NÅ begynner hjertet virkelig å dunke

[livetimammasmage]

det er bare 3 uker igjen til min termindato, og lille jenta mi på bare 17 mnd skal bli storesøster!!! Blir akkurat 1,5 år mellom dem. For meg kunne fødselen gjerne ha startet igår, men samtidig prøver jeg å virkelig nyte siste tiden med jenta mi alene.

 

Men hvordan er det å ha to så tette egentlig? Magefølelsen min sier at alt skal gå bra, og at dette vil bli ei virkelig fin tid, men er det noen her som har to så tette? Kanskje tettere også? Hvordan gjorde dere det med amming? Hva hvis tuppa mi maser om oppmerksomhet akkurat idet jeg skal amme? Var det mye stress?

 

Mamma har tilbudt meg å være dagmamma en 2-3 dager i uka, kanskje jeg skal benytte meg av det til vi får barnehageplass. Men får litt dårlig samvittighet da å sette bort jenta mi for å være sammens med lillebror..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke to tette, men jeg har to. Jeg tror det er viktig å gi jenten din ekstra masse oppmerksomhet når du har tid og ikke sitter å ammer, for å unngå evt. sjalusi. Det blir sikkert tungt med to så små barn, men det er jo kjempefint at du får hjelp fra familien din. Kanskje faren kan gi datteren deres ekstra oppmerksomhet når du er opptatt med babyen? Eller du kan la henne få delta i det dere gjør? Eller moren din også av og til kan passe babyen i noen timer så du får ha litt kvalitetstid med jenten din?

Det er ikke mye som skal til, noen timer der bare dere to koser dere en gang i blant. De lever lenge på det.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å få litt fri fra datteren din. Det er bedre det, enn at du sliter deg helt ut på begge 24/7 og ikke orker noenting til slutt.

Det er bare 18 mnd. mellom min samboer og søsteren hans, og moren deres sa en gang at edt var litt tungt når de var små, men de hadde så mye igjen for det når de ble litt større. De hadde selskap i hverandre og fikk samme vennekrets.

Lykke til

 

[Stratos med 3 barn]

Mine er det 14,5 mnd mellom og det har gått veldig bra! Når jeg skulle amme fikk broren sitte intill meg i sofaen med vannflaska si å se litt på tv Gikk så fint atte. Du finner nok ut av det. Bruk moren din til hjelp! Det har dere alle godt av! Masse lykke til! Det blir masse kos!

[Mamma til to tette]

Jeg har jente på 14 dager og gutt på 16 mnd så vi har ikke så lang erfaring. Storebror reagerte med ganske mye sjalusi i starten, han skjønte bare ikke hvorfor den babyen aldri dro hjem selv om han både ignorerte og vinket farvel til henne. Han sutret og gren ganske mye, spesielt hvis jeg satt og ammet og ikke kunne ta ham akkurat når han ønsket. Virket ganske fornærmet på meg og jeg måtte jobbe hardt for å få en kos noen ganger. I bhg sa de at han tok lett til tårene den første uken, han begynte også å våkne kl 4 flere netter på rad, noe han aldri har gjort. Men det går seg raskt til, nå løper han inn døren fra barnehagen og leter etter lillesøster. Han stråler opp når han ser henne og skal alltid gi henne masse kos. Og vil gjerne at hun skal være våken hele tiden ,-) Jeg skal være hjemme med de to noen mnder nå og må si at jeg gruer meg litt. Et barn er jo egentlig nok men omstendighetene vår er slik at det beste er at begge er hjemme med meg. Alt går bra og jeg er også heldig som harbesteforelde som stiller opp max så bare ta i mot all hjelp du kan få.

[Vestlending med to, snart tre?]

Var så kjekt å lese innlegget ditt for du har ganske lik avstand som jeg har mellom mine. jeg har 2 uker (eller 13 dager) til termin og en jente som er fødd i mars 2007. Har ikkke mye erfaring siden neste baby ikke er fødd enda. Jenta mi går i barnehage og jeg kommer til å ha full plass til henne til høsten også. Hun liker seg i barnehagen og har veldig godt av å være med andre enn bare meg. Ville nok ikke hatt dårlig samvittighet for at hun var med bestemoren sin noen dager.... For å trene oss har jeg lekt en del med dukker med henne for at hun skal ha sin baby å holde på med mens jeg må ta meg av minstemann (som vi ennå ikke vet om er gutt eller jente). Er veldig spendt på hvordan det kommer til å gå men satser på at jenta mi greier tilpasse seg at vi får et nytt familiemedlem snart.