Hvordan unngå å såre??

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har ei venninne som skal adoptere. ( De ønsker seg veldig et barn men, mannen kan ikke få) De har kommet langt i prosessen og venter nå bare på tildeling av barn.

Det er en liten stund siden vi møttes sist. Vi har begge snart bursdag og jeg har så lyst til å invitere/ foreslå å møtes til middag for å ta en liten oppsumering siden sist.

Jeg er gravid ( 28 uker og det synes godt..). Jeg har ikke fortalt henne dette og vet ikke hvordan hun vil reagere på dette. Hvordan går jeg fram uten å såre?

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle hun, som når som helst får tildelt et etterlengtet barn, bli såret? For jeg antar at hun ikke ser på det adopterte barnet som et dårligere alternativ enn et egenfødt.

[Anonym bruker]

Hvis du var min venninne så hadde du såret meg allerede! Hvis du har klart å være venninne med henne i 28 uker uten å fortelle at du er gravid, så skjønner jeg ikke helt hva du legger i ordet vennskap...

[Anonym bruker]

Skjønner at dette kom litt feil ut..

Vi er venninner men har ikke sett hverandre på et par år. Dette fordi vi bor i hver vår by. Vi har hatt sporadisk mail/sms kontakt men selv det begynner å bli en stund siden. For å ikke miste kontakten helt har jeg lyst til å foreslå en bursdagsmiddag.

 

Det var ikke meningen å såre enda flere med dette innlegget..

[Anonym bruker]

Jeg ville mailet eller ringt henne først og fortalt det før dere møttes for ordens skyld. Hun syns sikkert det bare er hyggelig. Så kan dere snakke om gleden og spenningen knyttet til barna dere begge skal få.

Det er sårt når venninne etter venninne får barn og man aldri klarer å bli gravid selv. Det er også veldig sårt og vondt i prosessene med assistert befruktning når det ene forsøket etter det andre mislykkes mens meldingene om at andre er gravide tikker inn annenhver uke.

 

Men jeg tror at for de aller aller fleste så er dette helt annerledes når man er godkjent for adopsjon, da vet man jo at man får barn da! Og venninna di er jo på en måte like gravid som deg, hun venter jo å få tildelt et barn når som helst:) Tipper at hun heller vil at du skal være spent og glad på hennes vegne nå, enn at du skal gi uttrykk for at du syns synd på henne.

[Anonym bruker]

Det skal du ikke si for sikkert...

for selvom vi nå har fått barn så stikker det fortsatt litt når jeg ser store mager hører folk fortelle om babyen som sparker osv...

 

Og det er ikke snakk om da at adopterte barn er annenrangs, for mamma blir man uansett.

Men det å ha en inni magen kommer vi jo aldri til å oppleve, så misunnelsen som kommer gjør i allefall meg litt trist.

 

*Aldri vært gravid*

[Anonym bruker]

Til anonym over her, jeg er anonym over deg:)

 

Ja, enig med deg også, det er klart smerten over det man har sørget så mye over ikke forsvinner. Jeg var kanskje litt for svart/hvit, du har sikkert rett i at mange vil fortsette å syns det er er sårt ved flere anledninger. Men jeg tror likevel at dette er noe man lærer seg å leve med på en annen måte når man får egne barn, at det ikke blir så hudløst liksom. Det er jeg mener er at da tror jeg man klarer å glede seg over andre sin lykke over det å få barn - selv om man kanskje aldri vil være helt komfortabel med lange samtaler om graviditet og fødsel. Sikkert lurt å fokusere mest det å leve med barn, i stedet på fødsel og svangerskap - er jo vanlig å snakke om de tingene man har mest felles når man er med venner:)

[Gjest]

Jeg har satt VELDIG stor pris på når venninnene mine har fortalt det personlig til meg. Da har jeg ikke følt meg så annerledes. Så si det så fort som mulig, og på en helt naturlig måte. Spør samtidig hvordan det går for dem, og si at dere kommer til å bli foreldre nesten helt likt, og dere får permisjon samtidig. Dette opplevde jeg som veldig positivt for min del. Vis interesse når hun snakker om prosessen, samtidig som du også prater om hvordan du har det som gravid. Vi ønsker jo å vite litt om det vi også! Nå er jeg i den situasjonen at jeg har en nydelig adoptert gutt, og nå er jeg gravid på egnenhånd. Begge deler er like spennnede for min del. Og begge barna vil bli like verdifulle!

 

Lykke til med møte!