Hjelp... Tror etåringen har kommet i en mini-trassalder...

[Gjest Sauen og dingsen]

Hun er helt tussete om dagen! Fyller et år om 2 uker...

Hun er sint på ALT! Hvis hun tar mobilen min og jeg tar den fra henne, klikker hun i vinkel. Kaster ting rundt seg, slår meg, skriker og hyler "nei nei nei" og legger seg ned på golvet og ruller... Hun vil ikke ha noe annet å spise enn yoghurt med havregryn i. Gir jeg henne noe annet, slår hun til skjeen og skriker... Leggingen går faktisk som en drøm, den har vi alltid slitt med, men nå er det på dagtid at jeg blir frustrert til tider... Hun er ikke interessert i å leke med leker eller lese bøker, det er bare ledninger og knuselige ting som er noe, og hun blir hysterisk når vi tar det fra henne...

Er deres etåringer sånn også? Og hvordan skal jeg forholde meg til dette? Skal jeg bare la henne få lov til å ha disse raserianfallene sine? Hun skjønner hva jeg mener når jeg sier nei når hun f.eks slår, men da blir hun bare enda sintere...

[Sivalur]

Du må bare ignorere henne. Si nei når hun gjør noe hun ikke får lov til, evt, ta fra henne det som hun ikke får lov å leke med (som f.eks. mobilen) og ignorer henne fullstendig. Så snart hun er rolig går du bort og klemmer henne og gir henne oppmerksomhet. Men så lenge hun skriker, lat som hun ikke finnes i rommet. Så gir hun seg nok snart.

[Gjest Sauen og dingsen]

Uff, jeg føler det er så slemt gjort, men det er kanskje eneste måten å få henne til å forstå at sånn oppførsel ikke gir oppmerksomhet? men er hun for liten til å forstå det eller?

[Sivalur]

Jeg tror ikke hun er for liten til å forstå det. Min begynte med den type trass når han var rundt året også. Hadde et par episoder hvor han stod midt på stuegulvet og hylte i en halvtime. Men fant jo fort ut at det ikke var noe gøy. Vi har en veldig blid og grei gutt på 2 år idag hvertfall - selv om det såklart var tøft der og da (og er det til tider enda selvsagt, har jo kommet i to-årstrassen nå.. )

 

Belønne positiv adferd og ignorere negativ adferd er vel stikkordene, og det har jeg stor tro på hvertfall.

[Gjest Sauen og dingsen]

Ja kanskje vi bare får prøve det... takk for svar=)

[Skravlefruen med huleboer]

Argh.. skrev et langt svar som mystisk vis ble slettet.. jaja!

Kort sagt:

 

Jeg tror ikke det er trass, iallefall ikke den trassen man tenker på som gjerne oppstår litt senere.. og hva er egentlig trass?

 

Dette er en sunn utvikling hos barnet ditt. En utvikling som viser evne til å ha egne meninger, vilje og personlighet. Selvfølgelig er det frusterende og en prøvelse til tider, men det er likevel viktig å huske på at barnet ditt skal få lov til å vise følelser, villje og vise sin egen personlighet. :-)

 

Noen barn har større temperament enn andre, og kan være vanskeligere å håndtere innimellom :-) Det beste du kan gjøre er å avlede, ignorere, bruke KORTE setninger for å få frem at "det ikke er lov". Får hun raserianfall er det kanskje best å ta henne ut av rommet, og sette seg sammen med henne ett annet sted, eller la henne være i fred.

 

HUn er for liten til å forstå konsekvenser av det hun gjør, type straff o.l. Men hun er ikke for liten til etterhvert å forstå forskjell på rett og galt.

 

Lykke til :-) Det er nok noe vi alle må igjennom, og heldigvis så blir det bedre :-)

[Gjest Sauen og dingsen]

Takk for fint svar=) jeg er veldig enig i å ikke oppdra henne til å ikke vise følelser og egne meninger, men frustrert blir jeg, det er helt sikkert!

Jeg får prøve å la henne roe seg på et annet sted alene, så får hun bare hyle til hun er lei...=P