Inspirert av innlegg ang. sykemelding i graviditet...

[Ingen_nick_ledig]

Leste et annet innlegg angående om det er for lett å få sykemelding under graviditet...

 

Dere som mener at det er for lett, hva mener dere er "god nok grunn" til å få sykemelding??

 

Bekkenløsning?

Kvalme?

Tretthet?

Sterk hodepine hver eneste dag?

Andre ting?

[solstråle69]

Det er vanskelig å si, for det er jo selvfølgelig veldig individuelt. Men det er jo en grunn til at det for noen år siden kom innstramninger på det å kunne sykmelde gravide, fordi graviditet i seg selv ikke er noen sykdom.

 

Dessuten tror jeg man blir mer "syk" av å gå hjemme. :-)

[M by M]

Jeg gikk sykmeldt de siste 5 mnd av svangerskapet begge gangene. Fikk skikkelig bekkenløsning første gang som ikke gikk over helt og andre gang ble det dobbelt så ille. Jobber i pleien og jeg klarte rett og slett ikke å gjøre jobben min til slutt. Heller ikke mulig med tilrettelegging. Ikke så lett i hjemmesykepleien det.

 

Er man SYK, så får man sykmelding av legen sin. Er man FRISK, så får man ikke det. Er da vel ikke noe å diskutere på om vedkommende da trenger sykmeldingen eller ikke. De nye reglene for sykmelding er også så strenge, så man skal være god for å snylte seg til en sykmelding spør du meg...

[solstråle69]

Tror de fleste med litt nettverk kjenner noen som har fått sykmelding "uten grunn". :-)

[UnePune äntligen hemma!]

Jeg trur det er lett å få sykemelding. Fikk det selv bare ved å spørre, han undersøkte ikke noe - og en kommentar han kom med viste at han egentlig ikke trodde meg engang (så hvorfor skulle han da gi meg sykemelding?!?)

 

Men selv om det er lett å få sykemelding, mener jeg at alle de tingene du har ramset opp kan være gode grunner for det.

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Kommer jo ann på graden av de ulike momentene..

 

I første svangerskap mente legen bestemt at jeg hadde bekkenløsning (hadde endel vondt i korsryggen) men gikk like fullt på jobb og klarte å stelle 20 senger på et hotell for det. Hadde jo litt vondt etterpå, men ikke verre enn at jeg kunne leve med det.

 

 

Har hatt endel hodepine i svangerskapene, men har dristet meg til paracet, og da kunne jeg jobbe.

[~sjiraff~]

Det er jo helt umulig å si hva som er gode nok grunner for sykemelding. Det kommer ann på den enkelte person og også på hva slags type jobb man har. Tror ikke gravide sykemelder seg noe mer grunnløst enn ikke-gravide.

[M by M]

Legen min skriver ikke ut sykmelding uten grunn. Hun skriver de helst ikke ut i det hele tatt om hun ikke vet helt sikkert at det er nødvendig.Har aldri spurt etter det selv jeg da, men hun har nølt veldig begge gangene jeg har trengt det. Kommer vel kanskje an på legen. Men nå er det slik at om man er langtids-sykmeldt, stilles det også krav til legen og det syns jeg er veldig bra.

[Makka Pakka]

jeg har aldri forstått de som får sykemelding "uten grunn", de må jo bløffe legen? Jeg kan jo også legge skikkelig på alle vondtene og plagene mine, legge litt angst og depresjon på toppen så får man vel en sykemelding. men personlig ville jeg ikke gjort det. I første svangerskap jobbet jeg fullt til jeg var 7 mnd på vei, da gikk jeg ned til 50% til jeg gikk i permisjon. og legen min var ikke på tilbudssia der akkurat, måtte argumentere godt for å få det og da følte jeg meg helt knekt fysisk. Klarte såvidt å hangle meg gjennom en 50% jobb den siste tida.

 

Hører også om de som sykemelder seg for å kose seg hjemme de siste 6 mnd av svangerskapene, lurer virkelig på hva de egentlig sier til legen sin da..

[(,")Elsker *Lunajenta* mi(",)]

Dette varierer veeldig fra lege t lege. Ene legen på legekontoret her han sender ut sykemeldiger rett som det er. Han spør til og med hvor lenge vi vil vær sykemeldt. Han er helt snål. Han er fastlegen til pappa.

 

Fastlegen min derimot. Det er nesten håpløst å få sykemelding av henne. Mamma fikk halsbetennelse, ganske kraftig. Var ikke noe sykemelding å få nei. Måtte bruke opp egenmelding dagene sine. Søskenbarnet mitt dro til henne da hun var gravid. Jobber som sykepleier å slet veldig med ryggen. Men fikk ikke noe sykemelding. Hun dro til en annen lege å fikk det med en gang.

 

Jeg fikk sykemelding av henne da jeg var gravid. Det var med streng beskjed fra jordmor. Jeg var veldig plaget med kynnere fra uke 20. Hadde da en ganske hektisk kontorjobb.. Jobbet til uke 31. Da var jeg til jordmor på kontroll. Fikk streng beskjed av hun at jeg skulle holde meg hjemme å ruge. Ville ikke ha noe for tidlig fødsel. Jeg hadde vel rundt 60 kynnere hver dag. Sikkert mere å, ved den minste berøring. Bare jeg skulle strekke meg frem på bordet å hente glasset mitt. Bar jeg steg opp på benken hos jordmor. Hagglet de på. Ikke vonde, men plagsomme. Var ikke så sannsynlig at de hadde noen påvirkning på livmorhalsen da jeg var førstegangsfødende å de tok ultralyd av livmorhalsen å den var lang. Men hun turte ikke ta sjansen på det. Hun viste at legen min ikke skrev ut særlig med sykemelding så jeg fikk beskjed om å ringe henne om legen begynte å protestere på det. Gikk bra da, jenta kom 17 dager før termin, i en suuuper fart. Livmora mi var blitt skikkelig sterk av alle kynnerene!=)

 

Men jeg tror stort sett det er ganske lett å få sykemelding. Men man må huske på at for om folk ikke ser så syke ut kan de være det likevell.

 

 

[Odine!]

Jeg kjenner ingen som har fått sykemelding uten grunn, men jeg kjenner de som er så pliktoppfyllende at de går på jobb selv om de hadde hatt godt av %-sykemelding.

 

Jeg vet om ei som måtte ha sykemelding pga at arbeidsgiver ikke tilpasset arbeidssituasjonen for henne.

 

Jeg tror ikke man blir noe mer trygdesnyltende av å gå gravid. Det er selvsagt alltid noen som utnytter systemet, men jeg tror ikke disse på langt nær representerer flertallet.

 

Jeg synes heller ikke det er så prisverdig å presse seg på jobb når kroppen har godt av hvile, særlig ikke når man er gravid.

[Piken på landet]

Noen leger gir for lett, andre er for strenge på det. Med legen min trenger jeg bare å spør, så får jeg. Hun kjenner meg godt, og vet at jeg ikke ber om uten at jeg trenger. Når jeg også noen ganger har takket nei til sykemelding når hun har tilbudt, så føler hun vel at jeg ikke tar sykemelding for å få "fri". Sist jeg var gravid spurte jeg om det var noe medisiner jeg kunne få for kvalmen. Da svarte hun at "du tar ikke tabletter som vi med ikke med sikkerhet vet at ikke skader forsteret for å gå på jobb. Da prøver du først noen uker med full sykemelding og hvile. Viss du ikke blir bedre, og får i deg faretruende lite næring, så kan vi komme tilbake til det. Men å ta tabletter for å fungere på jobb er helt utelukket."

 

En annen lege på samme legesenteret er helt i andre skalaen. En veninne av meg var gravid med nr 3. Hun gikk i full jobb (trøste og bære yrke), hadde to små andre barn å ta seg av, og mannen var på sjøen (borte en måned av gangen) Pga kvalme, bekkenløsning, et tungt yrke, og to små barn å være "til stede for", ba hun om 50% sykemelding de siste to ukene før mannen kom hjem fra sjøen. Men neida! "Graviditet er ingen sykdom." Nei det er ikke det, men kan medføre veldig mye plager. Alderdom er heller ingen sykdom, men fører mye med seg.

 

Dette med sykemelding er ikke så enkelt. Det vil nok alltid være de som utnytter systemet, men de aller fleste har nok god grunn for å sykemelde seg. Det vil også alltid være de som sitter på sin høye hest og er fin i formen hele svangerskapet, og mener at nærmest alle som sykemelder seg gjør det for å få "fri". De er nok ute av stand til å forstå at mange sliter med plager og komplikasjoner som allmennheten ikke ser, og som kanskje ikke alltid er like kjekke å skrike høyt om til gud og hver mann. Det er også stor forskjell fra yrke til yrke hvor "forenelig" det er med graviditet, og alle arbeidgivere er heller ikke like villige til å tilrettelegge selv om de er pliktet til det. Det er faktisk ikke i alle yrker det er mulig å tilrettelegge heller. Livsituasjonen spiller jo også klart inn. De som ikke klarer å se dette har nok selv et fortryllende svangerskap og en ukomplisert livssituasjon selv. :-)

[Ingen_nick_ledig]

Ok, et lite eksempel da, så kan jo dere si om dere mener at jeg trenger sykemelding.

 

Mine dager forløper seg sånn:

 

Står opp og kommer meg på jobb til vanlig tid. Morgenene er stort sett helt greie.

 

Jobber et par timer (kontorjobb), så kommer hodepinen. Denne er veldig intens. Tar meg en liten luftetur, men hodepinen kommer tilbake etter et par minutter på kontoret igjen. Får gjort svært lite.

 

Går hjem en til to timer før jeg har full dag på jobben, rett og slett fordi jeg ikke orker mer. Da har jeg allerede vert der en god stund uten å fått utrettet noe som helst. Disse timene går av avspasering, men nå begynner det å minke på timene jeg har til gode....

 

Etter jobb henter jeg mini i barnehagen. Hjem for å lage middag, veldig viktig å ikke sette seg ned, for da sliter jeg veldig med å komme meg opp igjen.

Rydder opp etter middag, er da så sliten at jeg bare tenker på sofaen. Derfor blir det en del tv på mini, mens jeg prøver å slappe av på sofaen. Så vidt jeg klarer å komme meg opp av sofaen når det er på tide å få mini i seng.

 

Så blir jeg liggende på sofaen til det er på tide å køye. Når det gjelder husvask, klesvask og lignende, er det bare det mest nødvendige som blir tatt.

 

Sånn går dagene, det eneste jeg ser frem til er helgene. Skal det virkelig være sånn?

Er ikke mulig for samboeren å avlaste meg om ettermiddagene, da jobb-situasjonen for tiden gjør at jeg må ta "kvelds-skiftet" hjemme...

[Gjest]

I ditt tilfelle ville ejg bedt om en aktiv sykemelding eller om å bli sykemeldt f.eks 40-50% slik at du kunne gå etter lunch.

 

Man må jo se an sykemeldingen etter hvilket yrke man har også.

 

Sier seg jo selv at man ikke kan fortsette å være bussjåfør om man spyr hver 10 minutt, jobbe som kirurg om man lider av blodtrykksfall, jobbe som lærer når man knapt kan gå pga bekkensmerter osv. Da går det jo utover andre også og ikke bare en selv.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Kanskje "uten grunn" også kan være god grunn som man ikke orker å proklamere for alle og enhver? Bestevenninna mi ble sykemeldt etter 9 uker, tilsynelatende helt uten grunn. Årsaken var truende abort (noe med livmormunnen og fare for vannavgang), men hun ville ikke at folk skulle vite det. Selv ble jeg sykemeldt etter ca like lenge pga stor fare for blødninger hos fosteret om jeg anstrengte meg eller ble utsatt for stress. Men det var kun nærmeste familie og legen min som visste, for alle andre var jeg bare sykemeldt uten grunn.

 

Så det er faktisk mulig at de som er sykemeldte uten grunn har en himla god grunn for å holde seg hjemme.

[Happilyeverafter<3]

Dette hørtes ikke godt ut!

 

Jeg synes du skal spørre legen din om sykemelding. I hvert fall for en periode, for alt du vet så forsvinner hodepinen:)

Det er helt greit det der om at graviditet er ingen sykdom, men jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal tyne seg igjennom dagen og ikke få utrettet noe, ikke fått tatt seg av di andre barna og rett og slett ha det helt grusomt!! Man er jo bare gravid i 9 mnd, og hvis man vet at plagene kommer fordi man er gravid, så skjønner jeg som sagt ikke hvorfor man skal tyne seg. Det går jo over (svangerskapet altså)

 

Hadde du hatt de plagene utenom svangerskapet hadde du helt sikkert gått til lege, og fått hjelp, og ingen hadde sagt noe da.

 

Tro meg: DET ER INGEN SOM KOMMER OG TAKKER DEG NÅR BABYEN ER FØDT og du er totalt utslitt fordi du tynte deg på jobb. Det du skal tenke på er at etter endt graviditet har du 2 SMÅ barn du skal ta deg av, du trenger energi, og det får du ikke av å holde på på den måter her!

 

Håper det løser seg for deg, for det er ikke godt det der!!

 

 

[Gjest]

Synes faktisk det er rimelig vanskelig å bli sykemeldt jeg da!

Legen min ville ikke sykemelde meg før jeg hadde prøvd ut forskjellige behandlingsmetoder osv,, i tillegg så må man titt og ofte levere inn skriftlig "forklaring" til nav om hvorfor man ikke kan jobbe, om noe kan tilrettelegges, om man er under behandling osv.

 

Kommer nok kanskje litt ann på legen, men min lege sykemelder hvertfall ingen uten grunn

Synes det er så rart at så mange er skeptiske til gravide som blir sykemeldt også! Er da ikke akkurat noe å hig etter å gå hjemme å kjede vettet av seg dag ut og dag inn..

[___]

Så lenge man sier sanheten til legen, ogh verken overdriver eller finner på ting tror jeg legen gir sykmelding stort sett der det er nødvendig. Problemet er jo at det er relativt enkelt å lyve på seg større problemer enn man faktisk har.

 

Det er foresten fint at reglene nå legger til rette for mer bruk av graderte sykmeldinger og tettere kontakt med arbeidsgiver slik at mange kan komme raskere tilbake i jobb pga tilrettelegging ol.

[___]

Høres ut som om det hadde vært fornuftig med en gradert sykmelding og en prat med arbeidsgiver om tilrettelegging. Du bør jo også snakke med legen om hva hodepinen skyldes slik at det kansje er mulig å gjøre noe med den.