Forteller dere alt til alle?

[Gjest]

Har tenkt litt på disse trådene i dag ang graviditet og sykemeldinger. Når var jeg student i siste graviditet, men la oss si jeg hadde jobbet. Da vet jeg at jeg hadde blitt sykemeldt fra uke 5 av til uke 12 i første omgang. 100% sykemeldt. Grunnen? Jeg blødde endel og tidlig UL viste at jeg hadde en kjempestor blodansamling inntil fosteret som kunne løsne dersom jeg anstrengte meg på noen måte og dermed dra med seg fosteret ut, derfor måtte jeg hvile helt og totalt. Hadde jeg jobbet ville jeg dog ikke fortalt dette til noen av kollegaene mine, ikke at jeg var gravid og ikke noe annet heller egentlig. Jeg kan dele slike ting her inne fordi det er upersonlig, men jeg er faktisk litt privat av meg i irl. Men jeg så jo helt frisk og pigg ut, ingen kunne se noe på meg.

 

Videre hadde jeg vært så hadde jeg vært sykemeldt rundt uke 17-22 pga kraftige og vonde kynnere (jeg vet dette fordi legen sa det, spurte om jeg jobbet for da ville han sykemelde meg 100%)., igjen, jeg så helt frisk og fin ut, men situasjonen kunne blir risikabel og dette var ikke akkurat noe jeg ønsket og dele med kreti og pleti. Heldigvis gjorde hvile jobben og kynnerene mildnet og ble redusert.

 

På denne tiden hadde bekkenplagene alt begynt å bli vonde, men ikke værre enn at jeg fungerte sånn noenlunde. Hadde praksis på en skole da jeg var rundt uke 25-27 og de siste dagene gråt jeg i bilen hjem fordi jeg hadde så sinnsykt vondt. Fikk etterhvert krykker og ble faktisk sykemeldt fra studiene også, vet jeg aldri hadde klart å jobbe som lærer med de plagene, er altfor mye ståing og gåing i jobben, jeg kunne få vondt i flere dager av å bare gå noen få hundre meter. Men jeg så frisk ut og når jeg hvilte på dagen så så jeg sikkert veldig sprek ut når jeg hentet ungene i barnehagen for da hadde jeg ikke så mye smerter, men med en gang jeg måtte anstrenge meg, f.eks reise til lege på svk.kontroll, gå litt for å handle inn til babyen ol så var jeg helt ødelagt i flere dager etterpå. Dette var jo usynlig for andre og når jeg merket skepsisen til enkelte som aldri har følt på kroppen hvordan dette kjennes sluttet jeg å si så mye og var i grunnen glad jeg ikke hadde noen jobb å være skyemeldt fra slik at jeg slapp at noen kanskje misstenkte meg for å lure til meg sykemelding.

 

Ja, det er sikkert noen som overdriver eller sniker seg til sykemelding, og noen leger gir det sikkert litt for lett ut også, men med mindre de sier rett ut at de har lurt seg til noe slikt, hvordan kan dere da vite det? For sikkert? Kan godt være de har noe trøbbel de ikke har fortalt akkurat dere.

 

Ble litt langt dette, men kjenner det er noe som engasjerer litt siden jeg selv har vært "usynlig "syk"" i graviditeter og vet litt om hvordan det også kan kjennes...

[MamiMaribel]

Jeg har hatt det som deg, og deler de samme tankene som deg. Det er mye snikk-snakk, jantelov og spekulasjoner om alt og alle ute og går. Overalt.

Det gjør meg oppgitt, rett og slett.

[~sjiraff~]

Det er lett å si at gravide sykemelder seg for enkelt da man selv er velsignet med "problemfrie" svangerskap. At en klarer å jobbe selv om man spyr i hver pause, betyr ikke at en annen klarer det selv om hun bare er kvalm uten å spy. Det er så forskjellig, man kan være mye mere kvalm selv om man ikke spyr osv osv.

 

Ang. spørsmålet ditt i overskriften så nei, jeg forteller ikke alt til alle. Men jeg fortalte til min sjef at jeg var gravid da jeg var 6 uker på vei. Og grunnen til det var fordi jeg syntes han burde vite at det var mulig jeg forsvant noen uker, noe jeg også gjorde.. Så min sjef har fått vite alle mine svangerskapsplager, men så har vi også et godt frohold.

[Gidder ikke!]

Jeg er så enig med det du skriver. Er selv akkurat der at jeg er "usynlig" syk, hvis jeg tar det helt med ro og hviler, gjør treningen min og ikke belaster for mye, kan jeg være ganske så pigg. En dag kan jeg faktisk gå kjempelangt uten å ha spesielt vondt, mens andre dager orker jeg så vidt annet enn å hente i barnehagen.

 

Noen perioder er jeg faktisk så fin at jeg kan ta en tur på byen! Det tar seg jo ikke ut;) Men nå skal jeg heldigvis begynne å jobbe litt med aktiv sykmelding, skal si jeg gleder meg noe vanvittig!!

[Gjest]

Nei, jeg forteller ikke alt til alle.

 

De jeg snakker om har selv fortalt meg at de smører tykt på for å sykemelding. Kanskje jeg bare har veldig tvilsomme venner/ bekjente da? ;-)

 

Har selv opplevd i begge svangerskapene at legen og jordmor har spurt gjentatte ganger om jeg ikke vil ha sykemelding. Tror nok mange faller for den fristelsen...

[Gidder ikke!]

Og nei, jeg forteller ikke alt til alle. Men jeg må ofte legge litt bånd på meg selv fordi jeg er så innmari åpen, hehe.

[Mille**]

Jeg vet også hvordan det er å være "usynlig" syk under svangerskapene, og følte ofte det var vanskelig å bli trodd når jeg fortalte hvordan jeg hadde det. Enkelte klarer ikke la vær å blande seg heller, irriterende!

[Gjest]

Hm, ja kanskje? ;-) Jeg har ikke noen som har fortalt meg at de har overdrevet, men kan jo hende de har gjort det likevel. Jeg synes på en måte også det er fint at lege/jordmor spør (jm kan vel forresten ikke sykemelde?) fordi mange gruer seg til å be om dette og tør ikke spørre, så å bli spurt kan da gjøre det enklere, men ser også at det kan bli for fristende for noen å bli spurt.

[Tøysetipp]

Nei,jeg forteller ikke alt til alle. Jeg har heldigvis ingen meldeplikt. Å være syk er en menneskerett, og rett og slett ikke til å komme bort i fra. Man skal ikke behøve å unnskylde seg apåtil. At noen faller for fristelsen kan jeg godt forstå, men det betyr ikke at jeg synes det er rett.

[Gjest]

Tror de som har så lite forståelse for at folk blir sykemeldt er sånne damer som er velsignt med svangerskap uten plager/problemer.

Om jeg skulle ramset opp alle grunnene til at jeg er sykemeldt nå så hadde jeg kunnet fylle et a4-ark, men jeg gidder jo ikke å legge ut om alle mine plager til folk og fe.

Hovedgrunnen til at jeg er sykemeldt er kvalme, ekstrem kvalme og alt som følger med dette.

Det jeg synes er litt rart er at folk forventer at man skal SE syk ut og også hele tiden vise hvor syk man er!

Jeg prøver så godt jeg kan å forbli positiv, fokusere på at vi får en baby, holde masken og smile å oppføre meg normalt når vi er med andre mennesker, men da blir jeg møtt med skepsis med en gang

For jeg ser jo ikke syk ut og jeg legger ikke ut om hvor jævelig jeg egentlig føler meg hver gang jeg møter noen.

 

Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg kunne jobbe, men det går ikke! Og nå har dette gått så langt også at jeg ikke lenger får lov til å jobbe.

Jeg er syk og har RETT på sykemelding slik som alle andre, derfor blir jeg litt smågal av alle som skal være så skeptiske og mener at jeg bruker skattepengene dems på å gå hjemme å kose meg.

De kan prøe å ha omgangssyke i 6 mnd selv så kan de få se hvor kooos det er *blæh*

 

 

Sporet litt av her nå, men jeg er litt lei hele denne saken nå hehe

Vet om ei som ble sykemeldt fordi det var stor fare for abort også (hadde hatt mange tidligere aborter). Det er jo ikke noe man har kjempe lyst til å skrike ut om til alt og alle..

[Tirilille]

Skjønner godt hva du mener, det er jammen meg ikke bestandig en har lyst til å fortelle alt til kreti og pleti. Jeg trengte ikke å fortelle, jeg ble beordret av arbeidsgiver til legen for å få sykemelding. Da kunne jeg knapt gå av bekkensmertene!!

[Gjest]

Nei, jordmor kan ikke sykemelde, men jeg gikk til jordmor i samme bygg som fastlegen var, så hun kunne bare ringe ned.. :-P