Anonym bruker Skrevet 19. august 2008 #1 Skrevet 19. august 2008 I natt tapte jeg mot min dårlige venninne Ano Reksia igjen.. Jeg som har vært frisk så lenge. En bukse jeg pleide å bruke før (Sz 0) passet ikke lenger rundt mammabaken igår. Jeg ble litt trist for dette hele dagen.. Men prøvde jo selvsagt å ikke la det affisere meg. Litt senere skulle jeg på apoteket for å kjøpe paracet og ibux.. Da så jeg skuffene. "The" drawer, liksom. Som i en slags transe trillet jeg vognen bort til kassen og sa "og 200 pursennid, takk". Damen bak disken kom med dette.. Jeg hev i meg alle 200 etter datteren min var lagt. Smilte til mannen min. Laget mat med vissheten om at , ja, det kommer ut igjen.. Natten ble lang med diare og fullstendig uttømming. Mannen min sa jeg måtte komme meg til legevakten for å sjekke magen for jeg måtte vel ha spist noe dårlig mat? Han visste jo ikke om pillene.. Åh, deilige snille mannen min, du skulle bare visst. Før spiste jeg 2300 pursennid hver dag, jeg skylte det ned i magen med lakserolje.. Dette var et gyselig gufs fra fortiden.. Nå har jeg dusjet, barbert meg og hele pakken.. Og jeg er tom og deilig. Jeg har ikke et korn i magen engang, og jeg kan få meg på sz 0.. Men det er ikke verdt det. Det er ikke verdt å la en så utrolig lite glamorøs sykdom styre livet sitt.. Og det håper jeg dere mange der ute som er tynne men ikke ser det selv forstår.. Jeg er ferdig nå.. No more pursennid. Imorgen skal jeg til psykolog.. Det skal bli godt..
Anonym bruker Skrevet 19. august 2008 #3 Skrevet 19. august 2008 Hehe, ja. Jeg har slitt i mange år Anonym.. Før spiste jeg gjerne fler enn 200 per dag. Nå hadde jeg ikke spist det på mange år.. Har seriøse kramper i magen, usj og ill. Sånn var det da jeg var innlagt også, gjorde såå vondt når jeg ikke hadde mer. Ikke ta 200 stk. Ikke smart. Ikke kult. Ikke ta mer enn maks 6 om dagen.
Anonym bruker Skrevet 19. august 2008 #4 Skrevet 19. august 2008 heh, du har et problem.. holdt det ikke med 10 liksom?
Anonym bruker Skrevet 19. august 2008 #5 Skrevet 19. august 2008 Uff, det er jo bare trist. Jeg blir så lei meg på vegne av alle dere som sliter med slike forferdelige sykdommer. Dere er flotte, hvorfor ser dere det ikke? Hvorfor ødelegger dere dere på denne forferdelige måten? I min grønne ungdom flørtet jeg litt med anoreksia selv, men klarte å slutte i tide. Jeg har også hatt selvmordsforsøk, selvskading og mange timer i terapi + medisinering. I dag så er jeg fornøyd med meg selv. Jeg er ingen Claudia Schiffer, men jeg er god nok. Kanskje det er det at jeg har blitt eldre, eller tenkt mye over det, men nå ser jeg ikke poenget i å stresse sånn over eget utseende. Du er god nok, pen nok og tynn nok. Men du respekterer ikke deg selv nok. Lykke til med psykologen, jeg håper du blir frisk. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå