jeg er bare nødt til å spørre *huff så teit*

[Anonym bruker]

lå i natt og tenkte på fødselen ( er førstegangs) og da kom noen ufattelig dumme tanker... ja, når du er 10 cm åpen feks, da er jo alt klart, men det er målene som er på livmortappen... MEN, hva med hullet( utgangen) ?!?

utvider den seg til feks 10 cm og?!?!?

 

 

hihihihi

[Gjest]

Det er da ikke teit å lure på sånt ;-)

 

Nei så vidt jeg har skjønt så er det bare livmorhalsen(?) som avflater seg og utvider seg til 10 cm, som er samme antall ca som babyens hode i diameter, mens resten av sjeden utvider seg så mye som den må etterhvert som barnet kommer nedover på vei ut. Sjeden er jo ekstremt tøyelig og skal tåle dette, men klart, noen ganger revner man jo litt underveis her og der. Dette er ikke nødvendigvis så ille som det høres ut som. Jeg har egentlig ikke kjent selve revningen på mine 3 fødsler, bare mer at det plutselig svir litt ekstra, men det forsvinner liksom litt i alt det andre og man blir jo naturlig litt bedøvet der nede av presset når babyen kommer.

 

Lykke til med fødselen da! Du står foren en vanvittig og omfattende opplevelse :-)

[Anonym bruker]

takk for godt svar =)

jeg må si jeg følte meg veldig dum, når jeg lå og tenkte på det, fordi jeg er jo absolutt ikke kjent med det, og plutselig så kom de tankene også..

 

er 31 uker på vei nå, og må si jeg gruer meg..

 

Så altså det blir bare tøyd, og må strekke seg. Det høres jo forsåvidt helt grusomt ut..hehe ( i forhold til hva jeg først trodde)

 

men er veldig takknemlig for bra svar =) da vet jeg det..hihi

[Gjest]

Prøv å ikke bruke for mye energi på å grue deg, dette går nok helt fint skal du se :-) Noe som hjalp meg litt på de to siste fødslene var å konsentere meg veldig om pusten og prøve å visualisere noe beroligene (bølgeskvulp el) når riene kom, det fungerte faktisk overraskende bra. Også det at å tenke at for hver rie som kom, så var det en mindre igjen. Utdrivningsfasen i fødselen er veldig intens, og ja, det gjør så klart vondt, men det er også den fasen hvor du endelig kan delta aktivt og det er somregel en lettelse (det sier også de fleste andre jeg kjenner) slik at den delen av fødselen ikke nødvendigvis blir så ille likevel. Dessuten vet man at når man er kommet så langt, ja da er man nesten helt i mål! :-)

[Anonym bruker]

gleder meg jo veeldig til å holde jenta mi i armene, men må si at skrekken er stor..

Har jo sagt feks, at jeg ønsker epidural osv, hadde du det? evt hvordan fungerte det for deg?

 

Ønsker liksom lindre smerten, men samtidig ikke DRØYE ting. ( som noen sier epidural gjør.. :/

[Gjest]

Jeg ønsket ikke smertestillende på forhånd fordi jeg ville forsøke uten først. Men på slutten av svangerskpet med førstemann utviklet jeg svk.forgiftning og måtte settes igang og da skulle jeg egentlig ha epidural (vanlig for å holde blodtrykket stabilt), men så ble det plutselig rekordfart på fødselen, og jordmor trodde jeg overdrev så hun fikk sjokk da jeg 40 minutter etter hun kom fant 7 cm åpning på meg. Hun kalte på anistieselegen som kom nesten med en gang og begynte å gjøre seg klar til å sette epiduralen, men 10 min etter de 7 cm hadde jeg full åpning, vannet gikk og ungen var på vei ut, så da ble det ikke tid til noe.

 

Med de to andre barna fant jeg ut at jeg hadde jo klart meg helt fint uten smertelindring med førstemann, så da fødte jeg uten med dem også og er glad for at jeg gjorde det :-) Deilig å ikke ha noen bieffekter, nål som skulle ut igjen etterpå osv.

 

Jeg vil anbefale deg å begynne uten og se hvordan det går, kan godt være du klarer deg mye bedre enn du tror :-)

[Anonym bruker]

takk for gode råd!! =)

 

ja den fødselen gikk jo fort da kan man si..hihihi..

 

Jeg skal prøve uten først, og blir det FOR ille, ja da får jeg gjøre det. Men det er som du sier, jeg ønsker egentlig heller ikke ha noe "i ettertid" . Jeg mener, når fødselen er ferdig osv, så vil jeg ikke sitte med medikamenter osv i kroppen. Vil være 100% der, og prøve ( håpe) på å være litt"oppegående" hehe..

[Anonym bruker]

Jeg syntes det hjalp veldig å konsentrere meg om å telle under riene. Puste og telle. Jeg husker at det alltid toppet seg rundt et bestemt tall og da visste jeg at nå er det på topp og er på vei "ned" igjen. Å visualisere kan også hjelpe. Du finner det som fungere for deg.

Jeg er glad jeg fikk epidural. Det ga meg mulighet til å hente inn litt krefter igjen. Kommer til å takke ja til epidural også neste gang. Jeg opplvde det bare som positivt, men dette bestemmer hver enkelt fødende selv.

Noe annet som hjalp meg var at jeg forberedte meg mentalt ganske lenge i forkant av fødsel. Jeg var på den måten ganske forberedt på hvordan forløpet var og iom at jeg hadde en "normal" fødsel, så hadde denne mentale forberedelsen i forkant hjulpet meg veldig.