helvetes svigermor altså!!!!!!! obs langt!

[Anonym bruker]

jeg har jeg akkurat vært i gjennom en knalltøff fødsel. var 1 gangs å så virker bare ikke kroppen min sånn at melka vil ikke komme.. å lillegutt får ikke tak på puppen så her pumper jeg hver 2 time å får kanskje ut 20 ml hver gang å d er jo ikke akkurat mye når d er en uke siden fødselen... så han får tillegg.. føler meg som den værste mora som ikke klarer å gi ungen min den beste mat i hverden altså morsmelk.. å gråter mye fordi jeg skulle så gjærne ammet.. har et helt team som hjalp meg på ammeklinikken der vi fant ut at jeg skal prøve noen dager til kommer d ikke mer melk så må jeg bare gi meg... d føles helt jævli.. så ringer svigermor å påstår at hun vet så mye bedre en di på klinikken.. at meg MÅ legge ungen til bryste hele tiden .. ta hormon nesespray å at d er bare tull at kroppen min ikke klarer å produsere nok melk... fan blir såååååå lei meg... her prøver jeg alt jeg kan åså kommer hun å påstår at alt jeg gjør er feil!!!!!! åhhh som om jeg ikke føler d ille nok så skal hun komme å kritisere meg...

[Anonym bruker]

ikke alle klarer og amme! Og når du ikke klarer det, er sevsagt tillegg best! du er flink, slapp av med ammingen! kos deg istede, kanskje det hjelper.

[Anonym bruker]

Hun prøver sikkert bare å hjelpe, men forstår tydeligvis ikke at det sårer deg veldig. Men da vet du det. Slutt å fortelle henne ting som er veldig touchy for deg, så slipper du det i fremtiden. Det er det jeg gjorde, og derfor går det bedre nå.

[Anonym bruker]

Det første du må gjør for å få til amming, er å slappe av og slutte å stresse med ammingen;) Ungen vil ha det bra med mme også, tro ikke annet.

 

Du gjør nok ikke alt feil, men har nok litt av det samme som jeg hadde med eldste; forbanna på min egen kropp som ikke "virket" som den skulle, stressa fordi "alle" visste løsningen på problemet jeg hadde med ammingen. Og så var det det vi ble proppet ørene fulle med: MORSMELK ER BEST. Jaja, men det hjalp ikke meg. Kroppen min ville bare ikke produsere denne "hellige" væsken.

 

Jeg holdt ut med amming, pumping, og mme i 6 uker. Derfra var det bare mme, og ingen pupp mer. Jeg fikk jo ikke kose meg med ungen, for jeg stresset sånn med melken som ikke kom.

 

Med barn nr 2 slappet jeg bare av, og tenkte som så; eldste har klart seg utmerket på mme, så får jeg ikke til å amme så har vi jo mme;) Jeg klarte faktisk å amme i 10 måneder;) Det var nok fordi jeg ikke stresset, men tok det som det kom, og visste at jeg hadde et utmerket alternativ å ty til om melken ikke ville komme.

 

Slapp av og kos deg. Amme ofte og prøv den Oxytocin(?)-nesesprayen. Men slapp av med den pumpingen, legg heller ungen til:) Jeg satt nesten å ammet hele tiden de første 3 månedene, og tror det var det som gjorde at jeg klarte det i 10 måneder.

 

Din svigermor mener nok ikke at du gjør ting galt, men hun prøver nok å gi deg gode råd:) Husk at du er ekstra nærtagende nå, så tett etter fødselen:)

[Anonym bruker]

Noen ganger må svigermor lære seg å holde kjeft altså..

All sympati til deg H.I., og lykke til. Du gir jo barnet mat, så fokuser på alt du lykkes med og kos deg med babyen din du:-)!

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen.. melka kom ikke før dag 4 og da små mengder. Jeg pumpet og pumpet.. og pumpet.. 2 ganger for natten til og med. Så etter en uke hadde jeg 70 ml på hvert bryst! Men han tok ikke puppen skikkelig. Sa det til de ansatte men hørte de? Nei..stakkar liten. Da han var 5 dager hadde han gått ned over 600 gram og sov døgnet rundt. Så jeg begynte å gi morsmelk fra flaske. Først amme litt og så flasken. Slik drev jeg i over 2 måneder. Pumpet og ammet..følte at jeg grodde fast i pumpemaskina. Så fort jeg ikke pumpet om natten ble det jo mindre melk på dagen.Noen ganger var det nede i 20 ml plutselig..og jeg pumpet og pumpet. Tinte melk fra frysen til ham og ammet og ga fra flaske. Må med hånden på hjerte si at jeg var sliten. Jeg frøs ned melk og drev på. Men jeg skulle F** ikke gi meg. De to andre hadde jeg bare ammet i 6 uker før jeg ga opp. Helsesøster sa det var greit om jeg ga mme, hvis dette ble for slitsomt. Men jeg ville ikke gi meg!

 

Til slutt fikk jeg lønn for strevet. Da han var 3 måneder, klarte han å tømme puppen selv så da ble det endelig fryd og gammen og jeg fullammet til han var drøye 5 måneder.

 

I dag er jeg veldig glad jeg ikke ga opp. Selv om det var nære på mange ganger når jeg følte jeg pumpet på tomme bryster. Men naturen er sånn innrettet at jo mer man pumper/ammer jo mer melk får man.

 

Forstår deg veldig godt hvis du ikke orker styret. Eneste grunnen til at jeg ikke ga opp var at dette var siste mann og jeg ville så gjerne klare å amme et barn. Det er så koselig. Da han var 8 ville han ikke ha melk lenger. Bare vred seg unna puppen. ville ikke ha tillegg heller. Han er ikke glad i melk. Synes det var trist å slutte og amme enda han var såpass "stor". Har venninner som nesten fullammer til ungen er et år og ammer til de er to år.. Men det fikk ikke jeg til.

 

Svigermoren din prøver vel å si at du ikke skal gi opp. Men alt er ekstra sårt når det kommer fra svigermor. Det er jo gjerne slik at man vil leve opp til forventingene til svigermor å være bra nok osv. Du må bare stenge ute det hun sier og tenke "hun mener det bare godt".

[Anonym bruker]

jeg er enig med svigermora di. men jeg mener ikke at du ikke gjør ditt beste lell...........

 

jeg ville kjøpt spray og lagt ungen til brystet ofte...

 

men men... det er jo opp til deg om du vil ta i mot råd eller ikke...

 

fælt at du sier så stygge tin om din sønns farmor

[Anonym bruker]

hi her.. takk for støtte å råd.. å jeg har ikke sagt noe stygt om svigermor bare lufter min frustrasjon over hennes kritikk...

[Anonym bruker]

hyggelig å kunne være til hjelp Håper virkelig du får det til altså *klem

[Anonym bruker]

ok :-)

 

lykke til uansett....... husk vi er mange som sliter med det samme som deg rart at vi skal være så kritiske til oss selv til tross for at vi gjør vårt beste... hehe det er litt typisk oss damer det... og når vi er fulle av hormoner i tillegg blir vi vel ikke mindre selvkritiske

 

kjøp deg nesespray (ring legen og be han fakse resept til nærmeste apotek), det er verd forsøket - lykke til!

 

hadde vært supert å få høre i fra deg om hvordan det går med dere to

 

men gode mødre er vi uansett!!!