Hva er deres beste fødselstips og råd?

[Resilience]

Jeg har lest innlegg tidligere om å ikke spenne seg (?) under fødsel, noen som vil forsøke å forklare dette i mer detalj?

 

Kan dere gi oss førstegangsfødende deres beste tips? Hva hjalp deg gjennom fødselen?

[Madamina]

Dette er mine beste og de funket for meg:

 

Ha god kontakt med kroppen og pusten din. Om du ikke har det nå, så bruk sånne yogacd'er for gravide og andre triks som lærer deg å puste dypt og å ha kontakt med bekkenet. Stol på at dette kan kroppen din fra naturen sin side (selv om noen vettskremte inne på fødselsangstsiden mener at det er noe tøys).

Jeg fødte uten smertestillende og hadde rier i et kjør etter at de tok vannet. Men pusten var til stor hjelp. Spenner man seg, jobber man mot kroppen og puster ujevnt og høyt oppe i brrystkassen. Jeg leste om kvinnens "urkrefter" i en bok og har veninner som har fortalt om å følge riene som bølger. Det bildet funket veldig og jeg fant min urkraft. Var som i en transe og utrolig vendt inn i meg selv under fødselen. Det er jo noe kvinner har kunnet alltid. Også i situasjoner som ikke er fødsler har mennesket klart å fortrenge smerter med riktig fokus.

 

En annen ting som hjalp meg var å forstå smertene slik at de ikke ga meg angst. Åpningsriene var til min overraskelse verre enn pressriene, men det hjalp å vite at smertene skyldtes det muskulære arbeidet i livmoren. Kramper i leggen er også vondt, men ikke farlig. Smertene er ikke nødvendigvis tegn på at noe er farlig (som ved kutt og brannskader). Smertene har et formål og det er bl.a. å holde deg fokusert.

 

Jeg visualisertee også fødselen på forhånd og satte meg inn i alle stadiene slik at jeg var mentalt forberedt på å forstå jordmoren og ikke minst kroppen min. F.eks dette med å puste dypt under åpningsriene og ikke puste dypt før man har nok åpning under pressriene til å presse.

 

Men alt jeg planla av massasje, fødestilling, musikk og badekar var bare tull. Det ble tradisjonell fødestilling i stolen (stor hjelp i håndtakene) og jeg orket ikke at noen tok i meg. Ikke så lett å vandre rundt med akupunktrnåler og sånne pulsmålebelter rundt magen.

 

Hadde dessuten dempet belysning og få til stede (nektet studenter å komme inn f.eks).

 

Satser på å slippe smertestillende denne gang også.

 

 

Ikke noe galt i smertestillende, men etter åå ha lest om bivirkningene til alt annet enn lystgass og akupunktur, satset jeg på å klare meg uten.

 

Det gjør vondt, men det går over. Stol på at kroppen din takler det og at smertene ikke skader deg. For noen går det litt galt, men man kan ikke være pessimist på forhånd. Sett deg gjerne inn i hva som kan bli komplikasjoner med kaldt hode.

 

Huff. Dette ble mye.

 

For all del. Ikke gå inn på fødselsangstforumet!

 

Jeg både gleder og gruer meg. Håper det gikk så bra som sist. Det er en skikkelig ekstremsport-øvelse. Kast deg utfor og stol på at det går bra!

 

(håper ingen spyr av meg nå).

 

 

 

 

[Tutta73]

Synes dette var et godt svar jeg!

 

(jeg spyr ikke i alle fall)

[Lurvehette]

Varmt vann er helt fantastisk å ty til. Jordmoren min kokte varmt vann på vannkoker så det freste etter;) Og så fikk jeg varme kluter deretter. Og så slik varmepute du kan putte i microen:) Flotte greier. Har aldri brukt noen form for smertestillende eller lystgass, bare varme. Og det er faktisk meget effektivt:) Du kan jo prøve det på opningsveene, mens du er hjemme.

Også musikk som du liker, og som beroliger deg, hjelper også på å få kroppen avslappet.

Jeg høres sikkert veldig alternativ ut, noe jeg ikke er, men har panikk for store sprøyter og slikt, så derfor har jeg valgt ting jeg vet ikke gjør vondt. Epidural høres bare så skremmende ut....

Lykke til, og håper det går bra for deg:)

[LilleVackreAnna]

Kjempefint svar, dette skal jeg ta vare på!!

[PrincessElisabeth]

synes også varmtvann var smertelindrene.

 

Puste idypt inn igjennom nesa og rolig ut munnen hjalp masse under riene. Og smertene ble mildere, eller slik opplevde iallefall jeg det.

I starten holdt jeg pusten når det var vondt, og det resulterte i at det bare føltes verre ut.

 

Jobbe med kroppen og ikke stritte imot:)

[marien - FØDEKLAR!]

Første fødsel syntes jeg åpningsfasen var den verste, og var derfor forberedt på mye smerte og lang tid den andre gangen også.

Ordnet på forhånd med en plastkrakk, og da riene var i gang satt jeg LENGE på denne krakken inne i dusjen. Var glad for stor varmtvannstank da:)

Da jeg kom inn på sykehuset hadde jeg 8 cm åpning og skjønte egentlig ingenting, da jeg ikke hadde hatt spesielt vondt under åpningsfasen.

Første gang hadde jeg to cm etter en hel dag med "fryktelige smerter", syntes jeg selv.

Skal iallefall bruke varmtvannet denne gangen også

[ragnhild83]

takk for supre tips alle sammen!

[ragnhild83]

...og så hører jeg de sier det er lurt å gå masse under åpningsriene..Bruk tyngdekraften! jeg har tenkt å føde stående...

[Svensk]

Vældigt enig med det første svaret du fick. Ett tips till ær att under åpningsrierne gøra åttetal med hofterne, gunga fra side till side mens du står el går. Det sies att barnet kan ha hjælp att komme gott ned mot bekkenbunn da. Ev sitte på en sånn fitnessball.

Må bare si att nær rierne blir intense hade jag aldrig att chanse å stå, stå og føde ær uaktuellt før mig men det ær ju så individuellt.

Lycke til!

[Gjest]

Fødselstipset mitt på difinitivt være; finn din egen puste teknikk.

Jeg stresset og kavde under første fødsel og hadde mest lyst til å gi opp da riene sto på det værste helt til jeg plutselig ga etter og klarte å lytte til kroppen...... plutselig begynte jeg å puste inn gjennom nesen og ut gjennom munnen i mitt eget behagelige tempo. Og når jeg gjor det fra riene startet og til den var over da føltes det som å seile med rien i stede for å kave meg igjennom den. Helt forbløffende!

Husker jeg fikk en uventet ri som kom veldig fort og hardt og den var vanskelig å "hoppe" på når jeg ikke pustet med den fra starten av og da opplevdes rien som en evighet og jeg var bare helt kjørt.

 

Så lytt til kroppen, finn din egen pust og fokuser på den!

[Fru Mo med gutt nummer to!]

Mitt beste tips er å ikke planlegge for mye eller ha for store forventninger om hvordan ting skal bli. For min del ble det plutselig keisersnitt 8 dager på overtid, uten at jeg hadde en eneste ri. Da jeg fikk beskjeden om dette prøvde jeg å tenke på at jeg jo visste jeg skulle gjennom noe ille, om det så ble på den ene eller andre måten. Det viktigste er jo at babyen kommer frisk ut. Hadde fokus på dette og stolte 100% på de rundt meg, og syntes alt i alt at jeg hadde en god "fødsel". Men fikk da ikke bruk for pusteteknikken jeg hadde øvd på eller nøttene og energidrikken jeg hadde med meg...

 

Lykke til!

[Resilience]

Takk for nydelig og utfyllende svar. Det var akkurat noe sånt jeg hadde håpet på. Jeg har veldig troen på mine egne krefter og styrken man kan hente fra smerter skal man ikke undervurdere. Men det er så fint å få dem beskrevet ordentlig fra noen som har erfart dette.

 

[Mamma til to tette]

Mitt beste tips er å ta ting som det kommer og ikke ha for store forventninger eller krav til hvordan fødselen skal være. Har et par venninner som planla det fra a til å og ble bla. kjempelei over at de likevel endte opp med epidural f,eks. Hvordan man takler fødselen eller hva som skjer i fødselsforløpet er umulig å forutsi så det er best å stille med så blanke ark som mulig. Selvsagt kan man sette seg inn i smertestillende, pusteteknikker o.lign men prøv å ikke bestemme deg for for mye.

 

Samme med barselperioden, flott at man baker til frysen er full men plutselig skjer det ting som man ikke hadde regnet med og det aller aller viktigste de første ukene er ikke alle besøkene men å ta vare på det nye livet, mannen din og ikke minst deg selv. Denne gang fikk jeg brystbetennelse og har aldri vært så syk i hele mitt liv, da ble alle besøk satt på hold og t.o.m min egen søster måtte vente vel lenge for å møte sin nye niese. Men sånn er det bare, mye viktigere å ta vare på seg selv enn å ha avtalt 10 besøk før fødselen.

 

Man lever litt i en boble etter fødselen og det er faktisk veldig deilig. Tar vare på jenten vår, storebror, mannen min og meg. Etter to uker så har vi liksom fått den nye familien på 4 i orden og det er viktigste.

[nr.4 i oktober]

-Prøv etter beste evne å kontrollere pusten. Ta dype åndedrag så lenge du kjenner at du får det til.

 

-Beveg deg mest mulig i åpningsfasen.

Så lenge du greier å gå og stå og holde deg oppreist, svaie med hoftene etc, desto mer hjelp får du fra naturkreftene, både til å få fokuset vekk fra smertene, samt at tyngdekraft og bevegelse gjør at ting kan gå litt raskere.

 

-Hør om det er muligheter for å benytte et badekar med varmt vann som du kan krabbe litt opp og ned av ettersom du selv ønsker og orker. Varmt vann er beroligende og kan hjelpe en del på smertene.

[MKS mor til 2-tette]

Mange gode tips her... Det beste er nok å ikke ha så store forventninger til hvordan det skal skje, men sett deg inn i hvilke hjelpemidler du evt, kan bruke. Du vet jo aldri hvordan fødselen starter eller blir første gang. Jeg fikk vannavgang uten at det kom påfølgende rier, så ble til slutt satt på drypp.... Etter 10 timer med sterke åpningsrier som kom oppå hverandre (fikk ikke naturlige pauser) med lystgass, så ble det satt epidural, jeg fikk hvilt meg i 2 timer før pressriene startet. Jeg var da klar og hadde krefter, så etter 20 min. var prinsen ute . Det gikk 50 timer fra vannet gikk til han var ute... Jeg leste her inne før fødselen at man kanskje ikke skulle planlegge så mye, men sette seg inn i hvilke tilbud man kunne benytte seg av. Det er jeg glad for at jeg gjorde, og la mine store planer på hyllen og tok det som det kom. Det gjør jeg denne gangen også, bare det skjer snart... for nå er jeg sååååå lei av vondt bekken, rygg m.m....

 

Lykke til alle sammen!