Gå til innhold

Dere i uke 37 og oppover...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvordan er formen psyksik nå?

Jeg er full av angst og beskymringer!! Tenker hele tiden at noe kan være galt, og er så redd for at lillemann skal dø i magen.

Trodde aldri jeg skulle få slike tanker, men det har jeg. Den siste uken har jeg kjent store forandringer i kroppen, så jeg håper noe skjer snart. Akkurat nå er jeg så redd for å miste han at jeg vil bare ha han ut nå!!

 

Flere som går med slike tanker?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

huff da..ikke kjekt å gå rundt m sånne tanker..kjenner meg ikke igjen der..men jeg er mer ustabil nå,å tåler ikke så mye lenger..

merker d går mot slutten..

eneste jeg tenker på for tiden er om han kommer til å snu seg rett vei før fødselen eller om d virkelig blir setefødsel..

 

men hvorfor tenker du sånn?at d skal skje noe?er d pga alt du har lest her inne ?

du må prøve å ikke tenke sånnt..hvorfor i all verden skal han dø da..han koser seg bare inni magen din,å¨venter på å treffe mamman sin å pappa:)lagrer nok fett til å være rubust når han kommer ut i denne verden:)d er jo så flott å tenke på..å så lenge han sparker å beveger seg inni der så storkoser han seg:)

men..d skal jammen meg bli godt å få de ut:)

Skrevet

Ja det er mye trist og trasige ting som blir skrevet her inne som kanskje ikke skulle ha stått her..

Ikke det at jeg lar ting gå inn på meg, men som førstegangs er disse tankene helt forferdelig. Har jo aldri vært i en slik situasjon før så jeg vet ikke hva som er rett eller galt viss du skjønner hva jeg mener?

Når jeg en gang får nr 2 så vet jeg jo hva jeg gikk igjennom med den første...

Skrevet

ja skjønner godt hva du mener..du er 1 gangs fødende..å klart d er mye tanker ..jeg hadde ikke tilgang til pcens verden når jeg gikk m min første så jeg fikk ikke med meg sånne historier en leser om på nettet..

klart en hører utenom nettet og,men d er så lett å komme over sånne histroier her synes jeg..

men prøøøv å ikke tenk på d..tenk at d er sååå liten prosendel d går galt med..

dette går kjempefint..å du må bare glede deg over denne siste tiden..:)

prøv å tenk positivt..å unngå å lese om sånne triste innlegg ,selv om d ikke går innpå deg så ligger d i underbevisstehet din..å tankene begynner å spinne..

babyen blir mer fornøyd når mamma tenker positive tanker :)

 

Skrevet

Takk for fine ord:o)

Ja så lenge jeg har noe drive på med så tenker jeg ikke sånn, men når det blir stille i huset så kommer de..

Husker at jordmora mi sa til meg på første kontroll; "Må du ikke gå inn på babyforum på nette å lese vilt, spør heller meg." Så det var vel noe i det=)

Hver morgen når jeg våkner og kjenner at lillemann også er våken tenker jeg "Jaaa, han er her idag også" :D

Skrevet

Har det akkurat som deg. Førstegangs jeg også, og 37+5 i dag.... Har vært kjemperedd og bekymret fra ganske tidlig i svangerskapet. Vært på noen ekstra UL i forbindelse med det, og det har hjulpet på. Heldigvis ser alt bra ut, men jeg går og engster meg hele tiden. Grubler og tenker på forskjellige ubehag og vondter. Gutten mins bevegelser inne i magen osv.... Veeeeldig slitsomt er det. Og så leser jeg sånne innlegg her inne som jeg ikke har godt av, selv om jeg ser av overskriften at jeg ikke burde se på dem. Klarer liksom ikke la være heller.... Jeg håper, som deg, at det skal bli enklere dersom vi skal ha flere barn, ved at jeg har noe å sammenlikne med..... Vil gjerne ha ham ham til verden nå. Kommer sikkert til å henge over senga hans for å sjekke om han puster osv, men det får heller være.... Når er din termin, Kriztie?

Skrevet

hehe men d tenker jeg og hver morgen..ååå ja der var du ja..go morgen lillegutten min:)hehe

å jeg må jo si at selv om dette er 3 gang..så er jeg jo bekymret jeg ogtil tider..,men, jeg kan ikke tillate meg å tenke mer på d så lenge jeg kjenner han beveger seg å hikker osv..

men har han vært stille en stund så vekker jeg han litt hehe stakkaren må jo så sove litt og sier samb til meg da hehehe:)

Skrevet

Bra å høre at det er flere=)

Jeg skulle også ha tatt meg en ekstra tur i ul, men jeg er for feig til å ringe.. Det feiler meg jo ingenting, men jeg er bare beskymret.

Nei uff dette er ikke lett!

Jeg har termin den 27.aug:o)

Skrevet

Hehe, det sier min samboer også: Han må jo få slappe av litt også!! Men det er nesten sånn at aktiviteten i magen styrer dagene mine - er det mye fart så er jeg så lettet og glad, og er det stille lenge så går jeg og engster meg og kjenner og kjenner..... Venner og familie sier at vi burde stenge internett fordi jeg sjekker alt og ingenting.... ;-)

 

Blir litt stresset av jordmoren min, jeg. Men det er jo fordi jeg er en nervebunt nå ;-) Hun snakker og snakker om dette med å kjenne liv, babyens mønster osv, og jeg blir jo heeeeelt opphengt. Selv om lillegutt er ganske aktiv av seg hver dag. Nei, skal bli sååååå godt å få ham i armene...... :-)

Skrevet

Ja det er ikke artig å føle det slik! Hadde jeg kunne bestemt hadde det blitt ks nå med en gang!:D

Sammenligner meg så fort med andre, å det er jo helt feil! Ingen sv.skap er jo lik!

Så når jeg hører at det er flere som sliter, så blir jeg bittelitt glad i meg, å tenker je dette er jo normalt:o)

Nei dette skal nokk gå bra for oss begge:o)

Skrevet

Ja, godt å høre at det er flere... Jeg føler med nemlig litt unormal blant venninner, ingen som har vært eller er sånn som meg....

Hadde nok bestilt et ks nå jeg også hvis jeg kunne velge, så er vel kanskje greit at ikke vi kan bestemme selv..... ;-)

 

Skrevet

Jeg har det som deg i perioder... men er veldig bevist på å ikke lese hverken skrekk historier eller fødselshistorier. Alle som har "happy ending" er sikkert greit å lese, men velger å styre unna alt.

 

Leste ett innlegg her for en tid tilbake der ei som hadde mista skrev... og det tok meg to uker å komme over den frykten det skapte. Forstår jo at de som mister trenger å dele, men det finnes et eget forum her som tar de temaene... hadde vært fint om de kunne ta det der inne og skåne oss her som er nervøse nok fra før av. Men igjen, man kan jo ikke være "sint" på de heller, for de trenger all den trøsten de kan få. Og om noen få uker skal du se at vi sitter med en liten en i armene og alt har gått bra :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...