Ferieøkonomi, hvordan gjør andre det?

[Anonym bruker]

Jeg og min mann er svært uenig om hvordan vi skal ordne det økonomiske når vi skal på ferie.

 

Jeg har to barn fra før og han mener at jeg da selv skal betale de ekstra utgiftene som påløper ved at barna mine er med oss på ferie.

Jeg mener at vi nå er en famile og at vi bør dele utgiftene likt. Han visste jo at jeg hadde to barn da han flyttet sammen med meg.

 

Hvordan fordeler andre utgiftene i forbindelse med ferie?

 

 

 

 

[Nordhagenjentene :)]

Han har barn fra før, vi har nå et felles. Her har det ALDRI vært snakk om, hverken i ferier eller annet, at han skal betale alt for datteren sin. Vi er en familie og vi deler, det går jo fra samme pott uansett.

 

Om han skulle betalt alt for henne ville jo han blitt blakk og så måtte vi leve på meg, og da er vi i "null" uansett.

[Anonym bruker]

Mener det er naturlig at du tar utgiftene som knytter seg til dine barn.

[Anonym bruker]

Jeg er i grunn enig med mannen din. Det er greit at man ikke henger seg opp i husholdningsutgifter og strømregninger, men når det kommer til mer spesifikke utgifter som klær og utstyr, ferie, fritidsaktiviteter o.l mener jeg at mor eller far bør ta regninga for sine barn.

 

Det er jo kjempeflott om noen frivillig går med på en 50/50 deling av alt, men å kreve det blir helt feil...

 

Tror jeg hadde følt meg passe utilstrekkelig som mor om en annen mann måtte betale for at jeg skulle ta mine barn med på ferie.

 

[Anonym bruker]

Jeg mener du selv skal betale for reisen til dine barn og evt. ting og tang som kjøpes til barna i ferien, men mat og drikke og aktiviteter generelt kan vel betales litt av hver av dere, er dere på restaurant ville det jo være pussig å begynne å regne ut hva ungene dine har spist for o.s.v.

Min mann betaler reisen for sine to barn, jeg har nok annet å bruke penger på og han tjener mere en meg, han har jo ansvaret for de to økonomisk og det er det aldri noen diskusjon om her hjemme hos oss, mener det er naturlig at han "står for de to" og at vi deler på felles barn.

 

Har jo ikke noe med at din mann flyttet inn til deg og viste at du hadde barn fra før, du har selv det økonomiske ansvaret for dine to unger uansett, så jeg er enig med din mann!!!

 

 

[Anonym bruker]

Hos oss har vi fellesøkonomi, så her deler vi på alt. Eneste forskjellen er at mannen min betaler barnebidrag og jeg bruker en større sum enn han på shopping/meg selv i måneden. Mye av dette går alikevel til klær/utstyr til fellesbarnet, så det går vel oppiopp.

 

Jeg synes det er en selvfølge at vi begge skal bidra i en husholdning, men vi tjener ca likt da.. Hadde vi tjent ulikt hadde vi bidratt etter evne.

[Anonym bruker]

Her betalte stemor hele kalaset...

[Anonym bruker]

Vi deler likt på alt. Han valgte meg med to barn, og må da ta følgende av det, hvis ikke hadde jeg sitti like elendig i det som før. Min bil har jeg kjøpt ut, og den er uten gjeld, hans bil er i huslånet, hvis ikke ungene mine hadde blitt putta inn i helheten, må jo biler etc deles på hver og en også.

Han sier sjøl at velger jeg deg, velger jeg dere alle tre. BArnetrygd og barnebidrag går inn i helheten i den økonomiske potten vår, så det jevner seg jo ut.

[*-*]

Hvis man lever sammen som en familie, i alle fall hvis man har tenkt å gjøre det resten av livet, så spiller det jo ikke så stor rolle hvem som betaler hva. Jeg vil ikke ha så mye glede av å sjekke inn på et mye større og flottere hotellrom enn min mann har råd til fordi han også skal betale for ungene sine... Vi bruker jo stort sett opp de pengene vi har likevel, så hvis jeg hadde insistert på at han skulle betale alt som hadde med hans barn å gjøre, så måtte jo jeg bare betalt mer av det andre. Men når vi har det sånn betyr det jo også at vi bestemmer sammen hva vi skal bruke penger på, enten det er husholdningsutgifter eller utgifter som direkte går på hans barn.

[junijente fikk julijente]

Vi deler utgiftene relativt likt. Vi er en familie som skal på tur sammen, og mannen min vil nok ikke ha råd til å betale for seg og sønnen, mens jeg bare skal betale for meg selv (nå har vi akkurat fått et fellesbarn også, men prinsippet blir jo det samme), og jeg har ikke lyst til å dra på ferie alene, men med familien min.

Andre utgifter til stesønnen min deler vi også ganske likt, stort sett betaler den som har mest penger på konto. Nå har gutten akkurat flyttet til oss, så nå får jo mannen min barnetrygd og bidrag for ham, som jeg tenker er logisk at brukes "først". Men så får jo jeg barnetrygden for fellesbarnet, så det går jo liksom opp i opp, vi får en barnetrygd hver for våre to barn. I tillegg er jeg student, og får forsørgerstipend for begge barna, da får jeg totalt mer i stønad til barna enn mannen min får, og derfor blir det enda mindre aktuelt at jeg setter meg på bakbeina og sier at han får betale for sønnen sin selv...

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg og ikke mannen din.

 

Hos oss praktiseres det felles økonomi når det gjelder ungene. Dette gjelder selvfølgelig også når det er ferietid. Det ville ikke falle meg inn å kreve at mannen min skal betale mer enn meg, selv om han har flere barn enn meg. Det høres helt urimelig ut. Det er jo VÅRE barn, ikke mine og dine lenger.

[Linn77]

Er det virkelig så mange av dere her inne som er så gniene?? Er man en familie,så spiller det da vel overhodet ingen rolle hvem som betaler hva for hverken de voksene eller barna? Har man barn fra før, om det er mannens eller kvinnens, så er de en like stor del av alt som de voksene! Og at det er noen som da syns det er "surt og betale for andres barn", er for meg helt latterlig! Ta dere sjøl i nakken og bli medmennesker istede for egoister, dere har jo tross alt valgt deres partnere m/ barn fra før av egen fri vilje. Mine, dine og våre barn er like mye verdt i vår familie:-)

[Anonym bruker]

om man er en familie så......

men da må en være EN familie med to voksne hele tiden, ikke bare når noe skal betales, også når barna skal oppdras, og der får ikke jeg slippe til, dørmatte er det vel ingen som plikter å være?

[Linn77]

Selvfølgelig skal det være sånn, det skal ikke være noen forskjeller på noe eller noen, hverken når det gjelder penger, oppdragelse eller kjærlighet. Hos oss er ikke dette engang ett tema, vi deler likt på alt. Og det er ingen lister på hvem som gjør eller sier hva, det går helt av seg selv.

Ærlig talt, så forstår ikke jeg hvordan du greier og ikke være endel av oppdragelsen deres? Din mann har valgt deg som partner og med en partner følger også partnerens dømmekraft. Han burde ha så stor tillitt til deg på alle måter, at han stoler på at dine avgjørelser i forhold til oppdragelsen er like gode, og i noen tilfeller kanskje bedre, enn hans egen... Jeg syns, for din del, at du burde prate med din mann om dette.

[Anonym bruker]

vi har snakket om dette, eller vi har en løpende dialog om dette, og kommet frem til en løsning som passer oss. for oss er det en glide skala på involvering, positivt og negativt bidrag, eller fordeling av goder og byrder. familiens politikk stopper aldri opp.

 

løsningene her er nok i stor grad bestemt av barnas alder og samværsbrøken. som jeg leste på en annen tråd, så finnes det visst ikke noe mer demotiverende, enn en masete stemor.

det handler litt om barnas premisser og hva som faller seg naturlig. det handler ikke om at jeg driver med en oppdragelse min mann ikke kan ha tillitt til, eller at jeg finner på sprøe ting, det handler bare om at han ordner ting slik han vil i forhold til dem, innenfor visse rammer jeg setter for hjemmet.

 

hele tiden en dialog og en velselsvirkning på hvordan vi gjør ting. jeg ser jo at det er store sprik i hvilken rolle en steforelder som har feriesamvær fordi avstanden er for stor til hyppigere løsninger, og mot en steofrelder som deler hoved hjem med stebarna, og så har vi alle mulige ordninger på samværsbrøken inne i mellom. og ikke minst må en ta i betraktning barnas nåværende alder, og alderen da en kom inn i barnas liv.

[Linn77]

Hmmm, kan jeg spørre hvor gamle barna er og hvor lenge du har vært i livet deres? Og eventuelt hvor mye de er hos dere?

[Anonym bruker]

vi har hat alt fra kun ferier pga lang avsand og til å ha barna boende hos oss. jeg og han har vært sammen i seks år. nå er barna tenåringer, og de gikk på barneskolen da jeg kom inn i bildet.

de er tre stykker, og vi har hatt ulike ordninger med bosted og samvær for de ulike barna.

har også ulikt forhold til de ulike barna, og det er helt og holdent lagt opp på deres premisser, jeg presser meg ikke på, men lar de heller ikke få skyve for mye unna. vi merker også at mors liv påvirker vårt/mitt forhodl til barna.