1 år og problemer med sövn..trenger råd!

[ellaaa]

Han ble nettopp ett år..har alltid hatt problemer med sövn men jeg hadde et lite håp om at det skulle bli bedre med tiden..

 

På dagtid går det noenlunde bra, han sover et par ganger, ca 1 time hver gang.

Leggetid er ca kl.21-22. Må alltid ligge ved siden av han eller bysse han litt for at han skal sövne. Har prövd å sitte ved siden av senga slik at han skal sövne selv men da er det hyling og han vil ikke ligge.

 

Förste timene etter at han sovner går som regel bra, så begynner han å våkne ofte og skal oppi vår seng. Selv om han ligger sammen med oss så kaver han rundt i senga, sutrer, er halvveis våken og det er fryktelig slitsomt. Blir lite sövn på alle. Eneste som roer han litt ned er pupp men jeg kan ikke ligge med puppen ute hele natta heller....

 

Han spiser 3 fastföde måltider om dagen + mellommåltid. Ammes en god del ennå. Han har aldri tatt flaska, vil ikke drikke så mye fra kopp heller, og ikke med sugerör.

 

Jeg holder på å bli sprö, föler at jeg ammer mer nå enn når han var 3 mndr. Men gruer meg til å kutte ut amminga, han blir helt hysterisk om han ike får pupp.

 

Hva mener dere? Hva kan denne uroligheten skyldes? Bör jeg begynne med avvenning? Hvordan skal jeg gå frem i så fall? Er det lurt å gå ned til 1 lur på dagtid?

 

Takknemlig for alle råd!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

oi oi oi dette hørtes veeeeldig kjent ut!

Vi hadde det akkurat likedan! Vår er nå 14 mnd. Jeg var helt desperat og ikke minst utslitt etter å ha holdt på på samme måte som du gjør i lengre tid. Lilleprinsen hang i puppen hele natta for det var jo så goooodt... Vel, jeg ble utslitt av det der, men hadde jo ikke lyst å slutte å amme heller liksom.

Og når det gjaldt å sovne på kvelden så var det byssing og lulling og dulling og ellers ble det et ramaskrik og dessuten så gikk det 2-3 timer pg så var vi igang med våken sur unge igjen.... stønn....

 

Enden på visa var; Slutt å amme! Det var beskjeden jeg fikk fra legen. Han ba meg innstendig om å tenke på meg selv og den kveldspuppen som jeg selv syntes var så innmari koselig,måtte jeg bare slutte med hvis dersom jeg skulle få tilbake nattesøvnen... Syntes det var en trist tanke, men dersom det kunne hjelpe så var jeg villig til å gjennomføre det.

 

Så da slutta vi med all dagpupp og kveldspupp og ga han heller en flaske/kopp med litt varm kumelk (de kan jo drikke det når de er 1 år).

Så ble det pappan som måtte trå til med leggingen en ukes tid og ta han når han våknet på kvelden og natta. Tilbudet var bare vann på tutkoppen. Junior var slett ikke enig i starten men etter en drøy uke var vann helt ok. Han våknet sjeldnere og sjeldnere etterhvert som han skjønte at det var ikek mer pupp å få. Så avvenning gikk greit det altså.

 

men så var det det der med å få han til å sovne selv og sove i sin egen seng hele natta; Der har vi ikke vært så veldig flinke må jeg bare innrømme. SDet ble til at når junior våknet i 2-3 tiden på natta så havna han i vår seng for at vi skulle få oss noen sårt tiltrengte timer med søvn. Men som hos dere har dette bare utskalert seg til at han er kjempeurolig og vi sover dårlig alle 3. Så nå etter ferien var det bein nok for min del!

Junior ble flytta på eget rom i egen seng - mot sin vilje. Så har vi tatt annenhver kveld/natt med legging og sovevakt. Har da plassert en deilig godstol inne på rommet hans og masse å lese på. Junior har blitt lagt ned i senga og reist seg opp og hylt og skreket som en gal for dette ville han bare ikke være med på. Vi satt i godstolen og leste blader og var helt rolig og kikket på han av og til og smilte og sa at nå var det natt - helt rolig. 1. kvelden var det hyling i 40 min, 2.natt var det 30 min, 3. natt 15 min 4. natt 5 min, 6 natt: han la seg rett ned og sov!!!!!!

Siden har selve leggingen gått veldig bra; selvsagt med noen variabler, men aldri mer enn 5 min med skriking. Vi har jo også sittet ved hans side hele veien så han kunne være trygg på at vi var hos han.

Så har han våknet 1-2 ganger om kvelden for å drikke litt vann og deretter lagt seg rett ned for å sove videre. Han har også våknet om natta de fleste netter, men han blir bare flinkere og flinkere og det kommer oftere og oftere netter hvor han sover rundt uten å våkne i det hele tatt i løpet av kvelden og natta.

Det gjelder å være konsekvent og holde på rutinene hele veien og ikke bryte mønsteret og ta han opp når han først er lagt. MÅ han ha trøst når han skriker (det hender det også) så lener jeg meg over sengekanten og holder rundt han mens han står i senga. Da roer han seg med en gang. Vi har helst ikke sett på han når han romsterer i senga før han finner roen når vi har lagt han. Han driver og flytter seg fra side til side og prøver å finne en god stilling før han sovner. Hvis vi får øyekontakt med han så begynner han bare å tulle eller å skrike.... Ogt når han skriker så hører jeg an om det er sutring eller at han er redd før jeg ser på han og evt trøster (en mor hører jo forskjell på skrikingen til sitt eget barn)

 

Så må jeg fortelle at vi har virkelig prøvd ALT når det gjelder soving! Ferber, stryke på og hysje-metoden, bysse, amme i søvn, samsove; you name it! Jeg var helt desperat. Men til slutt fant vi ut at vårt barn har litt separasjonsangst og da funker ferber i alle fall IKKE. Skal aldri prøve det igjen på evt søsken heller. En helt grusom metode spør du meg. Jeg leste litt om barn med separasjonsangst; de skal aldri forlates skrikende, men de tåler å skrike så lenge mamma eller pappa er der sammen med barnet og viser at de er der. Det funka i alle fall for oss, men er selvsagt ingen fasit på alle.

 

Men det må tilføyes at vår metode har tatt litt tid. Nå har vi holdt på i drøye 3 uker og det går allerede ganske bra. Det er klart at noen gjesteopptredener i ny og ne må man regne med. Det er jo tross alt tenner på gang og snørr og vond mage osv og da er det jo vanlig at også vi voksne våkner hvis vi har sånne plager:)

 

Håper dere finner en løsning som passer for dere og ønsker dere masse lykke til!

 

Klem

 

[ellaaa]

Takk for et fint innlegg:)

 

Jeg innser at vi må begynne med avvenning nå..Han er blitt så avhengig av puppen og jeg er så sliten. Eget rom må også pröves og vi får tåle noen netter med skriking...Nå får vi så lite sövn at det er krise..

Jeg er veldig fokusert på dette at han får skrike litt så lenge vi er på rommet, men forlater han ikke skrikende i senga.

[Emilie-04 og Tobias-06]

Hei minikiwi!

Ville bare si at jeg føler med dere, har selv en datter som først sov natten igjennom når hun var 2 år (er 4 år nå) og en sønn som blir 2 år i sept, han er først i det siste blitt bedre på å sove. Vil anbefale deg og lese Karin Naphaug's bok "Sov godt", masse gode tips til alle aldre !

Hun anbefaler bla :

Ikke gi mat (melk) om natten når de får fast føde om dagen, lære barnet og sovne selv, ikke sove for mye eller for sent på dagen, ikke gi så mye oppmersomhet på natten når de våkner etc.

 

Vi prøvde ALT (osteopat, homeopat, Ferber, samsoving, Vallergan, lege, helsesøster etc), ingenting hjalp, gikk bare over av seg selv når snuppa ble 2 og er blitt bedre nå som lillebror snart er 2. De hadde begge kolikk, hadde mye vondt ved tannfrembrudd og var mye syke, mulig det har noe med det å gjøre?

Heldigvis har de (stort sett) alltid vært lette å legge, sovnet alene på rommet sitt etter et tilsyn , også om natten, hadde bare mange oppvåkninger og fikk aldrig den dype søvnen...

Så jeg tror det er viktig du slutter og amme om natten og lærer ham å sovne selv. Orker dere ikke en "gråtekur" så ta en litt mykere variant, ofte så protesterer de jo bare på at servicen opphører.

Lykke til ! Bare spør hvis du lurer på noe.