Gruer meg til smertene....

[Anonym bruker]

TIl tross for en rask fødsel sist, gruer jeg meg sånn til smerten. Jeg har ingen spesiell høy smerteterskel - og vet at dette er smerter som fører til noe fantastisk etc etc - men husker hvor forferdelig vondt det var..

Jeg er også innstilt på å la kroppen og jeg styre det meste, vil ikke ha kunstig smertelindring hvis jeg ikke absolutt MÅ...

 

Sier til meg selv at jeg ikke må fokusere for mye på det, men tenke pusteteknikk og at det er stor sjans for at det blir raskt denne gangen også.....

 

Flere som kvir seg eller er det bare jeg som er koko?

[Happy81]

Jeg gruer meg sikkelig jeg også, og det er fordi jeg vet hvordan smertene er!! Hadde en lang og tøff fødsel sist og håper det går lettere denne gangen, gjør jo ofte det andre gangen. Vi får håpe :-)

 

Blir jo til at man går rundt og tenker på fødsel hele tiden! Spesielt nå når jeg har gått ut i permisjon...

 

 

[Frøken Freken]

Jeg gruer meg og, til tross for at jeg daglig forteller meg selv at dette skal jeg klare og at jeg har skrevet meg inn på alternativ fødeavdeling, der det ikke serveres epidural og lystgass. Siden jeg prøver å berolige meg selv på at jeg skal klare det, er jeg redd for at jeg kommer til å få megasjokk over hvor vondt det egentlig er - men samtidig vil jeg heller det enn å uroe meg så mye at jeg er for anspent og angstprega når jeg kommer i gang med fødselen.

[Anonym bruker]

hei du

 

jo jeg gruer meg jeg også, men har skjønt at om en har oppriktig angst og stresser pga det vil fødselen starte senere og ta lengre tid....stress hindrer frigivning av oxytosin som igjen fører til sammentrekning av livmoren (rier).

 

Jeg synes ikke du skal planlegge å ikke ta f.eks. epidural når du allerede nå sliter med angst- da ville jeg heller sagt "ja takk" og roet meg ned med den tanken. Du må tenke på deg selv også.

 

Husk at du kan få time og snakke med en Gaia jordmor på sykehuset hvor du kan fortelle om angsten din.

 

Du vil trolig ha en raskere fødsel denne gang- men da må du ihvertfall fokusere på å "holde igjen" så ikke det blir andre konsekvenser av større betydning ( rifter)- Be om Finskemetoden- altså varme kluter, massasje av mellomkjøttet og holde igjen for deretter å "skru ungen" ut.

 

Det går nok bra- men få bukt med det stresset som rir deg- det hjelper deg ikke.

 

:-)

 

[Anonym bruker]

Hei og takk for oppmuntrende ord. Jeg tror det var mest i går kveld at jeg gruet meg sånn, har roet meg ned og slappet godt av i dag, føler ikke at jeg har oppriktig angst - bare kvir meg - litt ;-)

 

Men - som sagt - sist gikk det raskt - og alle - inkl jordmor sier det går nok like raskt denne gang - så jeg får bare være takknemlig overfor det og heller glede meg masse til babytid og resten av livet med skatten.

 

Lykke til du også ;-)