Hvor gamle var barna deres da dere...

[Gjest]

... begynte å snakke om ting som kan være litt annerledes?

 

Datteren min er 5 år og tidlig i sommer, under en middag, kom hun frem med et nytt ord hun hadde plukket opp i barnehagen. HOMO! sagt som et skjellsord (jeg skylder på barn med eldre søsken;).

 

Vi snakket om dette og jeg fortalte at det var like nomalt at gutter og gutter og jenter og jenter var kjærester på samme måte som mamma og pappa og at det ikke var noe rart eller ekkelt med det, og det å være homofil ikke var noe stygt.

 

Joda, hun var enig i det, og godtok det. Så god stund senere kom mormoren på besøk og de satt og koset i sofaen. Så susser jenta mi mormor og sier; Se nå er vi også homofile! Hihi;-) Mamma lo litt av det ja.

 

Her forleden møtte vi to jenter i byen med Downs syndrom (er det kromosomfeil 21 det egentlig heter?) så da snakket vi om det også etterpå. Jeg syntes det var litt verre å forklare i bunn og grunn, men tror jeg fikk frem det viktigste, som er at vi alle er like og at noen barn og voksne kan se annerledes ut, men at man ikke skal le, peke eller gjøre narr av dem på noen måte, for de blir lei seg på samme måte som alle andre.

 

Puh, vitebegjærlig alder dette og mye man tar for gitt, som man plutselig må forklare og sette forståelige ord på for en 5-åring=)

[Gjest -<<-]

Vi forsøker å vente med denslags til de er modne for det, men regner nok med at vi kan avsløre at noen barn også har pappaer sånn innen attenårsdagen en gang.

 

Nejda. Vi har vel forsøkt å indoktrinere dem med at menneskelig variasjon er utbredt og at det meste er helt i orden siden de begynte å få språkforståelse.

[prekæs]

Tok for meg sønnen på 2 år og 7 mnd her om dagen. Fortalte han at man ikke peker og snakker om folk sånn rundt omkring, etter at han noen ganger har gjort det uten for pinlige episoder. ( Bortsett fra "mamma se på han a han har bebi i magen sin", men det var det kun jeg som hørte tror jeg) Virker som det gikk inn, og lille raringen kunngjorde høyt og tydelig på en restaurant at "man kan ikke peke på alle mennesker" og har ikke gjort det siden:)

[Gjest]

Hehe, jeg tror ganske det sjokket kommer en stund før 18-årsdagen! ;-)

 

Plutselig kom hun inn i en alder der hun spør og graver om det meste og krever svar. Ikke alt er like lett å svare på for en overlumpet mor, men jeg prøver så godt jeg kan.

[Gjest]

Det skulle være en "sikkert" inn i den første setningen der, ja... hvor i all verden ble det ordet av?!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg har ikke egne erfaringer enda, men jeg husker tydelig at jeg selv fikk litt "opplæring" i menneskelig variasjon før jeg begynte på skolen i alle fall. Jeg hadde nemlig lært at det feks ikke var pent å si at folk var feite. Helt vellykket kan ikke den samtalen med mamma ha vært, for da jeg og pappa var på kafe noe senere og jeg så en dame som trengte hele 2seteren ved bordet utbrøt jeg "hun der va'kke tynn, pappa" høyt og tydelig... hehe. Men jeg har tro på at det hjelper å ta det etterhvert som barna opplever forskjellene for da er det enklere for dem å relatere til det, enn om man tar opp noe de ikke har noe forhold til. Enten det er legning, hudfarge, størrelse eller misdannelser.

[prekæs]

Du sa jo ikke at hun var feit;)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Nemlig! :oD