hender det må til)

[Gjest]

Jeg kan fjerne hånden hennes fra ting hun ikke får lov til å røre, eller løfte henne vekk fra en situasjon, men heldigvis klarer jeg å oppdra ungen min uten å måtte ty til vold.

Vi slår ikke, lugger ikke, knipser ikke og klyper ikke..

[Gjest]

Men det skal sies at jeg noen ganger har veeeeeldig lyst til å SKRIKE hehe

[MintCondition]

Samme som Mami.

 

Herregud, knipse og klype ungen sin...hvem er det som gjør sånn da?? Da hadde jeg virkelig følt jeg hadde feilet som mor, om jeg måtte ty til sånn maktbruk.

[Økologisk_knekkebrød]

Holde i armen, for å unngå at han gjør noe farlig ser jeg ikke på som fysisk avstraffelse.

 

Fysisk avstraffelse kommer ikke på tale, verken lugging, knipsing, dasking, kliping eller lignende.

[UpsyDaisy]

Med fare for å bli lynsjet, må jeg si at jeg synes det har gått litt for langt den andre veien for tiden. Jeg er IKKE for fysisk avstraffelse som ris, lugging og slike ting. Men jeg kommer nok (tror jeg) til å ta gutten min ganske hardt i armen om han ikke hører, og han kommer nok til å få et klaps på hånden om han ikke klarer å holde fingene unna noe han har fått gjentatte beskjeder om å ikke røre. Hadde det vært opp til meg skulle de fått lov å gjøre det i barnehage og skole også. Det er en grunn til at ungene nå for tiden ikke eier respekt for voksne folk.

[Gjest]

Jeg tror det er fullt mulig å lære unger å ha respekt for andre mennesker (og dyr) uten å ta dem hardt i armen eller klapse dem på hånden.

Faktisk så tror jeg ikke sånt gjør at barn får mer respekt for voksne, heller mindre, men redsel for voksne folk derimot får de nok..

Og hadde en barnehageansatt slått datteren min over hånden (uansett hvor ufordragelig hun hadde vært) så hadde jeg nok vært fristet til å kline til denne personen tilbake!

[Leirha]

Jeg har virkelig hatt lyst til å kaste eldste mann både ut av vinduet og vegg immelim innmellom.

Han har ADHD og kan være veldig krevende av og til, og jeg var alene med han i mange år.

Jeg gjorde aldri disse tingene selvfølgelig, men må innrømme at jeg har blitt farlig sint noen ganger.

[mamsen <3<3<3]

jeg smikker lett på hånden og har nappet eldstemannen i håret et par ganger. han får ikke vondt blir bare sinsykt fornærmet.

 

[OneOfTheBoys]

Napper i håret????

Nulltoleranse for fysisk avstraffelse her! Sånt gjør man ikke. Man kan, og bør lære ungene å lye uten å slå, knipse, knipe, eller for all del lugge!!!!

[Gjest -<<-]

Nulltoleranse.

 

Fysisk tvang hender det så absolutt at vi bruker overfor barna, men aldri som avstraffelse. Hva skulle det lære dem?

[tante grusom master of law]

Signerer pilen!