Føler meg for gammel...

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er helt ny her, er 32 år (snart 33) og har en datter på 14 år. Har veldig lyst på et barn til, kanskje to, og vi vurderer nå å kanskje bli gravid.

 

Saken er bare det at jeg føler meg på mange måter for gammel. Det blir som å starte helt på nytt igjen. Har nå en nesten voksen datter og kan egentlig gjøre akkurat som jeg vil... Høres litt egoistisk ut kanskje, men jeg vet ikke helt om jeg er villig til å "ofre" friheten min... Samtidig vil jeg jo så gjerne ha flere barn, vil at hun skal ha søsken, vil at jeg og samboeren min skal få felles barn, vil at han skal få egne barn.

 

Hvordan tolker dere mine følelser? Vil jeg egentlig ikke ha flere barn eller er jeg bare redd for å ikke takle det...

 

Trenger råd og hjelp...

[Anonym bruker]

Ingen som kan hjelpe meg med noen innspill...?

[Haugtussa82]

Det er veldig vanskelig for oss andre å tolke følelsene dine, men jeg skal prøve å komme med noen innspill.

For det første var du veldig ng da du fikk datteren din. Det må ha vært veldig vanskelig (kanskje var du alene også?) og helt sikkert fryktelig mye ansvar for en så ung jente. Jeg har hørt at veldig mange som har fått barn som ung, og så igjen senere i livet, sier at det var veldig mye enklere å få barn siste gang, for da var man mer moden, selvsikker og kjente seg selv som mor bedre.

Kanskje husker du usikkerheten og alle utfordringene du hadde med det første barnet, og er redd for at det skal bli slik igjen?

Man kan også få inntrykk av at det er mye pga samboeren din du vurderer barn denne gangen. Det er flott å ønske seg barn sammen. Det som derimot ikke er så flott, er å la seg overtale til å få barn mot sin vilje pga at samboeren ønsker seg det.

Det at du ikke vil ofre friheten din kommer nok mye av at du ble mor så ung, du var ikke ferdig med ungdomstiden og rakk helt sikkert ikke gjøre alt du ønsket. Nå begynner endelig datteren din å bli så gammel at du kan begynne å tenke litt på deg selv igjen.

Det du da må spørre deg selv om, er rett og slett hva du tror, innerst inne, at du kommer til å angre mest på om 30 år:

At du fikk et nytt barn sammen med samboeren din?

Eller at du beholdt friheten din, og ventet så lenge at du ikke kunne få flere barn?

Dette er det bare du selv som kan svare på.

Men et siste PS: Du er iallefall ikke for gammel. Husk at de fleste på din alder ikke har barn fra før. Mange får ikke sitt første før de er rundt 35.

Det ble langt dette, men det var nå mine tanker rundt situasjonen din...

Lykke til!

[Huldretussa ' en av hver sort']

I en alder av 32 år er du iallefall ikke for gammel! Vet om flere som var førstegangs da de var på din alder. Men en ting er sikkert,om du kunne tenke deg både en og to til bør du ikke vente alt for lenge med å sette i gang.

Skjønner problemstillingen din, det er jo tross alt litt arbeid med babyer. Spørsmålet er hva du ønsker mest, baby eller frihet. Hva kommer du til å tenke i forhold til dette valget i framtiden? Du får jo mulighet til frihet senere også, men ikke til baby. Vil ikke med dette kategorisk råde deg til å få flere barn,du må jo føle deg klar for det også!

Vil råde deg til å sette deg ned og diskutere dette nøye med din samboer. For uansett hva utfallet blir, vil dette angå han også!

[Ooops I did it AGAIN]

Tror jeg vet omtrent hvordan du har det:)

For det første: Du er ikke for gammel:)

Jeg blir nok iallfall 35 før jeg får min neste..og det er 12 år siden sist.

 

Alt blir så greit når ungene blir større, og der er selvstendige og ikke like avhengige av oss hele tiden. Men så tenker jeg tilbake, på alle de fantastiske (og slitsomme) stundene da ungen var mindre. Alt var verdt strevet!

Er ikke egoistisk å ville nyte "friheten" sin, du har jo lyst på barn:) Må bare venne deg til tanken:)

 

Nå har jeg fått meg en mann som ikke har barn fra før, men før jeg traff han satt jeg og så over babyklærne til 12-åringen min som jeg hadde tenkt å gi til en venninne.. For å si det kort: Jeg klarte ikke gi det bort, og var kjempe lei meg. Jeg tenkte skal jeg aldri få oppleve dette igjen? '

 

Nå ser det jo ut som jeg skal få oppleve det igjen, dersom alt går etter planen;-)