*En rosa og en blå* Skrevet 20. august 2008 #1 Skrevet 20. august 2008 hvor lenge kan vi kalle dem for nyfødde? Hvor mange uker er de før de begynner å få uvaner...?
nikoline, prinsen og prinsessa Skrevet 20. august 2008 #2 Skrevet 20. august 2008 de sier 3 mnd, men jeg mener nok par måneder,,
Bergene Skrevet 20. august 2008 #3 Skrevet 20. august 2008 Skjemme bort på hva da? Nærhet? De aller fleste vanene en baby har er den født med. Ifra magen er de vant til konstant nærhet og næring, mye vugging får de også der. Det er ikke vi som venner de til dette etter fødsel, det er de som er født med disse vanene, de har jo hatt det slik i 9 mnd. Det vi kan gjøre er å gi babyen er myk overgang. Å skjemme bort en baby på snop, leker og alt annet som ikke innebærer mat, nærhet og vugging går selvsagt ikke an på lenge lenge enda!
Labambie Skrevet 20. august 2008 #4 Skrevet 20. august 2008 Signerer AAALT som FruLykkelig skriver..... En liten baby er aldri utspekulert og skriker uten grunn.... Du kan aldri aldri skjemme bort et barn med nærhet, kos og kjærlighet. Uansett alder.
Boulengerina Skrevet 20. august 2008 #5 Skrevet 20. august 2008 Forstår ikke at ikke folk vil "skjemme bort" babyene sine jeg.. Jeg har latt alle mine 3 sove i senga mi til de ble nærmere året. Da begynte vi begge å sove dårligere sammen, og de våknet som regel av at jeg snudde meg i senga osv.. Nå har jeg ei på snart 3 mnd og hun sover sammen med meg. Hun bysses eller puppes som regel i søvn. Noen ganger sover hun av seg selv også. Jeg føler at jeg har fått trygge fine babyer som skriker mindre av dette.. Med førstemann var jeg veldig opptatt av at hun skulle sove selv i egen seng, for det var jo det som var det "riktige". Hun gråt veldig mye mer enn de to andre gjorde på samme alder.. Da jeg til slutt gav opp og lot henne sove i vår seng og gikk over til å bære henne mer ble hun en helt annen unge..
~sjiraff~ Skrevet 20. august 2008 #6 Skrevet 20. august 2008 Tror du kan ha rett i en del av det du skriver. SNuppa her lå i egen seng på eget rom fra begynnelsen. Det var jo det som var det "riktige". Hun var en herlig baby, men vanskelig å legge frem til hun var 8-9 mnd. Junior her har sovet mye i min seng, sovnet til puppen, mye mer nærhet i babyfasen. Han er en drøm å legge (nå 6 mnd).
2 hjertegull :) Skrevet 20. august 2008 #7 Skrevet 20. august 2008 Jeg signerer jeg også, på alt det fru lykkelig skriver.. Helt enig!
nikoline, prinsen og prinsessa Skrevet 21. august 2008 #8 Skrevet 21. august 2008 vel hvis det funker for dere og bebyen og sove sammen ser jeg ikke noe galt i det. men jeg sov ikke og bebyen min sov dårlig når vi sov sammen. når jeg flyttet han i egen seng sov han mye bedre og det gjorde jeg også.. han var lett å legge med en gang, han sovner av seg selv til alle lurene og på natta = ) jeg brukte par dager å venne han til det. nå er både han fornøyd, sover godt og er blid og fornøyd godt, og jeg sover godt på natta, og har den friheten til å la besteforldrene og andre passe han uten at han føler seg utrygg eller hyler etter pupp.. jeg sier bare alle må gjøre som de føler for, men jeg kommer til å gjøre akuratt likt neste gang = ) ( og ja jeg mener bebyer kan bli bortkjemt, dvs få uvaner av å kun sovne ved mammas pupp, kun sove sammen med mamma osv, da blir alt annen kjempskummelt)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå